Standpunkt på nrk i kveld. Ang adopsjon.

[Gjest sandex]

Tore er en slu liten jævel som må brenne evig, skjønner du vel.

*mumle*

hehe

[morsan]

For det første: ColOmbia. Columbia er en stat i USA.... For det andre så tror jeg kanskje du skal sette deg pittelittegranne mer inn i adopsjon fra ColOmbia før du uttaler deg mer om hva man kan og ikke kan vite og stole på i disse sakene.

"Columbia er en stat i USA.... "

psst... det er ikke det altså! ;-) de eneste statene som begyner på C i USA er California, Colorado og Connecticut! Og så kan du eventuelt telle med Norsth og South Carolina om du vil! :-)

[Gjest hønemor2]

"Columbia er en stat i USA.... "

psst... det er ikke det altså! ;-) de eneste statene som begyner på C i USA er California, Colorado og Connecticut! Og så kan du eventuelt telle med Norsth og South Carolina om du vil! :-)

*rødme* ;-)

[morsan]

*rødme* ;-)

Sånn kan det gå! *S*

Forøvrig en interessant tråd, og sånn sett var det aldri så lite teit at min eneste kommentar var rettet til akkurat dette.... ;-)

[Gjest hønemor2]

Det er da nettopp det å ikke ville snakke om at barnet som er å være hårsår. Går du og forteller om det så er det ikke å være hårsår. Rydd litt opp i betegnelsene dine. De hårsåre prøver å fortrenge at ungene er adoptert, de ikke hårsåre prøver ikke å skjule at de er adoptert.

Så hårsår-begrepet er direkte knyttet til adopsjon da? Hårsåre mennesker er mennesker som prøver å fortrenge at ungen er adoptert? Og jeg har nettopp her fått kjeft av andre for å være hårsår fordi jeg vil ta opp problemer knyttet til at barnet mitt er adoptert. Nå må dere nesten se til å komme til enighet her! Eller er det rett og slett bare slik at vi adoptivforeldre er hårsåre uansett hva vi gjør og ikke gjør....?

[Gjest hønemor2]

Sånn kan det gå! *S*

Forøvrig en interessant tråd, og sånn sett var det aldri så lite teit at min eneste kommentar var rettet til akkurat dette.... ;-)

Jeg mener nå uansett at Columbia burde være en stat i USA, det høres definitivt ut som om det skulle være det!Kanskje jeg kan starte en underskriftskampanje for det? ;-)

[Gjest M.Angelica]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

"Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. "

Men er det så rart at barn spør da? De lurer på det meste og er ikke redd for å spørre. Er vel ikke rart at de er litt nysgjerrige på temaet adopsjon.

[morsan]

Jeg mener nå uansett at Columbia burde være en stat i USA, det høres definitivt ut som om det skulle være det!Kanskje jeg kan starte en underskriftskampanje for det? ;-)

Du kunne sikkert ha fått George Bush til å skrive under på en erklæring om at dette var en stat! ;-)

[flisa]

"hvorfor nevner du ikke andre ting? - fosterbarn, utviklingshemmet, adferdsproblemer, tykke, tynne, bleke, små, etc. etc. )"

- Fordi denne tråden ikke handler om barn som er fosterbarn, utviklingshemmet, adferdsproblemer, tykke, tynne, bleke, små, etc. etc. Den handler om sånn i all hovedsak om adopterte, og da mister jeg fokus aldri så lite dersom jeg skal blande inn alle mulige andre kategorier.

Jeg skriver det fordi jeg er i stand til å sette meg inn i hva en mor til en adoptert lei seg liten kar på 6 føler. Sikkert det samme som en lei seg liten kar som bor i fosterhjem, eller har feil kropp, hår, foreldre, klær.

Det er foreldrenes oppgave å gjøre noe med sånt - men vi kan aldri beskytte dem mot alt -enda vi så gjern vil.

Det var det jeg ville ha frem.

[flisa]

"jeg gjør meg ikke dum - men jeg fikk høre i denne tråden at jeg ikke kunne vite hvordan det var med en 6-åring som ditt og datt - og JO det vet jeg mye om."

Du er nok bare for hårsår skal du se.

hehe, sikkert

Vi er i alle fall engasjerte når det gjelder ungene våre, alle samme!

[Gjest hønemamma2]

Nei, du oppdrar ingen bølle. Du oppdrar en hårsår og sutrete pjokk som må ha mamma tilstede for å kunne leke med andre barn uten å bli såret.

Du skal ikke oppdra en bølle, det gjør ikke jeg heller. Jeg oppdrar mitt barn til å forsvare seg og ta igjen, og lære at ord bare er ord.

