Litt misunnelig akkurat nå...

[Gjest Ellipse]

...på dere som har en psykolog el.l. å gå til, jeg. Vet det kan være knalltøft med terapi. Skulle bare veldig gjerne hatt noen å snakke med..eller som kunne lytte litt i det minste. Kanskje komme med noen (gode) råd. Men noen nikk og x antall "jaha" skulle duge det også.

Har ikke lyst til å plage familie og venner heller. What to do..Nei, får vel finne meg en statue i parken eller noe;)

Ikke for å få medlidenhet at jeg skrev dette, ville bare minne dere på at selv om det kan være tøft å dra seg av gårde til psyk´en, så prøv å se positivt på det, og utnytt timene best mulig. For du er egentlig ganske heldig:)

[bugge -jenta]

Jeg er også litt misunnelig, eller vet ikke om det er helt rette ordet. Jeg savner ventilen min. Savner hans fornuft og støtte. Hans angstdempende virkning, og balanserende virkning. Jeg er ikke ferdig med terapi, og derfor blir jeg gradvis mer og mer frustrert nå når det går lang tid. Lite å gjøre med.

Men jeg snakker mer og mer med meg selv, _eller_ har samtaler med begge mine terapeuter som et eget lite psykodrama i hodet.

[Gjest Ellipse]

Jeg er også litt misunnelig, eller vet ikke om det er helt rette ordet. Jeg savner ventilen min. Savner hans fornuft og støtte. Hans angstdempende virkning, og balanserende virkning. Jeg er ikke ferdig med terapi, og derfor blir jeg gradvis mer og mer frustrert nå når det går lang tid. Lite å gjøre med.

Men jeg snakker mer og mer med meg selv, _eller_ har samtaler med begge mine terapeuter som et eget lite psykodrama i hodet.

Ja, ikke sant. Nei, misunnelig var kanskje ikke helt rette ordet, unner jo de som trenger hjelp å få den hjelpen. Det er bare så kjipt å vente, når en trenger hjelp til å komme videre.

Hehe:) Jeg snakker også med meg selv ofte, ikke bare inni hodet heller alltid..;-p Flere ganger har jeg fått sp.mål (av familien da,så er ikke sååå farlig) om hvem jeg snakker med:p Helt uten å merke det har jeg gått der og ført lange diskusjoner med meg selv..!

[Gjest mbo]

Jeg er også litt misunnelig, eller vet ikke om det er helt rette ordet. Jeg savner ventilen min. Savner hans fornuft og støtte. Hans angstdempende virkning, og balanserende virkning. Jeg er ikke ferdig med terapi, og derfor blir jeg gradvis mer og mer frustrert nå når det går lang tid. Lite å gjøre med.

Men jeg snakker mer og mer med meg selv, _eller_ har samtaler med begge mine terapeuter som et eget lite psykodrama i hodet.

Hei.

Er det ensomhet som gjør at vi snakker med oss selv inni hodet,gjør det jeg også nemlig.

Man kan være ensom sammen med familien også og det er en vond ensomhet.

[frk.s]

Hei du!

Jeg kjenner følelsen, men fikk et veldig godt tips av en vis dame..

Når det er mange tanker i hodet på en gang kan du (prøve)

å sette deg rolig ned og puste rolig..Prøv å flate litt ut og komme litt til ro...

Så kan du skrive et brev til deg selv - som om du var din beste venn.. (dette hatet jeg i begynnelsen, men øvelse og mester... ; )

Hvordan villd du (som din BESTE venn) skrive til deg? Du kan feks: se på tingene du jobber med?

Hva ser du at du bruker energi på og hvilke råd ville du gitt deg selv?

Bestevenner er jo (nesten) udelt positive, ihvertfall kan du nå være det...

(Får du "Polyanna-smil-og-vær-glad-krupp" så glem greia, men med god innsats funket det for meg...)

Lykke til!!

[bugge -jenta]

Ja, ikke sant. Nei, misunnelig var kanskje ikke helt rette ordet, unner jo de som trenger hjelp å få den hjelpen. Det er bare så kjipt å vente, når en trenger hjelp til å komme videre.

Hehe:) Jeg snakker også med meg selv ofte, ikke bare inni hodet heller alltid..;-p Flere ganger har jeg fått sp.mål (av familien da,så er ikke sååå farlig) om hvem jeg snakker med:p Helt uten å merke det har jeg gått der og ført lange diskusjoner med meg selv..!

Det gjør jeg også. Jeg argumenterer ofte med folk jeg har følt meg liten over og kommer med alt det jeg ikke sa, eller vil si, eller det jeg håper jeg engang kanskje skal si. Av og til tenker jeg det fungerer nesten litt som istedenfor å skrive dagbok også. Jeg sier høyt det jeg føler, og det får form. Så det er sunt mener jeg, så lenge det ikke skjer på bussen eller noe slikt:o) Litt flaut å bli tatt på fersken, men jeg blir dritflau av å bli tatt på fersken av mannen min i heftig dans på stua også. Er ikke det litt rart etter så langt ekteskap? Man trodde man var alene, og føler man er blitt tatt på fersken på noe. Det går jo fort over i latter da, men å slippe seg helt fri når man er alene og så finne ut at en kanskje er blitt hørt eller betraktet uten å vite om det.....Mistenker mannen min for å vente til jeg ser ham når jeg er midt i et danseshow:o)

[bugge -jenta]

Hei.

