Ny depresjon

[christof]

Hmm så at denne siden var sponset av flere legemiddelfirma og ble skeptsik. Har slitt med å slutte med efeksor i mange år nå, og først nå har jeg klart det. Utrolig hardt å slutte med, men med alle bivirkningene så er det ikke noe vits å gå på.

Jeg har fått tilbake depresjonene og i dag for første gang etter 3 uker uten efeksor så fikk jeg litt angst, ikke noe å rope om, men jeg vet hvor ille det kan komme til å bli.

Hvorfor er det slik at man ikke for ordentlig behandling her i Norge. Det er ikke noe terapiformer som blir gitt, man bare medisinerer og det er å behandle symtomer ikke årsaker.

Er så lei av å føle meg som et annen rangs menneske som snylter på andre i og med at jeg ikke orker å jobbe. Og i tillegg så er jeg missunelig på alle som har klart å få til noe i livet. Virker som om det bare er mitt liv som står i stå.

Finner liksom ikke noe glede ved livet lenger, føler jeg er en ødelagt vare uten returrett.

Har gitt meg selv 1 år på å bli i stand til å takle følelsene mine, hvis det ikke hjelper får jeg ta en par mnd med kvalitetstid med ungene for å så forsvinne, for dette livet har ingen framtid hvis jeg skal gå rundt med å føle slik jeg gjør nå.

Det går utover ungene mine at jeg ikke har tolmodighet når jeg er utafor. Og jeg sliter med skyldfølelse overfor ungene mine. Skulle ønske jeg kunne vært en bedre far en jeg har vært.

Har vært lagt inn men det er ikke noe alternativ, ble behandlet som om jeg var 3-4 år.

Ikke noe verdighet i å bli fastspennt i en seng for å så bli dopet ned når det man egentlig trenger er noen å prate med. Men jeg vet ikke hva som feiler meg så hvor skal jeg starte? Gnisten har ikke falmet helt enda men jeg føler at det går feil vei, og på en måte er jeg lettet, jeg har ventet på en anledning for å slippe unna.

Har stoppet meg selv en gang etter at jeg sluttet med medisiner fra å gjøre noe dumt, brukte da en merkelig metode for å snu følelsen. Jeg har sikkert lest et dusin bøker eller mer om depresjon, men psykologer er kvaksalvere som ikke har peiling. Men fant et seminar med en dyktig person som ikke er psykolog som viste en bra metode. Alle følelser går i en bane i kroppen. De sitter ikke stille et sted. Når man kjenner etter hvilken vei f.eks en depresjon beveger seg så revasjerer man denne bevegelsen og får den til å spinne fortere motsatt vei, og da forsvinner de teite følelsene. Det har fungert i to tilfeller men det er det å huske på det når depresjonen eller angsten kommer som værst. Ikke alltid like lett å være rasjonell da.

Nei NHD jeg ble skuffet når jeg så at dere var sponset av legemiddel firmaer, det bekrefter bare at denne siden blir styrt av legemiddel mafian og kjøper leger....

[Gjest Lysglimt]

Trist at du føler at det ikke er noe hjelp å få,rssursmangel...hm,er det vel det heter....

Men du må ikke gi opp,du har barn som trenger deg,det gjør de virkelig.Forstår at det ikke er noen god følelse når "livet står i stå"...

Men jeg tror alle har mer eller mindre problemer...

Kan se fint ut på utsiden,men alle sliter med noe,enten psykisk eller fysisk.

Når det gjelder skyldfølelse ovenfor ungene har du jo mulighet til å rette det opp,det ligger en fremtid og venter,hvordan den blir,er opp til oss selv...til en viss grad,du får gjøre det beste ut av det.

Du kan ikke gjøre bedre enn ditt beste,det tror jeg er godt nok for ungene dine.

Får håpe du velger livet,det blir så vondt for ungene dine hvis du gjør det slutt.

Det finnes hjelp andre plasser,alternativ behandling f,eks,er jo mye å velge i der.

Du må ikke la noe være uprøvd før du gir opp

[Gjest Pmmmk]

måte på til legemiddelfirmaparanoia da!

før ble forumet støttet av rådet for psykisk helse, ikke nå mer, så NHD sa nå er det slutt på svar...

Heldigvis er forum for psykiatri nå støttet av andre, ja, legemiddelfirmaer.

De gir han ikke penger i lomma for å anbefale deres medisiner!

De gir tilskudd så Doktoronline kan holde forumet oppe, og vi kan få svar på våre spm!

NHD gir svarene etter medisiner eller terapier han har sett virker best, og har vitenskapelige studier som viser de er virkningsfulle.

