Ufør....

[Gjest Ufør og mislykket]

Så lei meg nå. Brevet med vedtaket som jeg har håpet på, kom nå: har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad. Dette er helt riktig og nødvendig. og likevel føler jeg meg mislykket og draes ned i den deprissve gjørmen med full fart...

[rose23]

Livet ditt er langt i fra over selv om du er blitt uføretrygdet! Hva med å gjøre frivillig arbeid? Telefonvakt? Natteravn? jobbe på et krisesenter? Bare et forslag. Du har uendelige mange muligheter, og du er minst like verdifull selv om du er uføretrygdet!

[Gjest bobbadoffgeldoff]

Det er tidsbegrenset, jo Du kan fortsatt komme ut i arbeid etterhvert. Nyt det heller den perioden du nå har det, for du trenger det sikkert. (nå vet jeg jo ikke hvorfor du har fått uføre, men) Håper du har en god kontakt med saksbehandleren sin.

[bugge -jenta]

Hei!

Du er kommet et hakk lenger enn meg. Fått innvilget uføretrygdsøknaden. Du er ikke mislykket og det er ikke jeg heller, så det så. Vi _føler_ det slik, fordi det ikke var den veien vi ville livet skulle gå, men som du sier var det riktig og nødvendig. Det er det for meg også. Så jeg må søke om det nå til høsten. Jeg gruer meg veldig til prosessen.

Og det har vært en lang vei å gå, og en vond prosess.

I mitt tilfelle er det slik at jeg har fortsatt et håp om å kunne jobbe halvt i fremtiden. Jeg vil også fullføre den ytkesrettede attføringen jeg begynte på men det er ikke tid for det nå. Slik er det bare.

Men jeg har kjempet, og det vet jeg, og det er likevel det eneste riktige.

Så hva gjør vi nå. Primærlegen min sa for en stund siden;"du er jo altfor oppegående og ung til å bli uføretrygdet og gå hjemme og drive". Smart, hva? Men jeg har ressureser og det har du også. Hvilke du har vet jeg ikke, men alle har vi noe.

Så nå gjelder det, kanskje kan du få bruke energien din på noe annet enn å bli "frisk", og overleve i systemet, og få gjort noe fornuftig. Det er min plan. Jeg må balansere de evner, ressurser og krefter jeg har(fysisk og psykisk) med en ytre virkelighet. Når de to står i et sunt forhold til hverandre vil jeg fungere best mulig, og få gjort noe som er bra for meg og andre. I en jobb ville det vært umulig akkurat nå.

Hva kan du tenke deg? Hva har du muligheter til? Nå stengtes en dør, men en annen åpnet seg.

Jeg kan ikke være i et arbeid hvor jeg ikke kan være uunværlig. Pga. migrene og andre ting. Så jeg må finne noe hvor jeg kan være en ressurs uten at det faller sammen uten meg. Det burde være mulig. Kanskje kan det gi meg en attest også? Som kan bli god å ha senere, hvis jeg skulle bli bedre. Jeg vil hjelpe mennesker. Frivillig arbeid kan være noe for meg, i kirkens bymisjon, eller lignende steder. Kanskje det kan være noe for deg? Jeg prøver å tenke; hva er det som stresser meg, og er umulig for meg? Hva er det som er mulig for meg, og ikke stresser meg?

Jeg kommer nok også til å få en dett når jeg får det i hendene, og kanskje skal du sørge, hvis du ikke har gjort det meste sorgarbeidet på forhånd. Det er lov det. Og naturlig. men du er ikke mislykket. Du kan ikke noe for at du må bli uføretrygdet, og det er en plass for deg en eller annen plass når du orker det.

Men gråt hvis du trenger det. Det er en stund for alt, men livet kan bli bra.

vennlig hilsen

[serenity777]

Livet ditt er langt i fra over selv om du er blitt uføretrygdet! Hva med å gjøre frivillig arbeid? Telefonvakt? Natteravn? jobbe på et krisesenter? Bare et forslag. Du har uendelige mange muligheter, og du er minst like verdifull selv om du er uføretrygdet!

Jeg har vært ufør i 10 år nå til sommeren. Og jeg er godt under 35. Det blir en vane. Har jobbet litt innimellom dog. Sånn opptil 1 G.

[Hønemoren]

Gjør det beste ut av situasjonen. Den har sikkert sine fordeler også. For min del er jeg glad for at jeg kan legge opp dagene i mitt eget tempo, i gode perioder er det mye å finne på og dem nyter jeg. I de dårlige periodene prøver jeg å allikevel å tenke positivt, ikke bare kjenne på smertene som for min del går opp og ned.

Jeg har mye jeg gjør som ufør. Treffer venninner, går turer i skog og mark, går i svømmehallen, jobber litt med frivillighetsarbeid, koser meg med barnebarnet, glad for å ta tiden til hjelp når det gjelder husarbeidet, har god tid til å sette bilder i album og skrive tekster til, skriver reisebok når jeg har vært på ferier, skriver dagbok hver gang jeg er sammen med barnebarnet og mere til!

Lykke til!

[Gjest Lysglimt]

Ble deppa jeg også da jeg fikk vite at jeg hadde fått TU,ble deppa av å lese brevet,lese om meg selv...svart på hvitt.

Og der sto det,demmes konklusjon...ble dradd ned...

Men ser jo at det er til det beste,og det trenger ikke være for alltid,bare noen år...

Kan være godt å bruke den tiden til å "jobbe med seg selv"

Håper du også tenker sånn etterhvert