Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[muriel]

Jupp. Skikkelig takknemlige bør de være. Det er nok den jeg bør slenge til barnet mitt neste gang h*n gråter fordi noen har spurt om h*n skal finne sine ordenlige foreldre: "Du må ikke gråte, du er jo HELDIG som har fått komme til Norge. Du bør være TAKKNEMLIG, ikke trist". Det hadde sikkert gjort susen ;-)

Det er ikke "heldig" å miste sin magemor, det er dypt tragisk. Man kan kanskje strekke seg så langt at man kaller det hell i uhell. Men aldri om jeg hadde trøstet barnet mitt med at det er heldig som er blitt adoptert.

Både "heldig" og "takknemlig" er sikre vinnere i femiliediskusjoner, spesielt når pubertetshormonene begynner å røre på seg.

*hehe*

[flisa]

Neida, det er du som ikke forstår helt... For ÅRSAKEN til at vi må trøste barna våre er nettopp de holdningene som vi går ut mot - og som dere karakteriserer som hårsåre når vi kritiserer! Mitt barn bærer helt klart preg av å få spørsmål fra lekekompiser som har sett på Tore på sporet. Som lurer på hvem mitt barn sin "ordentlige mor" er. De vet at mitt barn er adoptert. Og de har sett på Tore på sporet at adopterte kan finne sin "ordentlige mor". JEG har ikke noe problem med å snakke om at mitt barn har to mødre. Selvfølgelig har h*n det! Meg - hjertemoren og biologisk mor - magemoren. Jeg er trygg på mitt barns kjærlighet til meg. Og mitt barn er trygg på min kjærlighet. Men plutselig må barnet forholde seg til begrepet "ordentlig mor", og det lenge før barnet er i nærheten av å kunne forstå de store sammenhenger. Jada, vi har snakket masse om at barnet har to mødre. Men vi har ikke rangert disse på noe som helt vis. Barnet har ikke hatt behov for det. Det er et behov skapt av andre, som gjør mitt barn lei, trist og forvirret. Lekekompisene har en ordenlig mor, mens h*n får vite at h*n ikke har det. Hvor vondt tror du det er for en 6-åring? Jeg begriper ikke at det er så vanskelig å forstå at vi ønsker å beskytte barna våre mot disse holdningene! Lag gjerne Tore på sporet-programmer, men da som det han påstår det er - dokumentarer. Som sendes på andre tidspunkt enn sokm familieunderholdning på en lørdagskveld.

Det handler rett og slett ikke om mine følelser, men om mitt barns følelser, og om at barnet mitt skal være glad og lykkelig, ikke trist. Mener du virkelig at jeg skal kunne være en hønemor og trøste når ting er trist, at det er ok. Men at at idet jeg tar til motmæle og forsøker å endre holdninger og påvirke folk slik at de ikke snakker på en måte som gjør mitt barn trist (og gir behov for en hønemor), da er jeg hårsår? Hvor er logikken i det? En hver hønemor vil ønske å fjerne det som er vondt, ikke bare trøste etterpå. Som sagt, jeg er skikkelig stolt av at dere kaller meg hårsår.

Så du tror ikke barnet ditt vil få spørsål om programmet blir sendt på en tirsdag?

Sånn ER jo unger -de spør ikke for å være ondskapsfulle, det er opp til dere som adoptivforeldre å takle gode svar som gjør at barna deres ikke knekkes av det.

Det må vi som har barn med adferdsproblemer, utstående tenner, fete, rødhårete også.

Du må SELVSAGT fortelle klassen om dette. Det handler ikke om Tore Strømøy i det hele tatt. Det er virkeligheten at noen barn ikke var ønsket.

Noen barn vokser opp hos andre slektninger fordi mamma er en "hore" -eller "narkis" eller "gærning" også - barn plukker fort opp slikt, og da er det opp til de trygge omsorgspersonene som bor med barnet å fortelle dem det på en måte som de kan forstå. Det er jo slett ikke sikkert at ordet "magemamma" og "hjertemamma" blir godtatt som forklaring for en 6-åring heller?

De aller fleste foreldre vil oppleve at ens barn blir utsatt for ubehageligheter fra andre - enda så gjerne vi vil skjerme dem.

I minsten sin klasse var det et foreldrepar som første dagen kom og fortalte hele klassen med foreldre om sitt spesielle barn. klart det var litt rart sånn med det samme -men vi slipper alle spørsmålene - barn godtar ting mye lettere enn voksne bare de blir hørt og får et skikkelig svar og ikke bare "eventyr".