Er det ensomhet som gjør at vi snakker med oss selv inni hodet,gjør det jeg også nemlig.

Man kan være ensom sammen med familien også og det er en vond ensomhet.

Ja, man kan absolutt være ensom sammen med familien også. Det er en veldig trist ensomhet. Jeg tror man har behov for ord, og rekker av dem som gir mening, ellers blir følelseslivet for overbelastet i sin ordløshet. Så man kan nok gjøre dette hvis en ikke har noen å snakke med, men også bare fordi en trenger knagger og mening gjennom ordene. Jeg tror man kan dra seg ned, dra seg opp, forberede seg til å snakke om vanskelige ting med folk, få ut sinne gjennom å skjelle ut folk. Å, hvor jeg i perioder har skjelt ut min overgriper!

Men har man dette behovet i veldig stor grad, så kan det kanskje bety at en trenger en terapeut. For noen blir det grublerier, og setninger som aldri finner ende. Og tanker hvor man drar seg selv ned. Jeg snakker ofte med psykiateren min i disse samtalene, som en fortsettelse på samtaler vi har, og det kan en gjøre med eksterapeuter også. De kan du gjøre akkurat som du vil med, og stemmen deres er ofte ganske tydelig. Det hender jeg har små samtaler, (de er ikke nødvendigvis veldig uttalte i sin form av ord) med min gamle ekspsykiater(tøft ord..) Og jeg får svar. Jeg vet jo at jeg får svar, det er derfor jeg spør akkurat han, for han har gitt meg svaret før, og jeg trenger å høre det uendelig mange ganger.

Jeg kan dra han med meg resten av livet, og det vil jeg gjøre.

Det kan du med din som reiste også.

Men kanskje trenger du også en ny en å snakke med nå?

Klem

[Gjest mbo]

Ja, man kan absolutt være ensom sammen med familien også. Det er en veldig trist ensomhet. Jeg tror man har behov for ord, og rekker av dem som gir mening, ellers blir følelseslivet for overbelastet i sin ordløshet. Så man kan nok gjøre dette hvis en ikke har noen å snakke med, men også bare fordi en trenger knagger og mening gjennom ordene. Jeg tror man kan dra seg ned, dra seg opp, forberede seg til å snakke om vanskelige ting med folk, få ut sinne gjennom å skjelle ut folk. Å, hvor jeg i perioder har skjelt ut min overgriper!

Men har man dette behovet i veldig stor grad, så kan det kanskje bety at en trenger en terapeut. For noen blir det grublerier, og setninger som aldri finner ende. Og tanker hvor man drar seg selv ned. Jeg snakker ofte med psykiateren min i disse samtalene, som en fortsettelse på samtaler vi har, og det kan en gjøre med eksterapeuter også. De kan du gjøre akkurat som du vil med, og stemmen deres er ofte ganske tydelig. Det hender jeg har små samtaler, (de er ikke nødvendigvis veldig uttalte i sin form av ord) med min gamle ekspsykiater(tøft ord..) Og jeg får svar. Jeg vet jo at jeg får svar, det er derfor jeg spør akkurat han, for han har gitt meg svaret før, og jeg trenger å høre det uendelig mange ganger.

Jeg kan dra han med meg resten av livet, og det vil jeg gjøre.

Det kan du med din som reiste også.

Men kanskje trenger du også en ny en å snakke med nå?

Klem

Hei.

Vet ikke om det er mulig og få samme tillit til en ny behandler men den som intet våger intet vinner.

Er nesten flaut men jeg savner han så mye at jeg gråter av det innimellom.

Har jo bare gruppeterapien akkurat nå og den er god men kanskje ikke nok.

Det er merkelig men her er bare kvinnelige psykologer nå og av en eller annen grunn ville jeg helst hatt en mann,forstå det den som vil.

Jeg klarte ikke røykeslutt heller var nok ikke rette tiden nå men gjett om jeg får høre hvor svak jeg er,drittgubbe,

Har du mange venner,?

savner venner jeg,ikke for å klage min store nød men noen en kunne ha det koselig sammen med.

Snakkes.

[Gjest Ellipse]

Hei du!

Jeg kjenner følelsen, men fikk et veldig godt tips av en vis dame..

Når det er mange tanker i hodet på en gang kan du (prøve)

å sette deg rolig ned og puste rolig..Prøv å flate litt ut og komme litt til ro...