Samme svarene ville det blitt, om forum for psykiatri ble støttet av prinsesse mette marit eller pepsi!

;-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tre behandlinger har vist sikker effekt på angst og depresjon:

Medisiner, psykoterapi og fysisk trening.

Siden du er skeptisk til medisiner og psykologer er kvakksalvere, gjenstår kun fo meg å anbefale mosjon minst 4 ggr i uken, minst 30 minutter hver gang.

[christof]

Trist at du føler at det ikke er noe hjelp å få,rssursmangel...hm,er det vel det heter....

Men du må ikke gi opp,du har barn som trenger deg,det gjør de virkelig.Forstår at det ikke er noen god følelse når "livet står i stå"...

Men jeg tror alle har mer eller mindre problemer...

Kan se fint ut på utsiden,men alle sliter med noe,enten psykisk eller fysisk.

Når det gjelder skyldfølelse ovenfor ungene har du jo mulighet til å rette det opp,det ligger en fremtid og venter,hvordan den blir,er opp til oss selv...til en viss grad,du får gjøre det beste ut av det.

Du kan ikke gjøre bedre enn ditt beste,det tror jeg er godt nok for ungene dine.

Får håpe du velger livet,det blir så vondt for ungene dine hvis du gjør det slutt.

Det finnes hjelp andre plasser,alternativ behandling f,eks,er jo mye å velge i der.

Du må ikke la noe være uprøvd før du gir opp

Jeg kan tro at dette ikke varer evig.

Jeg kan håpe at i morgen så blir alt bedre.

Jeg kan forstå at det kanskje ikke er mulig å bli bedre.

Jeg kan be om at noe hjelper meg, men jeg forventer det ikke.

Jeg kan handle i troen på at jeg vil bli tilgitt av mine nærmeste.

Jeg kan orke noen flere dager kankje også noen flere uker.

Men til sist vet jeg at livet mitt har alltid vært slik, og jeg blir ikke bedre. Det eneste jeg blir bedre til er å skjule mine følelser så andre ikke skal bekymre seg over meg.

Jeg trener og har alltid trent masse, men jeg har det slik likevel. Noen perioder bra andre perioder veldig langt nede.

Drømmen min hvis jeg ikke kan ha det bra, er at min kone kan finne en mann som vil elske henne og ungene mine like høyt som jeg har elsket dem. Da vil jeg føle roen og gleden. Da kan jeg slippe meg løs og være den virkelige meg....

Og for meg er det ikke noe allternativ å bli lagt inn. Det har jeg forsøkt og det var for meg en nedverdigende opplevelse som jeg ikke vil gjenta.

Alikevl så vil jeg si til de som synes medisiner er helt bra, helt fint bruk det, men det finnes mange som meg som har opplevd veldig negative bivirkninger. Og jeg føler meg personlig som en prøvedukke når de både testet elektrosjokk og masse forskjellige medisiner på meg.

For meg så er det veldig ofte en kamp mot meg selv og mot mitt eget ønske om at ting skal ta slutt. Og alle som har opplevd å bli presset over en periode vet at alt har en grense og til slutt så gir man etter for presset. Jeg har hatt presset på meg siden jeg var 14-15 år og nå er det 20 år siden det startet.

Grunnen til at jeg er skeptisk til psykologer er at mine selvmordsforsøk har kommet etter timer med psykologer. De trekker fram alt det negative uten å tenke over at man alt er veldig langt nede, så hvorfor ikke få oss til å tenke positivt isteden.

Legemiddel industrien er jeg negativ mot fordi det er en pengemaskin som ikke forteller om alle bivirkningene som følger med. Hvis man leser på motkur.no vil man se andre som mener det samme som meg.

Hvorfor skal man gi meg en pille med stesolid mot angst isteden for å behandle meg mot det jeg får angst for.

Jeg fikk ikke angst før etter en ordentlig depresjon og etter det så hadde jeg ofte panikk angst.

Hold på å hoppe fra tredje etasje for å slippe fort nok unna leiligheten. Hadde det ikke vært for kona mi som holdt seg fast til beina mine så hadde jeg vært ferdig. Og etter å ha startet med efeksor så fikk jeg virkelig smake på depresjoner og selvmordstanker. Trodde det hadde vært ille før men efeksor forsterket følelsene mine *10.

Kanskje greit at jeg lå på psyk avd når de gav meg efeksor. Der hadde jeg værtfall mennesker som overvåket meg helle dagen så jeg fikk ikke gjort mye dumt.

