Bipolar lidelse

[Aramir]

Kan bipolar lidelse forsvinne av seg selv? Kan lidelsen brenne ut med alderen? Kan det at symptomene blir mer intense og skremmende være tegn på siste krampetrekning før spetakkelet forsvinner for godt? Og hvis det er sånn; hvor lenge kan krampetrekningen pågå?

Hvis man tar lithium eller annet stemningsstabiliserende i f.eks ett år, vil hjernen da kunne lære seg trikset? Jeg mener, kan man så slutte og satse på at hjernen har lært seg en annen måte å fungere på?

[Gjest Hei. Dessverre.]

nei dessverre, det blir verre med årene. Og mer og mer i retning av depresjoner, som er langt mer langvarige, og mindre hypomanier.

Husk hvor mange forfattere i tidligere generasjoner som tok sitt eget liv etter ungdommen var over...

[Gjest been there...]

Jeg har fått diagnosen bipolar og vært medisinfri i over 1 år. Det har gått helt fint. Men nå mener selvfølgelig psykiateren at jeg kanskje ikke er bipolar likevel. Diagnoser er bare en samlebetegnelse på mange karakteristiske symptom. Mennesker som har hatt schizofreni har blitt friske, og da kan sikkert bipolare det også.

[Gjest bipolar doler]

Om en har bipolar lidelse så har man en sårbarhet og muligheten for nye sykdomsepisoder er der hele livet.

Er jo en del som fungerer uten medisiner, men det anbefalte for de med bipolar lidelse er å alltid bruke stemningsstabiliserende medisin.( Se også åpent forum for bipolar sykdom : http://www.bipolardisorder.no )

Har ikke noe tro på at sykdommen kan "brenne ut", slik som du antyder. Enten er diagnosen feil eller man har lite/sjelden eller svake symptomer om en opplever det slik, tror jeg. Sykdomsinnsikt og riktig behandling kan selvsagt bidra til at man er "frisk".

Har diagnosen selv og trodde at jeg var frisk eller feildiagnostisert ettersom jeg hadde vært frisk og medisinfri i 7 år etter den første episoden og diagnosen. Fikk så en ny alvorlig episode som bekreftet at diagnosen var helt rett. Nå har det gått 4 år igjen, frisk og uten medisiner. Regner med at nye episoder kan komme, men har tro på at sykdomsinnsikt og forståelse hos fastlegen gjør at jeg raskt kan få hjelp og unngå langvarig sykdom og alvorlige episoder.

Pårørende er også obs på symptomer slik at om jeg mister taket selv så kan de bistå så jeg får hjelp.

Å ikke bruke medisiner er i mitt tilfelle "godkjent" av lege og psykiater. Vil ikke anbefale noen å slutte uten å ha vurdert dette i samråd med behandler. Livet er for mye verdt til å ødelegge det med mani og depresjon. Å bli frisk igjen fra en episode kan ta lang tid.

Ellers må det jo tas med at sykdommen er forskjellig fra person til person, vet at andre med diagnosen kan ha hyppigere episoder og også mer eller mindre unormalt stemningsleie store deler av tiden. Hadde jeg opplevd sykdommen på den måten ville jeg nok satset på medisin ettersom så mange har god effekt av det.

[Aramir]

nei dessverre, det blir verre med årene. Og mer og mer i retning av depresjoner, som er langt mer langvarige, og mindre hypomanier.

Husk hvor mange forfattere i tidligere generasjoner som tok sitt eget liv etter ungdommen var over...

Takk for alle svar.

Uff, jeg er redd. Her går det opp og ned i et vanvittig tempo. Har fått diagnosen, men et eller annet sted inni meg tror jeg at hvis bare livssituasjonen min hadde vært anderledes, hvis jeg hadde tatt andre valg, vært mer fornuftig, ærligere, hvis jeg hadde fantasert mindre, hatt bena på jorda osv osv, ville jeg ikke vært sånn som jeg er!

[Gjest bipolar doler]

Takk for alle svar.

Uff, jeg er redd. Her går det opp og ned i et vanvittig tempo. Har fått diagnosen, men et eller annet sted inni meg tror jeg at hvis bare livssituasjonen min hadde vært anderledes, hvis jeg hadde tatt andre valg, vært mer fornuftig, ærligere, hvis jeg hadde fantasert mindre, hatt bena på jorda osv osv, ville jeg ikke vært sånn som jeg er!

Selvbebreidelse gjør nok ikke saken bedre. :/

Hvis du ellers syns diagnosen høres riktig ut så prøv å godta det og ikke let etter andre "dypereliggende" årsaker. Grubling er ikke bra, men kan jo være fruktbart å ta opp slike temaer i terapien eller i samtale med din behandler eller lege.

Håper du får rett behandling og kan se fremover, snart.

[Aramir]

Selvbebreidelse gjør nok ikke saken bedre. :/

Hvis du ellers syns diagnosen høres riktig ut så prøv å godta det og ikke let etter andre "dypereliggende" årsaker. Grubling er ikke bra, men kan jo være fruktbart å ta opp slike temaer i terapien eller i samtale med din behandler eller lege.

Håper du får rett behandling og kan se fremover, snart.

Jeg er redd for at alt dette bare legger lokk over at jeg egentlig er en fryktelig skapning.

Nå går jeg og tar en dusj og hvis jeg er like redd etter dusjen, ringer jeg det lokale kriseteamet her. De har sagt at det bare er å ringe når det måtte være.