Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[flisa]

Tore Strømøy bidrar til at våre unger føler seg mobbet.

Og det illustrerer så sinnsykt godt hvor forskjellig man kan se på ting. Min mann sa i går, etter Standpunkt at Otto Jespersen bidrar til å fjerne fordommer, Tore Strømøy bygger dem opp. DU ønsker Otto Jespersen dit pepperen gror, jeg har sånn ca samme ønske for Strømøy. Kan du si hvem av oss som føler rett her? Eller kan du kanskje forstå at på samme måte som du forakter Otto Jespersen og hans konsept, så finnes det mennesker som ser Tore Strømøy på samme måte?

Jeg sier ikke at du føler feil jeg! Dette er en diskusjonsside -hvor vi kan mene ulikt....

.

[trissie]

Hvorfor skulle Gudim i Adopsjonsforum lyve om hva som har blitt sagt?

Hvorfor griper ikke flere tak i hvordan Tønne blamerte familien mye verre enn noen andre?

Gå litt i egne rekker også.

[Katt-ja]

Nei takk. Jeg lærer barnet mitt respekt, jeg oppdrar ikke en bølle. Mitt barn skal lære å bli trygg på seg selv, uten å rakke ned på andre. Årsaken til at mitt barn nå blir ertet er nettopp det at h*n tar igjen. De ungene som erter synes det er kanonfestlig. Det er dels en lek, men barnet mitt synes altså ikke at det er festlig i lengden, og ønsker nå en stopp på det.

Jeg håper virkelig ikke det er mange som oppdrat ungene til å bli drittsekker.

Tips: Hvis du lærer opp ungen til å si at de andre ungene _sier_ dumme ting ,- og ikke at de _er_ dumme, så kan h*n ikke bli "tatt" for det, i alle fall ;-)

[Gjest hønemor2]

Hvorfor griper ikke flere tak i hvordan Tønne blamerte familien mye verre enn noen andre?

Gå litt i egne rekker også.

Fordi jeg faktisk reagerte mer på at Tore Strømøy får stå fram og si at det går såååå fint med familien, uten å bli avbrutt. Og kanskje fordi jeg har lest noen skikkelig utleverende mail som Tore Strømøy har skrevet i sakens anledning. Og kanskje rett og slett fordi jeg ikke forstår hvorfor det er så grusomt om verden får vite at denne gutten ikke syntes dette var så kjekt likevel. Alvorlig talt - det skal siiiinsykt mye til for å toppe den feilen Nrk gjorde da de laget dette programmet i det hele tatt.

[Gjest hønemor2]

Tips: Hvis du lærer opp ungen til å si at de andre ungene _sier_ dumme ting ,- og ikke at de _er_ dumme, så kan h*n ikke bli "tatt" for det, i alle fall ;-)

Jeg fant ut det, jeg også, men takk for tipset ;-)

[Gjest hønemor2]

Jeg sier ikke at du føler feil jeg! Dette er en diskusjonsside -hvor vi kan mene ulikt....

.

Det er jeg helt enig i. Det blir bare litt rart når du skriver flammende kritikk av et program, og later til å ha så liten forståelse for at noen kan ha samme flammende forakt for et annet, som du tilfeldigvis liker. Men det hadde jo blitt sinsykt kjedelig her inne om vi var enige om alt ;-)

[Gjest neofix]

Nei takk. Jeg lærer barnet mitt respekt, jeg oppdrar ikke en bølle. Mitt barn skal lære å bli trygg på seg selv, uten å rakke ned på andre. Årsaken til at mitt barn nå blir ertet er nettopp det at h*n tar igjen. De ungene som erter synes det er kanonfestlig. Det er dels en lek, men barnet mitt synes altså ikke at det er festlig i lengden, og ønsker nå en stopp på det.

Jeg håper virkelig ikke det er mange som oppdrat ungene til å bli drittsekker.

Nei, du oppdrar ingen bølle. Du oppdrar en hårsår og sutrete pjokk som må ha mamma tilstede for å kunne leke med andre barn uten å bli såret.