[Gjest hønemor2]

Jeg skal ikke uttale meg om gutten, for det ender vel med en laaaaaang tråd som jeg må bruke tid på å svare på )

Jeg nøyer meg med å si at "happy" ikke var det første ordet som falt meg inn da jeg så programmet.

Hvem som ble knust, kan vi altså ikke diskutere. Men jeg kan love deg at du hadde hatt et litt mer nyansert syn på saken hvis det hadde vært DIN førsteklassing som gang på gang kom taus og nedslått hjem fra skolen etter å ha havnet i diskusjon om dette - og som lå våken om kvelden og gruet seg til neste dag.

Nå må du ikke være så hårsår, muriel ;-)

Jeg er så enig! Jeg er selv mor til en 6-åring som grubler fryktelig om dagen, og som har bestilt mor for å fortelle barna i barnehagen at jeg er barnets ordenlige mor. På samme måte som magemamma er det. Alle de tingene som h*n vet så inderlig vel selv, men som h*n er alt for liten til å kunne sette ord på selv. Min 6-åring blir kjempetrist av å snakke om dette. Og søker stadig bekreftelse på at jeg er "ordentlig mor", jeg også. For ungene i gata sier jo at jeg ikke er det, siden h*n ikke har ligget i magen min, og vi ikke likner på hverandre. Sånn er ikke kjekt for en liten unge, som elsker moren sin, å høre!

[flisa]

Men det er da ingen som nekter noen å få svar?! Poenget er at TPS og NRK ikke er måten å gjøre det på.

Hvis det var tabu å snakke om adopsjon for 30 år siden, så fikk ikke jeg det med meg. Tror det var status å adoptere, når jeg ser tilbake på det.

For oss ungene var det som sagt ikke noe tema. Og det hadde ikke noe med fortielse å gjøre, det var grunnet at ingen maste om det. Dokker, lekebiler, sminking og forelskelser var vi opptatt av. Ikke om noen hadde møtt sine biologiske foreldre.

jo for mange ER Tore på sporet svaret!!! Du må innse at noen tenker anderledes enn deg om det.

Jeg har selv vurdert Tore - men jeg tror det er lang kø. Og jeg vil vente til en person er borte først.

[flisa]

Nei, men det er to parter i enhver Tore-historie, og den ene parten har ikke noe valg. Han eller hun kan la være å delta i programmet, men bare det å bli kontaktet kan utløse reaksjoner og tanker hos noen.

I det siste tilfellet, ble det mindreårige adoptivbarnet oppsøkt av biomor. Det strider mot alt jeg vet om adopsjon, og alt jeg vet om Norges lovgivning i forhold til adopsjon. Har et søskenbarn som ble bortadoptert for en del år siden, og reglene har hele tiden vært at biologiske foreldre ikke skal kunne få tilgang til opplysninger om det bortadopterte barnet.

Når det gjelder voksne, så har jeg ikke like sterke meninger, bortsett fra at realityshow ikke akkurat er min favoritt, og jeg synes det er usmakelig å utsette mennesker for noe de ikke har mulighet til å skjønne hva innebærer. Men - det er jo sånn at jeg kjenner meg selv på andre, jeg vet at jeg IKKE ville taklet en slik fremstilling på TV, verken i forhold til adopsjon, samlivsproblemer, eller reality som Robinson for den del....

*Han eller hun kan la være å delta i programmet, men bare det å bli kontaktet kan utløse reaksjoner og tanker hos noen*

da kan du jo like godt anklage Frelsesarmeen - - de gjør akkurat det samme.

[flisa]

"Hadde vi enda bare fått sett Alexander slik."

Det lønner seg nok neppe å vente på.

Men kjære deg, JEg trenger da ikek det. Jeg tror han bare ristet på skuldre etterpå og syns hele greia var teit. Som 17-åringer flest,

Det var jo en meget forstyrret mor. Men hun hadde jo tatt kontakt "åkke som" - hun vil jo ikke godta at han ikke ønsker kontakt.

[flisa]

Ja, det gjør jeg. Jeg har sett på et par av Tore på sporet programmene. Når jeg uttaler meg er det på bakgrunn av de programmene jeg har sett og på bakgrunn av oppfattninger jeg har generelt om adopsjon.

Er ikke det lov?

Gå inn på http://www.nrk.no og velg Nett-tv - der kan du se alle episodene også denne :-)

[flisa]

Da kommer jeg til å be barnet ta opp saken til GRUNDIG overveielse.