Så kan du skrive et brev til deg selv - som om du var din beste venn.. (dette hatet jeg i begynnelsen, men øvelse og mester... ; )

Hvordan villd du (som din BESTE venn) skrive til deg? Du kan feks: se på tingene du jobber med?

Hva ser du at du bruker energi på og hvilke råd ville du gitt deg selv?

Bestevenner er jo (nesten) udelt positive, ihvertfall kan du nå være det...

(Får du "Polyanna-smil-og-vær-glad-krupp" så glem greia, men med god innsats funket det for meg...)

Lykke til!!

Hmm. Skal prøves ut:) Takk.

[Gjest Ellipse]

Det gjør jeg også. Jeg argumenterer ofte med folk jeg har følt meg liten over og kommer med alt det jeg ikke sa, eller vil si, eller det jeg håper jeg engang kanskje skal si. Av og til tenker jeg det fungerer nesten litt som istedenfor å skrive dagbok også. Jeg sier høyt det jeg føler, og det får form. Så det er sunt mener jeg, så lenge det ikke skjer på bussen eller noe slikt:o) Litt flaut å bli tatt på fersken, men jeg blir dritflau av å bli tatt på fersken av mannen min i heftig dans på stua også. Er ikke det litt rart etter så langt ekteskap? Man trodde man var alene, og føler man er blitt tatt på fersken på noe. Det går jo fort over i latter da, men å slippe seg helt fri når man er alene og så finne ut at en kanskje er blitt hørt eller betraktet uten å vite om det.....Mistenker mannen min for å vente til jeg ser ham når jeg er midt i et danseshow:o)

Godt å høre at andre også gjør sånne "dumme " ting:) Men jeg tror mannen din bare synes det er sjarmerende at du tar en dans, jeg;) Uten sånne små " rariteter" ville vi vel bli ganske kjedelige...Tipper han har sine også, som du kan humre av?

Ha en fin dag, bugge!

[Gjest skal]

Forstår jeg! Er takknemlig for at jeg får det tilbudet jeg får. Er tøft å gå i terapi ja, men enda tøffere uten, når man trenger det! Håper du kommer til etterhvert, og til en som blir bra for deg.

[Gjest Ellipse]

Forstår jeg! Er takknemlig for at jeg får det tilbudet jeg får. Er tøft å gå i terapi ja, men enda tøffere uten, når man trenger det! Håper du kommer til etterhvert, og til en som blir bra for deg.

Takk for det. Må nok belage meg på å vente i minst 5 mndr. til, men..

Lykke til i behandlingen din, skal. Vet det ikke er bare-bare, men når en går i terapi, jobber en iallfall med seg selv og sine problemer. Ikke det at en ikke kan "jobbe" alene også altså, det er bare litt vanskeligere, når en ikke har noen til å puffe litt. Men jeg har en haug selvhjelpsbøker som jeg kanskje skulle tørke støvet av..

Stå på!

[Gjest skal]

Takk for det. Må nok belage meg på å vente i minst 5 mndr. til, men..

Lykke til i behandlingen din, skal. Vet det ikke er bare-bare, men når en går i terapi, jobber en iallfall med seg selv og sine problemer. Ikke det at en ikke kan "jobbe" alene også altså, det er bare litt vanskeligere, når en ikke har noen til å puffe litt. Men jeg har en haug selvhjelpsbøker som jeg kanskje skulle tørke støvet av..

Stå på!

Takk for det! Så forbasket at det skal være sånn! Var heldig og fikk komme fort til. Var veldig dårlig da, men vet at det ikke alltid betyr at man får hjelp. Lykke til i venteperioden da.

[cathlin]

Takk for det. Må nok belage meg på å vente i minst 5 mndr. til, men..

Lykke til i behandlingen din, skal. Vet det ikke er bare-bare, men når en går i terapi, jobber en iallfall med seg selv og sine problemer. Ikke det at en ikke kan "jobbe" alene også altså, det er bare litt vanskeligere, når en ikke har noen til å puffe litt. Men jeg har en haug selvhjelpsbøker som jeg kanskje skulle tørke støvet av..

Stå på!

Hva, må du vente i minst 5 mnd til?! Syns å huske at du tidligere har måttet vente lenge på behandling.

[Gjest Ellipse]

Hva, må du vente i minst 5 mnd til?! Syns å huske at du tidligere har måttet vente lenge på behandling.

Jeg har ventet før, ja, så er vant med det;) Fått hjelp i mellomtida, da, altså mellom venteperiodene. Kunne vært i behandling nå også, for den delen. Men ville ikke fortsette der. Så jeg har meg selv å takke.

[cathlin]

Jeg har ventet før, ja, så er vant med det;) Fått hjelp i mellomtida, da, altså mellom venteperiodene. Kunne vært i behandling nå også, for den delen. Men ville ikke fortsette der. Så jeg har meg selv å takke.

Du har sikkert dine grunner for å finne ny behandling. Kanskje det er verdt ventetiden. Men 5 mnd

Ikke bli for vant med å vente da:-) Skal ikke være sånn vanligvis.