Du skal ikke oppdra en bølle, det gjør ikke jeg heller. Jeg oppdrar mitt barn til å forsvare seg og ta igjen, og lære at ord bare er ord.

[Gjest enig i det]

Kanskje du kan rydde opp litt i det innlegget ditt så jeg forstår hva det er du forsøker å si? Jeg har enda til gode å møte en eneste adoptivmor eller -far som forsøker å skjule at ungen er adoptert. Jeg så samme programmet i går, og det var ikke en kjeft som ville skjule for noen at ungene er adoptert. Men det var mange som mente at adoptertes historie ikke er underholdning som alle skal meske seg i. STOR forskjell. Jeg skjuler ikke at mine barn er adotert. Men du får meg aldri til å legge ut om deres bakgrunnshistorie av den grunn. Like lite som om jeg forventer å få detaljer fra din fødsel. Ei venninne av meg var skikkelig irritert fordi de var innkalt til jordmorsamtale etter fødselen, og det ble forventet at de skulle fortelle om fødselen i plenum. Hun syntes det var veldig ubehagelige - det var jo mange fremmede mennesker. Var hun hårsår? Å ikke ville utlevere private detaljer har ikke noe med å være hårsår å gjøre. Å ikke ville fortelle hvorfor barnet forlatt er ikke det samme som å fortrenge at det er adoptert. Det er ikke hårsårhet, det er respekt!

Alle mine venninner som har født forteller da rimelig detaljert om fødselen. Skulle en venninne som har adoptert ikke kunne fortelle om bakgrunnen til sin unge? Det blir for sært og hårsårt. Hva er så hemmelig med slikt?

[flisa]

Det er jeg helt enig i. Det blir bare litt rart når du skriver flammende kritikk av et program, og later til å ha så liten forståelse for at noen kan ha samme flammende forakt for et annet, som du tilfeldigvis liker. Men det hadde jo blitt sinsykt kjedelig her inne om vi var enige om alt ;-)

nemlig DET er vi i alle fall enig om - det "treffer ulike strenger" hos oss bare.

Deilig å kjenne man lever,

Og uansett - engasjerte folk er spennende - og sikkert bedre mødre også! hihi

[Gjest hønemor2]

nemlig DET er vi i alle fall enig om - det "treffer ulike strenger" hos oss bare.

Deilig å kjenne man lever,

Og uansett - engasjerte folk er spennende - og sikkert bedre mødre også! hihi

Ja jeg er helt sikker på at engasjerte mødre er bedre mødre. Har hørt at jo mer hårsår, jo bedre ;-)

[Gjest tidligere '!-o-!']

*Så da er det kanskje ikke så rart at det virker som om det er adopterte barn som skal skjermes? Ikke gjør deg dum.*

jeg gjør meg ikke dum - men jeg fikk høre i denne tråden at jeg ikke kunne vite hvordan det var med en 6-åring som ditt og datt - og JO det vet jeg mye om.

"jeg gjør meg ikke dum - men jeg fikk høre i denne tråden at jeg ikke kunne vite hvordan det var med en 6-åring som ditt og datt - og JO det vet jeg mye om."

Du er nok bare for hårsår skal du se.

[Logitechmusa]

Alle mine venninner som har født forteller da rimelig detaljert om fødselen. Skulle en venninne som har adoptert ikke kunne fortelle om bakgrunnen til sin unge? Det blir for sært og hårsårt. Hva er så hemmelig med slikt?

"Skulle en venninne som har adoptert ikke kunne fortelle om bakgrunnen til sin unge? Det blir for sært og hårsårt. Hva er så hemmelig med slikt?"

Jeg regner med at du snakker mot bedre vitende når du sammenligner detaljer rundt en fødsel med detaljer rundt et adoptert barn. Det kan overhodet ikke sammenlignes!