Hvis det fremdeles ønsker å gjøre dette, så vil jeg selvfølgelig støtte avgjørelsen - under forutsetning at barnet er fylt 18. Fram til da vil jeg så definitivt sette foten ned.

Men det gjorde ikke disse foreldrene til Alexander - hva sier DET deg???

[flisa]

Jupp. Skikkelig takknemlige bør de være. Det er nok den jeg bør slenge til barnet mitt neste gang h*n gråter fordi noen har spurt om h*n skal finne sine ordenlige foreldre: "Du må ikke gråte, du er jo HELDIG som har fått komme til Norge. Du bør være TAKKNEMLIG, ikke trist". Det hadde sikkert gjort susen ;-)

Det er ikke "heldig" å miste sin magemor, det er dypt tragisk. Man kan kanskje strekke seg så langt at man kaller det hell i uhell. Men aldri om jeg hadde trøstet barnet mitt med at det er heldig som er blitt adoptert.

Så klart barnet har vært heldig - om man kjenner forhistorien. Og det er jo det man må finne ut om SITT barn - så ikke barnet tror at alle er stjålet etc.

Barn godtar å får høre at bilogiske foreldre er døde, ukjente etc. men de godtar jo ikke at man holder det skjult.

Du kan jo ikke akkurat si at det var "synd han måtte bli adoptert".

[flisa]

Jeg skal ikke uttale meg om gutten, for det ender vel med en laaaaaang tråd som jeg må bruke tid på å svare på )

Jeg nøyer meg med å si at "happy" ikke var det første ordet som falt meg inn da jeg så programmet.

Hvem som ble knust, kan vi altså ikke diskutere. Men jeg kan love deg at du hadde hatt et litt mer nyansert syn på saken hvis det hadde vært DIN førsteklassing som gang på gang kom taus og nedslått hjem fra skolen etter å ha havnet i diskusjon om dette - og som lå våken om kvelden og gruet seg til neste dag.

Du vet ikke en dritt om mine unger.

[muriel]

Nå må du ikke være så hårsår, muriel ;-)

Jeg er så enig! Jeg er selv mor til en 6-åring som grubler fryktelig om dagen, og som har bestilt mor for å fortelle barna i barnehagen at jeg er barnets ordenlige mor. På samme måte som magemamma er det. Alle de tingene som h*n vet så inderlig vel selv, men som h*n er alt for liten til å kunne sette ord på selv. Min 6-åring blir kjempetrist av å snakke om dette. Og søker stadig bekreftelse på at jeg er "ordentlig mor", jeg også. For ungene i gata sier jo at jeg ikke er det, siden h*n ikke har ligget i magen min, og vi ikke likner på hverandre. Sånn er ikke kjekt for en liten unge, som elsker moren sin, å høre!

Der var ordet: Trist.

Det er ikke særlig godt å se ungen sin så TRIST. Ranselen til min lille later til å veie femti kilo for tida, så tungt og langsom går h*n.

For meg er det dette diskusjonen handler om. Jeg trenger slett ikke konstruere hypotetiske problemstillinger som hva hvis ungen min vil delta i TPS om ørten år, skulle h*n få velge selv eller ikke? Eller hva hvis noen stjal ungen min og adopterte h*n bort?

Jeg syns bare rett og slett det er både vondt og unødvendig at lille kroppen skal gå rundt og ha det tungt og trist.

Og sant å si - enda mer meningsløst blir det når jeg leser her på DOL og må innse at flertallet later til å mene at jeg er hårsår fordi jeg ikke er villig til å ofre livsgleden til barnet mitt for at de skal kunne fortsette å se et rørende TV-program.

[flisa]

Japp - men de er ikke pakket inn i SMS-konkurranser, teasere i dagevis før de sendes, og en irriterende pianist som trår til med sviskemusikk av verste sort rett før nyhetsoppleseren kommer til høydepunktet i sendingen!

men da slår du av da - om det er det som irriterer deg - - jeg slår av når jeg ser "først & sist"

[muriel]

Men det gjorde ikke disse foreldrene til Alexander - hva sier DET deg???

Det sier meg at de valgte annerledes enn jeg ville gjort. Hverken mer eller mindre.

[flisa]

Der var ordet: Trist.

Det er ikke særlig godt å se ungen sin så TRIST. Ranselen til min lille later til å veie femti kilo for tida, så tungt og langsom går h*n.

For meg er det dette diskusjonen handler om. Jeg trenger slett ikke konstruere hypotetiske problemstillinger som hva hvis ungen min vil delta i TPS om ørten år, skulle h*n få velge selv eller ikke? Eller hva hvis noen stjal ungen min og adopterte h*n bort?

