Hvordan kommunisere?

[hesu]

Mannen min har nylig fått diagnosen paranoid psykose. Har forstått et års tid at ting var veldig feil, og det blir bare verre. Kan se ut som om en slags arbeidskonflikt utløste dette ifjor, så var det en lang periode hvor jeg trodde alt var bra og tilbakelagt, men de siste månedene er han blitt gradvis dårligere. I fjor var det 'oss mot verden', nå er jeg blitt fiende også og blir nesten daglig beskyldt for å være utro, stjele, udugelig på alle måter, alle vet jeg er gal.. så etter en hvileperiode er han plutselig glad i meg igjen. Jeg grubler mye selv på hva som gjør at det nå er meg raseriet rettes mot. Nå er det slik at uansett hva jeg sier og gjør så brukes det mot meg, og som bevis på at det er mitt hode det er noe galt med, men likevel skal visst ikke jeg få motta noen behandling.

Jeg vet jo det er sykdommen som snakker og ikke ham, men dette begynner å gjøre meg syk også nå. I det siste har jeg dratt ham til lege og psykiater under gråt og trusler, men han er lite villig til å kommunisere, skal stort sett bare anmelde dem og kaste meg ut. Medisinen tar han ikke alltid.

En nær slektning av ham har liknende oppførsel og sikkert liknende diagnose, dette vet han godt men slektningen er nå en av de få rasjonelle i min manns verden.

Slik det er nå vet jeg aldri hva jeg kommer hjem til, likegyldighet, beskyldninger, raseri eller godt humør. Han takler dårlig å være sykmeldt, men er ikke klar for arbeid. Blir nok mye tid på internett og til sengs.

Hvordan kan jeg best forholde meg til ham? Jatte med og få i ham medisin sier psykiateren, hvor lett er det!

Er det noen der ute som har vært der selv, som pårørende eller som psyk, som har noen råd?

Er det noe poeng i å forsøke å informere ham om sykdommen? En sjelden gang innrømmer han at ting ikke er bra og at han prøver å finne tilbake til seg selv.

Det gjør sikkert ikke saken bedre at jeg er endel borte hjemmefra.

Hvordan kan jeg risikere at dette ender hvis han ikke lar seg behandle?

Hjelp!

[Solia]

Det er en vanskelig situasjon du beskriver. Dersom mannen din ikke tar medisinene sine, kan du jo snakke med legen om hvorvidt det finnes depot-medisiner av den typen han bruker. Dvs medisiner han kan få per sprøyte, og som ligger i kroppen i en lengre periode. Kommunikasjon er også vanskelig med en som mistror, men det beste rådet er kanskje å svare ham på alle anklager uten selv å bli sint. Forklar dine intensjoner, hva du har tenkt når du gjorde hva du gjorde. Om du kan få ham med på å tenke omkring eksempelvis utroskap, så kan det i noen tilfeller hjelpe; "Når skulle jeg kunne gjort det? Når skulle jeg fått tid til det? Hvorfor skulle jeg gjøre det når jeg er glad i deg?" etc. Dvs prøve å få ham med på en mer logisk tankegang.

Mvh

[frosken]

Dersom han ikke tar de medikamentene som er forskrevet, og ikke viser tegn til bedring, så bør vel en tvangsinnleggelse vurderes?