For det første; Alle adoptivbarn bærer på en eller annen tragisk historie som fører til adopsjon. Det kan være en mindreårig jente som har blitt gravid fordi hun har blitt misbrukt av arbeidsgiver, det kan være at moren er prostituert og lever et liv der det er umulig å ta seg av et barn, det kan være voldtekt av en eller flere der far er ukjent, barnet kan være mishandlet eller misbrukt og fratatt foreldrene, barnet kan være forlatt av foreldrene (hittebarn), eller foreldrene er rett og slett så fattige at den som adopteres bort er det ene barnet for mye som de ikke kan ta seg av selv. Eller historien til barnet kan være en sum av flere av disse punktene.

Dette er barnets svært private historie, og man må nesten være dum om man ikke skjønner at dette er noe barnet selv må få kjennskap til før eventuelt omverdenen får vite det. Og det må være barnet selv som ønsker å formidle sin historie, såpass bør de stole på at foreldrene verner om deres integritet. Dette er ikke noe hverken venner, familie eller naboer trenger vite noe om. Hva er grunnen til at du mener adoptivforeldrene bør dele denne historien med deg?

Vi har nettopp på TV vært vitne til at en mor som ble fratatt barnet sitt i en barnevernsak ukritisk og udokumentert har fått hevde at hennes barn ble stjålet fra henne og adoptert bort gjennom et barnevern som selger barn og endog selger barn til annet enn adopsjon for å bruke organene deres i det illegale markedet. Det er helst dette mange reagerer på, hvor ukritisk journalistikk TPS viser seg å være. Som en som har jobbet mye med adopterte og kjenner mange adopsjonshistorier har jeg endelig sett hvor slett arbeid som kan gjøres i mange av de tårevåte historiene, *og* ikke minst mot en mindreårig gutt som gjennom en journalists Vær varsom-plakat har krav på vern mot slik eksponering.

[Logitechmusa]

For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål

Slike spørsmål vil barnet få uansett! Det er vel dette du bør forberede barnet på ?

Hva er det som gjør at folk føler de har en større rett til å grave i adoptivbarns liv enn å spørre en tjukk unge om hvorfor vedkommende er tjukk?

[muriel]

Vi kan jo like godt ta det her:

1. Har du barn (ja, egne og andre)

2. Er noen av disse adoptert? (nei, hvorfor nevner du ikke andre ting? - fosterbarn, utviklingshemmet, adferdsproblemer, tykke, tynne, bleke, små, etc. etc. )

3. Er noen av disse i skolealder? (ja, og/eller har vært)

4. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å stå alene mot en mengde? (ja - og/eller har vært)

5. Er noen av disse i en alder der det kan være vanskelig for dem å argumentere foran en mengde? (ja- VELDIG)

6. Hvis du har barn, og noen av disse fyller noen av ovenstående kriterier, eller du kan forestilledeg at du har barn i en/flere av de nevnte kategoriene, hadde du da blitt glad hvis

barnet ikke fikk sove om kvelden fordi det opplevde stadioge konfrontasjoner i forhold til utseende, opprinnelse, familie e.l? (nei)

7. Hadde du blitt glad dersom (det tenkte) barnet ditt stadig hadde måttet forsvare det faktum at barnet regnet deg som sin ordentlige forelder? (nei, men jeg hadde forstått hvorfor de lurte)

8. Hadde du syntes det var koselig dersom noen av kameratene stadig fortalte barnet at foreldrene til barnet var døde eller at barnet var kidnappet og plassert hos deg? (nei, men jeg hadde forstått hvorfor -og hadde derfor tatt det opp i klassen)

9. Hadde du ment at såpass måtte barnet tåle den dagen du forsto at årsaken til at barnet hadde begynt å grue seg til å gå på skolen, var at det opplevde noen av de her nevnte situasjonene? (nei, vi snakker om sånne ting - og vi gjør noe med det.)