Jeg syns bare rett og slett det er både vondt og unødvendig at lille kroppen skal gå rundt og ha det tungt og trist.

Og sant å si - enda mer meningsløst blir det når jeg leser her på DOL og må innse at flertallet later til å mene at jeg er hårsår fordi jeg ikke er villig til å ofre livsgleden til barnet mitt for at de skal kunne fortsette å se et rørende TV-program.

men herreminhatt om Tore på Sporet har ødelagt ungen din - så syns jeg du skal melde han.

[Katt-ja]

Nei, men det er to parter i enhver Tore-historie, og den ene parten har ikke noe valg. Han eller hun kan la være å delta i programmet, men bare det å bli kontaktet kan utløse reaksjoner og tanker hos noen.

I det siste tilfellet, ble det mindreårige adoptivbarnet oppsøkt av biomor. Det strider mot alt jeg vet om adopsjon, og alt jeg vet om Norges lovgivning i forhold til adopsjon. Har et søskenbarn som ble bortadoptert for en del år siden, og reglene har hele tiden vært at biologiske foreldre ikke skal kunne få tilgang til opplysninger om det bortadopterte barnet.

Når det gjelder voksne, så har jeg ikke like sterke meninger, bortsett fra at realityshow ikke akkurat er min favoritt, og jeg synes det er usmakelig å utsette mennesker for noe de ikke har mulighet til å skjønne hva innebærer. Men - det er jo sånn at jeg kjenner meg selv på andre, jeg vet at jeg IKKE ville taklet en slik fremstilling på TV, verken i forhold til adopsjon, samlivsproblemer, eller reality som Robinson for den del....

I akkurat dette spesielle tilfellet, var det slik at biomor hadde vært på spansk TV og etterlyst barnet, og hadde navn og adresse, så hun ville kontaktet gutten uansett. Det har da kommet fram tydelig mange ganger nå, at det var derfor det ble "omvendt" - at moren tok kontakt med ungen.

[muriel]

Du vet ikke en dritt om mine unger.

Jeg kan ikke se at jeg har påstått at jeg vet noe om barna dine, hverken dritt eller annet, og jeg kan heller ikke se hva det har med saken å gjøre.

[flisa]

Det sier meg at de valgte annerledes enn jeg ville gjort. Hverken mer eller mindre.

NETTOPP og det må være greit at de valgte det, og at de sender det på NRK og at haugevis med folk vil se på det.

Det kan likevel ha vært et dumt valg av disse foreldrene.

[Gjest flere kilder er alltid lurt]

Hun var ikke fratatt barnet - det var til avlasting! - så om du hadde måttet levert ditt barn til avlastning, så hadde du vel ikke hatt noe imot at det ble tatt fra deg, uten at du fikk greie på hva som har skjedd med det?!

Sant?

Det er hennes versjon. Her er en annen:

"Det er riktig at hun først fikk medhold i en lokal domstol, men det var ikke en sak hvor kvinnen krevde omsorgen for barnet tilbake. Hun krevde økonomisk erstatning på grunn av en formell saksbehandlingsfeil ved omsorgsfratakelsen. Kvinnen fikk medhold og ble tilkjent en erstatning, men barnevernet anket dommen inn for en høyere domstol, som omstøtte vedtaket. I denne rettskraftige dommen slås det fast at de formelle feilene som ble begått ikke hadde noen innvirkning på utfallet av omsorgssaken, og erstatningskravet ble avvist.

"

http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=512751

[muriel]

NETTOPP og det må være greit at de valgte det, og at de sender det på NRK og at haugevis med folk vil se på det.

Det kan likevel ha vært et dumt valg av disse foreldrene.

Jeg har da heller ikke gitt meg inn på å diskutere hverken adoptivforeldrenes, sønnens eller biomorens valg her.

Jeg diskuterer journalistikken - og den hører ingen steds hjemme.

[flisa]

Jeg kan ikke se at jeg har påstått at jeg vet noe om barna dine, hverken dritt eller annet, og jeg kan heller ikke se hva det har med saken å gjøre.

JO - du skriver; *Men jeg kan love deg at du hadde hatt et litt mer nyansert syn på saken hvis det hadde vært DIN førsteklassing som gang på gang kom taus og nedslått hjem fra skolen etter å ha havnet i diskusjon om dette - og som lå våken om kvelden og gruet seg til neste dag. *

Du vet INGENTING om mine unger - og jeg mener det jeg mener uansett.

Jeg lager ikke noen "historie" om mine unger på DOL.