Og jeg forstår jenter som selvskader seg også, for jeg holdt også på med det. Og vet ikke om noen andre gutter som har drevet med det, men jeg skar meg til blods på beina og brystet når jeg var i militæret. Det var det eneste stedene de ikke kunne se det siden vi alltid gikk i lange bukser.

Men jeg har ikke gitt opp livet mitt ennå, men det tærer på kreftene. Det er leit å ikke være glad når man har tre nydelige unger rundt seg. Men jeg klarer ikke å se noe positivt i livet mitt. Når jeg har noe penger så kjøper jeg meg noe jeg har lyst på men det er alltid noe jeg har lyst på så jeg kjøper meg kortvarig lykke.

Legen har søkt om uføretrygd for meg da jeg har sosial angst også, og jeg kan fikse å dra på jobb, men når jeg kommer hjem så blir jeg sittende og tenke over alt for mye av ting som har skjedd i løpet av arbeidsdagen og blir dårliger og dårliger for hver dag som går. Så både legen og aetat var enige om at jeg skulle søke om uføretrygd og det er en stund siden nå. Og jeg går og bekymrer meg over at det ikke går i orden over at psykologen som aetat bruker ikke skal tro på meg og mine problemer.

Men jeg fortsetter å jobbe med meg selv. Kommer til å ta meg et par uker alene i skogen i løpet av sommeren hvor jeg skal være alene i femundsmarka og prøve å tenke på ingenting.

Og jeg skulle gjærne prøvd alternativ behandling hadde jeg hatt råd men det blir for dyrt. Jeg har forsøkt en time med hypnose men jeg hadde ikke råd til flere timer. Har lært meg å sette meg selv i trans men det blir liksom ikke det samme.

[Gjest Lysglimt]

Jeg kan tro at dette ikke varer evig.

Jeg kan håpe at i morgen så blir alt bedre.

Jeg kan forstå at det kanskje ikke er mulig å bli bedre.

Jeg kan be om at noe hjelper meg, men jeg forventer det ikke.

Jeg kan handle i troen på at jeg vil bli tilgitt av mine nærmeste.

Jeg kan orke noen flere dager kankje også noen flere uker.

Men til sist vet jeg at livet mitt har alltid vært slik, og jeg blir ikke bedre. Det eneste jeg blir bedre til er å skjule mine følelser så andre ikke skal bekymre seg over meg.

Jeg trener og har alltid trent masse, men jeg har det slik likevel. Noen perioder bra andre perioder veldig langt nede.

Drømmen min hvis jeg ikke kan ha det bra, er at min kone kan finne en mann som vil elske henne og ungene mine like høyt som jeg har elsket dem. Da vil jeg føle roen og gleden. Da kan jeg slippe meg løs og være den virkelige meg....

Og for meg er det ikke noe allternativ å bli lagt inn. Det har jeg forsøkt og det var for meg en nedverdigende opplevelse som jeg ikke vil gjenta.

Alikevl så vil jeg si til de som synes medisiner er helt bra, helt fint bruk det, men det finnes mange som meg som har opplevd veldig negative bivirkninger. Og jeg føler meg personlig som en prøvedukke når de både testet elektrosjokk og masse forskjellige medisiner på meg.

For meg så er det veldig ofte en kamp mot meg selv og mot mitt eget ønske om at ting skal ta slutt. Og alle som har opplevd å bli presset over en periode vet at alt har en grense og til slutt så gir man etter for presset. Jeg har hatt presset på meg siden jeg var 14-15 år og nå er det 20 år siden det startet.

Grunnen til at jeg er skeptisk til psykologer er at mine selvmordsforsøk har kommet etter timer med psykologer. De trekker fram alt det negative uten å tenke over at man alt er veldig langt nede, så hvorfor ikke få oss til å tenke positivt isteden.

Legemiddel industrien er jeg negativ mot fordi det er en pengemaskin som ikke forteller om alle bivirkningene som følger med. Hvis man leser på motkur.no vil man se andre som mener det samme som meg.

Hvorfor skal man gi meg en pille med stesolid mot angst isteden for å behandle meg mot det jeg får angst for.

Jeg fikk ikke angst før etter en ordentlig depresjon og etter det så hadde jeg ofte panikk angst.

Hold på å hoppe fra tredje etasje for å slippe fort nok unna leiligheten. Hadde det ikke vært for kona mi som holdt seg fast til beina mine så hadde jeg vært ferdig. Og etter å ha startet med efeksor så fikk jeg virkelig smake på depresjoner og selvmordstanker. Trodde det hadde vært ille før men efeksor forsterket følelsene mine *10.