10. Dersom du mot formodning IKKE hadde syntes at dette var i sin skjønneste orden, ville du prøvd å gjøre noe med det? (ja, selvsagt)

11. Ville du (dersom "ja" på forrige) prøvd å holde deg til saken, dvs. hvis barnets biologiske opphav var det som førte til stadige konfrontasjoner, prøve å unngå å trekke inn rødt hår og fortenner og slikt i diskusjonen? (nei, det kan også handle om "horemammaer, narkomammaer, gærne pappaer etc.)

12. Hvis noen stilte deg et HYPOTETISK spørsmål om dine HYPOTETISKE barn i en eventuell diskusjon, ville du sett forskjellen på at vedkommende prøver å få deg til å forstå at det handler om å ta vare på barna sine, ikke å demonstrere hvor mye vedkommende vet om barna dine? (nei, jeg tror mange foreldre sliter med tilsvarende paralelle ting og hadde aldri trodd at mitt ståested var enstående - noe som BARE folk som hadde det AKKURAT som meg kunne forstå)

og jeg hadde ALDRI gitt et tv-program skylden

"hvorfor nevner du ikke andre ting? - fosterbarn, utviklingshemmet, adferdsproblemer, tykke, tynne, bleke, små, etc. etc. )"

- Fordi denne tråden ikke handler om barn som er fosterbarn, utviklingshemmet, adferdsproblemer, tykke, tynne, bleke, små, etc. etc. Den handler om sånn i all hovedsak om adopterte, og da mister jeg fokus aldri så lite dersom jeg skal blande inn alle mulige andre kategorier.

[muriel]

Og alt dette skal Tore på Sporet ta på seg skylden for.. Makan

Tore er en slu liten jævel som må brenne evig, skjønner du vel.

*mumle*

[muriel]

"jeg gjør meg ikke dum - men jeg fikk høre i denne tråden at jeg ikke kunne vite hvordan det var med en 6-åring som ditt og datt - og JO det vet jeg mye om."

Du er nok bare for hårsår skal du se.

*knis*

[Gjest enig i det]

"Skulle en venninne som har adoptert ikke kunne fortelle om bakgrunnen til sin unge? Det blir for sært og hårsårt. Hva er så hemmelig med slikt?"

Jeg regner med at du snakker mot bedre vitende når du sammenligner detaljer rundt en fødsel med detaljer rundt et adoptert barn. Det kan overhodet ikke sammenlignes!

For det første; Alle adoptivbarn bærer på en eller annen tragisk historie som fører til adopsjon. Det kan være en mindreårig jente som har blitt gravid fordi hun har blitt misbrukt av arbeidsgiver, det kan være at moren er prostituert og lever et liv der det er umulig å ta seg av et barn, det kan være voldtekt av en eller flere der far er ukjent, barnet kan være mishandlet eller misbrukt og fratatt foreldrene, barnet kan være forlatt av foreldrene (hittebarn), eller foreldrene er rett og slett så fattige at den som adopteres bort er det ene barnet for mye som de ikke kan ta seg av selv. Eller historien til barnet kan være en sum av flere av disse punktene.

Dette er barnets svært private historie, og man må nesten være dum om man ikke skjønner at dette er noe barnet selv må få kjennskap til før eventuelt omverdenen får vite det. Og det må være barnet selv som ønsker å formidle sin historie, såpass bør de stole på at foreldrene verner om deres integritet. Dette er ikke noe hverken venner, familie eller naboer trenger vite noe om. Hva er grunnen til at du mener adoptivforeldrene bør dele denne historien med deg?

Vi har nettopp på TV vært vitne til at en mor som ble fratatt barnet sitt i en barnevernsak ukritisk og udokumentert har fått hevde at hennes barn ble stjålet fra henne og adoptert bort gjennom et barnevern som selger barn og endog selger barn til annet enn adopsjon for å bruke organene deres i det illegale markedet. Det er helst dette mange reagerer på, hvor ukritisk journalistikk TPS viser seg å være. Som en som har jobbet mye med adopterte og kjenner mange adopsjonshistorier har jeg endelig sett hvor slett arbeid som kan gjøres i mange av de tårevåte historiene, *og* ikke minst mot en mindreårig gutt som gjennom en journalists Vær varsom-plakat har krav på vern mot slik eksponering.