Viser hvor mye du vet om meg og mine barn. Nei, jeg oppdrar ingen hårsår og sutrete pjokk. Jeg oppdrar en unge som lærer seg å snu ruggen til de som sier dumme ting, og til å forstå at ikke alt folk sier er sant. Jeg oppdrar en unge med respekt for andre mennesker, en som ikke slenger dritt for å hevde seg. Og jeg oppdrar en unge som er i stand til å si i fra når nok er nok. Som ikke finner seg i å bli tråkket på. En unge som klarer seg godt på egenhånd, men som innser at av og til trenger man hjelp av andre.

Hvordan mener du at jeg skal kunne lære barna mine forsksjellen på rett og galt, om jeg samtidig ber dem gjøre det som er galt? "Det er stygt å stjele, men andre gjør det, så gjør det du og"? "Det er galt å slå, men om andre slår deg, så slå tilbake"?. "Det er like fint å være brun som hvit, om noen sier at du er stygg og brun, så si til dem at de er stygge og hvite"? Snakk om inkonsekvent oppdragelse! Vet ikke hva slags barnehage dine unger går i, men i vår barnehage lærer de faktisk at de ikke skal akseptere dritt og si i fra til de voksne om erting.

Du lærer kanskje dine unger at ord bare er ord, men der tar du skammelig feil. Ord er er makt, har du makt over ordene har du makt over mennesker. Og du får ikke makt over ordene ved å være en apekatt som kopierer andres tullete utsagn!

Det er fullstendig feil at unger som ikke går inn i en hver verbal slåsskamp blir sutrete tapere. Faktisk er det ingenting som er så effektivt mot erting som å snu og gå. Tar man igjen på den måten som du sier så blir det jo straks mye mer interessant å erte denne personen. Dessuten er det fullstendig feilstlått å lære unger at de aldri skal klage, aldri skal si i fra. Man skal si i fra når ting blir for tungt. Og det er da vi voksne skal tre støttende til.

Ungene dine lærer aldri konfliktløsning, men du lærer dem en veldig fin måte fyre opp under konflikter. Du lærer dem heller ikke noe som helst om respekt for andre mennesker, og du lærer dem at det er helt ok å erte andre - de kan jo bare ta igjen med samme mynt. Sa du at du ikke oppdrar bøller? Det høres vitterlig ut som om du gjør det for meg.

[Gjest tidligere '!-o-!']

hehe, sikkert

Vi er i alle fall engasjerte når det gjelder ungene våre, alle samme!

Ja, det skal være sikkert. :-)

Virker bare som om enkelte blir stemplet som hårsåre når de engasjerer seg i barnas ve og vel. Rart at det skal være så greit å være hylekor og stemple adoptivforeldre. (Og nå sikter jeg ikke til deg, altså!)

[flisa]

Ja, det skal være sikkert. :-)

Virker bare som om enkelte blir stemplet som hårsåre når de engasjerer seg i barnas ve og vel. Rart at det skal være så greit å være hylekor og stemple adoptivforeldre. (Og nå sikter jeg ikke til deg, altså!)

Når noen av dem tror at de som IKKE har adoptert barn ikke kan forstå hvordan det kan være - så blir jeg provosert ja

og innrømmer det gjerne.

Men det er godt å blåse ut litt her.

[Gjest hønemor2]

"Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. "

Men er det så rart at barn spør da? De lurer på det meste og er ikke redd for å spørre. Er vel ikke rart at de er litt nysgjerrige på temaet adopsjon.

Neida, det skader ikke at unger er nysgjerrige. Det har de alltid vært. Men når barnet synes det er nok spørsmål og for vanskelige spørsmål, og ber om hjelp, ja da trår man til og hjelper til med å svare på spørsmål. Det handler ikke om at jeg skal være en sint mor som tropper opp i barnehagen og kjefter og sier "slutt og spør". Det handler om at jeg forklarer og spør ungene hva de lurer på. Og så kan jeg svare på alle spørsmålene om hvorfor jeg ikke har hatt baby i magen, om hvorfor barnet vårt ikke kunne bo hos sin "ordentlige mor", om hvorfor vi ikke likner på hverandre, osv, osv. Jeg har hatt kjempetrivelige samtaler med venner av barnet mitt om adopsjon. Og barnet mitt har et veldig naturlig forhold til det. Men plutselig virker det som om det har toppet seg og blitt for mye. Det er ikke alt det er like lett for en 6-åring å sette ord på.

[Gjest hønemor2]

Du kunne sikkert ha fått George Bush til å skrive under på en erklæring om at dette var en stat! ;-)

Det tror jeg du har helt rett i at jeg kunne fått til ;-)

[Gjest hønemor2]

Når noen av dem tror at de som IKKE har adoptert barn ikke kan forstå hvordan det kan være - så blir jeg provosert ja

og innrømmer det gjerne.

Men det er godt å blåse ut litt her.