Kanskje greit at jeg lå på psyk avd når de gav meg efeksor. Der hadde jeg værtfall mennesker som overvåket meg helle dagen så jeg fikk ikke gjort mye dumt.

Og jeg forstår jenter som selvskader seg også, for jeg holdt også på med det. Og vet ikke om noen andre gutter som har drevet med det, men jeg skar meg til blods på beina og brystet når jeg var i militæret. Det var det eneste stedene de ikke kunne se det siden vi alltid gikk i lange bukser.

Men jeg har ikke gitt opp livet mitt ennå, men det tærer på kreftene. Det er leit å ikke være glad når man har tre nydelige unger rundt seg. Men jeg klarer ikke å se noe positivt i livet mitt. Når jeg har noe penger så kjøper jeg meg noe jeg har lyst på men det er alltid noe jeg har lyst på så jeg kjøper meg kortvarig lykke.

Legen har søkt om uføretrygd for meg da jeg har sosial angst også, og jeg kan fikse å dra på jobb, men når jeg kommer hjem så blir jeg sittende og tenke over alt for mye av ting som har skjedd i løpet av arbeidsdagen og blir dårliger og dårliger for hver dag som går. Så både legen og aetat var enige om at jeg skulle søke om uføretrygd og det er en stund siden nå. Og jeg går og bekymrer meg over at det ikke går i orden over at psykologen som aetat bruker ikke skal tro på meg og mine problemer.

Men jeg fortsetter å jobbe med meg selv. Kommer til å ta meg et par uker alene i skogen i løpet av sommeren hvor jeg skal være alene i femundsmarka og prøve å tenke på ingenting.

Og jeg skulle gjærne prøvd alternativ behandling hadde jeg hatt råd men det blir for dyrt. Jeg har forsøkt en time med hypnose men jeg hadde ikke råd til flere timer. Har lært meg å sette meg selv i trans men det blir liksom ikke det samme.

Det er veldig dumt at alternativ behandling er så dyrt,siden det da setter begrensninger for folk,det skulle vært støttet av staten,men den dagen kommer tror jeg

Du har det tungt ja,er ikke annet å gjøre da....enn det beste ut av situasjonen.

Det er ikke lett når man vil gjøre noe,men ikke vet hvor man skal henvende seg.

Du har fått prøve endel du ja og fått negative erfaringer,men vet det finnes psykologer som tenker annerledes enn "strømmen"....kanskje om du leter finner du en slik.

Kanskje du kunne gått på selvutviklingskurs?

Der lærer man jo mye.....men forstår....problemene forsvinner ikke av den grunn.

Det man trenger er jo å forandre hele mønsteret,lage et nytt,slik at man lærer å reagere og respondere på nye måter.

Det er ikke lett når man er sliten i utganspunktet,men det er det eneste jeg kan anbefale om du ikke vil til psykolog.

Forstår jo hvorfor også,etter å ha lest dette..

Men uansett håper jeg du holder ut,og finner en løsning.

Du får prøve og feile litt til,det er slik vi lærer.

Masse lykke til

[christof]

Det er veldig dumt at alternativ behandling er så dyrt,siden det da setter begrensninger for folk,det skulle vært støttet av staten,men den dagen kommer tror jeg

Du har det tungt ja,er ikke annet å gjøre da....enn det beste ut av situasjonen.

Det er ikke lett når man vil gjøre noe,men ikke vet hvor man skal henvende seg.

Du har fått prøve endel du ja og fått negative erfaringer,men vet det finnes psykologer som tenker annerledes enn "strømmen"....kanskje om du leter finner du en slik.

Kanskje du kunne gått på selvutviklingskurs?

Der lærer man jo mye.....men forstår....problemene forsvinner ikke av den grunn.

Det man trenger er jo å forandre hele mønsteret,lage et nytt,slik at man lærer å reagere og respondere på nye måter.

Det er ikke lett når man er sliten i utganspunktet,men det er det eneste jeg kan anbefale om du ikke vil til psykolog.

Forstår jo hvorfor også,etter å ha lest dette..

Men uansett håper jeg du holder ut,og finner en løsning.

Du får prøve og feile litt til,det er slik vi lærer.

Masse lykke til

Tusen takk Lysglimt!

Jeg vet selv også at ting er ikke så ille som det kan føles som, men når det pågår så er det ille nok.

Jeg kjenner noen som har fått behandling i form av testosteron, men da veldig små doser og det fungerte på denne personen for depresjoner. Så jeg har tenkt til å oppsøke denne legen for å få ham til å undersøke meg. For jeg synes helse Norge er for dårlig. Jeg har ikke fått noen form for oppfølgning av lege eller psykolog etter å ha vært lagt inn. Derimot vil de ha meg ut i jobb så snart som mulig noe som ikke er mulig da jeg har sosial angst som har blitt værre med årene.

