Tung depresjon, medisinering med B-preparater.

[Gjest tanketungt]

Jeg er dypt deprimert og har det veldig tungt for tiden. Venter på innleggelse og på ect-behandling.

Jeg hår det uutholdelig vondt (når jeg ikke spiser piller) og får foreskrevet mye B-preparater. Går rundt i en evigvarende pilledøs. Alternativet er jo å ha det veldig vondt psyikisk.

(Jeg bruker også Lithionit og Lamictal)

Men så er jeg usikker på om det er rett å "dope" bort følelser på "narkotika".

Jeg tenker at apatien depresjonen medfører forsterkes av disse medisinene. Det gjør det lettere å la være å gjøre andre tiltak som hjelper på depresjon.

Jeg får veldig tett oppfølging. Har samtale med psytkiater to ganger i uken og har muligheter for hjelp to ganger i uken fra andre instanser.

Jeg føler jeg at hjelpeapparatet er veldig redd for at det skal skje meg noe. Har ett selvmordsforsøk bak meg like etter en tung depresjon, men det er to år siden. Men jeg har ikke tenkt å ta livet av meg, det har jeg lovt meg selv. Jeg har ett par besteforeldre som ga flere år av sitt veldig voksne liv (når de var i 60 årene) for å ta seg av meg. Nå er de veldig gamle, og jeg kan ikke gjøre dette mot dem. Det går bare ikke.

Jeg føler at alt blir feil. Jeg føler at psykehuset springer etter meg for å tilby meg hjelp på alle kanter. Og jeg føler det invaderende. Samtidig er jeg sikker på at dersom de ikke hadde tilbudt massiv hjelp så hadde jeg følt meg forlatt.

Uff da, syt og klag

[Gjest Boomerang]

Fint at du får hjelp,virker veldig bra det der,syns du skal ta imot hjelpen du får.

Og du,det er lov å syte og klage av og til...=)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I en kort, kritisk periode i påvente av ECT kan det ikke være galt å gi benzo for å dempe den verste smerten.

Det er nettopp slikt bruk en har benzo til.

Noe annet hadde det vært om en så for seg dette som en varig løsning.