Ja men det er jo ikke så rart at vi lurer på om folk forstår (og jeg sikter ikke nødvendigvis til deg nå) når våre bekymringer for triste unger blir møtt med "dere er bare hårsåre". Og man får skikkelig lyst til å rive håret av seg når man i det ene øyeblikket blir beskyldt for å være hårsår fordi man IKKE vil snakke om at barnet er adoptert. For så å bli møtt med at man er hårsåre fordi man tar opp problemer ungen opplever knyttet til det å være adoptert.

Damed if you don't and damed if you do..... det er jammen ikke lett å være fugl i dag! Men rent bortsett fra det har du veldig rett i at vi alle blir ganske så engasjerte når det gjelder våre ungers ve og vel. Enten de kom til oss på den ene eller den andre måten. Og det hadde vært pokker så kjedelig her om vi alle hadde vært enige og klappet hverandre kameratslig på skuldrene. Tråder som dette gir dol liv :-)

[Gjest dolivar]

Så hårsår-begrepet er direkte knyttet til adopsjon da? Hårsåre mennesker er mennesker som prøver å fortrenge at ungen er adoptert? Og jeg har nettopp her fått kjeft av andre for å være hårsår fordi jeg vil ta opp problemer knyttet til at barnet mitt er adoptert. Nå må dere nesten se til å komme til enighet her! Eller er det rett og slett bare slik at vi adoptivforeldre er hårsåre uansett hva vi gjør og ikke gjør....?

Hvor var Columbia, nei Colombia var det vel sa du?

Hvilken stat i USA?

Jeg venter spent, for nå har det gått opp for meg at jeg ikke fulgte godt nok med i geografitimene.

[flisa]

Ja men det er jo ikke så rart at vi lurer på om folk forstår (og jeg sikter ikke nødvendigvis til deg nå) når våre bekymringer for triste unger blir møtt med "dere er bare hårsåre". Og man får skikkelig lyst til å rive håret av seg når man i det ene øyeblikket blir beskyldt for å være hårsår fordi man IKKE vil snakke om at barnet er adoptert. For så å bli møtt med at man er hårsåre fordi man tar opp problemer ungen opplever knyttet til det å være adoptert.

Damed if you don't and damed if you do..... det er jammen ikke lett å være fugl i dag! Men rent bortsett fra det har du veldig rett i at vi alle blir ganske så engasjerte når det gjelder våre ungers ve og vel. Enten de kom til oss på den ene eller den andre måten. Og det hadde vært pokker så kjedelig her om vi alle hadde vært enige og klappet hverandre kameratslig på skuldrene. Tråder som dette gir dol liv :-)

Ja -og jeg er helt sikker på at samtalen hadde fortonet seg anderledes rundt kjøkkenbordet :-)

[Gjest Er den en er...]

Etter å ha lest hva enkelte her inne definerer som hårsår så må jeg bare si at jeg her etter kommer til å ta det som en hedersbetegnelse om noen kaller meg det. Jeg er rett og slett stolt over å være en hårsår mor! Og jeg lover på tro og ære å være like hårsår i framtiden også. Barnet mitt ba senest i da om jeg ikke kunne komme og snakke i barnehagen om adopsjon og det å være brun. For h*n er lei av å stadig måtte svare på vanskelige spørsmål. Jeg forstår jo at enkelte her inne mener at jeg bare burde føyset barnet vekk og bedt det om å ha litt ryggrad eller noe sånn, men jeg er jammen glad for at jeg er så hårsår at jeg tar barnet mitt alvorlig.

Jeg kommer også til å fortsette med å trøste barnet mitt når det gråter og er lei seg. Og jeg kommer til å fortsette å kjempe mot de fordommene h*n møter. Så kan dere kalle meg hårsår så mye dere vil - jeg er som sagt stolt av å være det ;-)

Jeg har lest en del av innleggene her inne, og ser at det er flere ulike syn på det med å ta kontakt med biofamilier.

Jet er selv sammen med en som er adoptert. Han sier han overhode ikke har interesse av å møte noen biofamilie. Han sier at mamma og pappa er de som har tatt på seg oppgaven å være mamma og pappa.

Vi har barn som vet at det finnes en genetisk forbindelse i et annet land. Men de har sine besteforeldre, og den plassen kunne ingen andre tatt fra dem.

Fotsett med å være en god mamma:) Det å ha et godt hjem, og mennesker som bryr seg om deg, er det som gjør en hel.

Jeg har ofte lurt på hvorfor ikke mannen min er nyskjerrig på opphavet sitt. Men når jeg tenker litt lenger, så er det jo grunner for at barn blir adoptert vekk. Da tenker jeg at de aller fleste har fått mye større mulighet til et bedre liv her i landet.

[Logitechmusa]

Som jeg har skrevet flere ganger tidligere, så kan man selvføølgelig stole på rettsdokumenter fra et mafia-styrt Colombia !

Du kan gjerne gjenta dette til det kjedsommelige, men har du noe som helst hold for å si at barnevernet i Colombia er mafiastyrt? Tvert imot blir det hevdet at det er et svært velfungerende barnevern.