Fikk beskjed nå om at jeg nå ikke er under yrkesrettet attføring lenger og at jeg må søke om uføretrygd, noe jeg trodde gikk automatisk. Man blir så tiltaksløs når man har det slik. Så disse etatene kunne gjerne ha snakket sammen.

Men jeg drar ned til trygdekontoret på tirsdag og prater med dem så kan de gjøre hva de vil. Uansett så tar jeg meg en uke alene i Femundmarka, for å pleie kropp og sjel.

Føler at jeg ikke er så mye til selskap for kone eller unger når jeg er slik. Men en tung sekk med masse proviant og vann og Pepsi max så blir jeg nok sliten og får nok endorfinrus til å holde meg i ro. Og ligge å fiske ved et vann er også fint, med ingen rundt så man kan gråte i fred over ting ingen andre kan sette seg inn i.

Mvh

[Gjest Lysglimt]

Tusen takk Lysglimt!

Jeg vet selv også at ting er ikke så ille som det kan føles som, men når det pågår så er det ille nok.

Jeg kjenner noen som har fått behandling i form av testosteron, men da veldig små doser og det fungerte på denne personen for depresjoner. Så jeg har tenkt til å oppsøke denne legen for å få ham til å undersøke meg. For jeg synes helse Norge er for dårlig. Jeg har ikke fått noen form for oppfølgning av lege eller psykolog etter å ha vært lagt inn. Derimot vil de ha meg ut i jobb så snart som mulig noe som ikke er mulig da jeg har sosial angst som har blitt værre med årene.

Fikk beskjed nå om at jeg nå ikke er under yrkesrettet attføring lenger og at jeg må søke om uføretrygd, noe jeg trodde gikk automatisk. Man blir så tiltaksløs når man har det slik. Så disse etatene kunne gjerne ha snakket sammen.

Men jeg drar ned til trygdekontoret på tirsdag og prater med dem så kan de gjøre hva de vil. Uansett så tar jeg meg en uke alene i Femundmarka, for å pleie kropp og sjel.

Føler at jeg ikke er så mye til selskap for kone eller unger når jeg er slik. Men en tung sekk med masse proviant og vann og Pepsi max så blir jeg nok sliten og får nok endorfinrus til å holde meg i ro. Og ligge å fiske ved et vann er også fint, med ingen rundt så man kan gråte i fred over ting ingen andre kan sette seg inn i.

Mvh

Hei på deg

Bra du holder ut,det er ikke lett når det står på,sant det.

Syns også helse Norge er en stor vits,de får skryte de som vil...men fyttikatta...

Tror man..virker som man er spesiellt utvalgt om man får hjelp,hjulene ruller ikke av seg selv nei,man må stå på...er det rart vi blir slitne..phu..

Håper du får en fin tur da,og finner litt rekreasjon i naturen

[christof]

Hei på deg

Bra du holder ut,det er ikke lett når det står på,sant det.

Syns også helse Norge er en stor vits,de får skryte de som vil...men fyttikatta...

Tror man..virker som man er spesiellt utvalgt om man får hjelp,hjulene ruller ikke av seg selv nei,man må stå på...er det rart vi blir slitne..phu..

Håper du får en fin tur da,og finner litt rekreasjon i naturen

Tusen takk for det...

Joa turen kommer til å bli fin den, håper jeg...hehe

Men det er mygg år, så jeg får ta med meg nok mygg middel.

Trener mye om dagen så da blir formen/humøret bedre og mindre depresjoner. Så lenge jeg ikke tar meg en ettermiddags lur på sofaen da. :-)

Men man lærer av sine feil så jeg får holde meg våken til det er kvelden.

Du få ha en riktig fin sommer selv!

Mvh

[Gjest Lysglimt]

Tusen takk for det...

Joa turen kommer til å bli fin den, håper jeg...hehe

Men det er mygg år, så jeg får ta med meg nok mygg middel.

Trener mye om dagen så da blir formen/humøret bedre og mindre depresjoner. Så lenge jeg ikke tar meg en ettermiddags lur på sofaen da. :-)

Men man lærer av sine feil så jeg får holde meg våken til det er kvelden.

Du få ha en riktig fin sommer selv!

Mvh

Tusen takk christof

Ja,ta med deg mygg krem og kom deg på tur,vi får tåle å klø litt..he he,selv om det er fy og spy..da får vi tankene på andre ting også..he he

Ha en strålende sommer