Ta vekk skylappene dine før du uttaler deg. Selvsagt skjer det masse stygt innen adoptiv-miljøet, naivt å tro noe annet. Hva er galt med å sette lys på det? Redd tilgangen til barn skal bli dårligere?

Man trenger da ikke vite alle detaljer om barnet, men noen sære adoptivforeldre mener jo at det å spørre HVOR ungen er fra til og med er skikkelig overtramp. Det er da helt naturlig å lure på å ikke noe en skal skjule.

[Gjest spandex]

men herreminhatt om Tore på Sporet har ødelagt ungen din - så syns jeg du skal melde han.

Man kommer sikkert like langt med det som de som gikk mot TV2 (mener jeg det var) for noen år siden. de sendte en dokumentar om barneporno, og viste mange kjekke fotografiske eksempler.

Det ble et visst oppstyr, både pga. at enkelte av bildene visstnok var identifiserbare, samt en prisipiell diskusjon om hvorvidt det var nødvendig å vise disse bildene for at folk skulle forstå hva det handlet om.

Problemet var bare at det ble godtatt, pga at en drøy halvdel av debattantene var så tjukke i hodet at de ikke forsto hva "sex med barn" innebærer - eller fordi det egentlig var litt OK å sitte trygt og legitimt der i sofakroken og grøsse over den grusomme verden.

[Logitechmusa]

Ta vekk skylappene dine før du uttaler deg. Selvsagt skjer det masse stygt innen adoptiv-miljøet, naivt å tro noe annet. Hva er galt med å sette lys på det? Redd tilgangen til barn skal bli dårligere?

Man trenger da ikke vite alle detaljer om barnet, men noen sære adoptivforeldre mener jo at det å spørre HVOR ungen er fra til og med er skikkelig overtramp. Det er da helt naturlig å lure på å ikke noe en skal skjule.

Klart man skal sette søkelyset på det gale aom eventuelt skjer innen adopsjon, men man skal ikke sette søkelyset på det ved å blottlegge enkeltindivider. Og du må gjerne påstå jeg har skylapper, men i så fall er det neppe andre enn deg som ser dem.

[Goliath]

Ingen snakker om å nekte noen å finne noe. Bare måten det blir gjort på. Det kan komme uten ytre påvirkning, og ikke skje gjennom et "lykke-program" på NRK.

Når ungene har tatt beslutningen om å finne opphav, blir virkeligheten aldri den samme. Uansett utfall. Det krever ballast å takle store endringer i livet. Hva er galt med å la temaet ligge til barnet evt. finner det ut av seg selv? Og da forhåpentligvis er mer modent enn per dags dato.

Og å insinuere at adoptivforeldre er sjalu på biologiske foreldre, eller at den negative holdningen til enkelte ting ved dette programmet skyldes angst for å miste ungene, det er søkt. Og frekt. Adopterer du, har du tenkt over dette lenge før du fikk barn. Og de vet selvsagt at foreningen kan stille med bistand i tilfelle man trenger.

Som jeg har forstått av å lese her inne, er foreldre opptatt av stedet barnet kommer fra, kultur, forhistorie for adopsjonen o.s.v. Det er absolutt ikke noe de prøver å gjemme og glemme, selv om det sannsynligvis ikke vil bety noe i hverdagen de skal ha med barnet.

Jeg forstår (tror jeg) hva det er du mener, men ser faktisk ikke problemet i den grad du gjør.

Ei heller har jeg tenkt tanken rundt det du tror jeg insinuerer - før jeg leser hva du skriver.

Så jeg forstår godt hva de mener de som påstår at det finnes mange hårsåre personer rundt dette temaet - med forholdsvis forutinntatte tanker om hva andre måtte mene...

Det jeg mente med "vikarierende" argumenter, var de som ikke ønsker å finne sine biologiske foreldre (av alle ulike mulige årsaker), og de foreldre som ikke ønsker å bli funnet - og intet annet.