Hva feiler det meg? VIKTIG Opp/ned - NHD/andre

[Gjest tre måneder opp/tre måneder ned]

Hei. Når jeg tenker etter er det egentlig sånn at jeg har vært veldig oppe i flere måneder sammenhengende. Livet er supert. Det kribler under huden. Alle muligheter er åpne, og så mye rundt meg er veldig spennende. Snakker mye, ler, er svært positiv og er svært abeidssom og får unnagjort veldig mye. Kan holde kosentrasjonen i timesvis uten å merke at jeg blir trøtt. Sovner senere og kan våkne lys våken tidlig på morgenen klar for en ny dag. Jeg kan kjenne at det kan være vanskelig å roe ned i slike perioder fordi jeg liksom kjører i fullgir. Men med unntak av nåværende arbeidsgiver har alle rundt meg bare oppfattet meg som veldig frisk og blomstrende og som "ruset på livet". I slike arbeidssomme perioder har jeg klart å utrette mye studier og arbeidet meg oppover.

Så flater det hele mer ut og går i en mellomfase, også skjer det hele motsatt. Energien ikke bare daler, men blir borte. Jeg føler meg erketrøtt og har et enormt og umettelig behov for søvn. Selv det å ta telefonen fra en nær venninne kan bli så slitsomt ubehagelig og jeg kan la den bare ringe. Det er som om jeg mister hele følelsesapparatet mitt og jeg ikke kan kjenne noe, - bortsett fra en vegring mot sosial kontakt og lyst til å "gjemme" meg nesten bort. Aktiviteten daler også voldsomt. Flere ting jeg vanligvis ville ordnet på et blunk i en "opp"-periode, kan ta meg flere uker. Jeg presterer så absolutt ulikt.

Det er dette sistnevnte som nå virkelig begynner å plage meg!

Hva feiler det meg NHD? Hvilken diagnose mener du er den mest nærliggende? Dette spørsmålet er svært viktig for meg da jeg trenger hjelp til å stake frem veien videre. Hva slags bistand fra psykisk helsevesen vil du anbefale for dette?

I nåværende arbeidsforhold har jeg blitt sykemeldt pga depresjon i flere måneder nå og fått cipralex utskrevet fra lege. Det er først nå etter flere slike "perioder" jeg begynner å se at det er et mønster". Det skal nevnes at jeg har gått i kortidsterapi over en 8 ganger for en 3 år tilbake i forbindelse med en barnevernsak familiært og oppgjør med egen familie(overgrep). Jeg ble etter kortidsterapien fullt friskmeldt og i full vigør igjen. Legen som har sykemeldt meg nå årsaksforklarer min totale utbrenthet og depresjon nå med bakgrunn i barndomshendelser (overgrep) Og at jeg sikkert derfor vil føle at alt er trist og leit. Men faktum er, som jeg også har sagt til henne, at jeg ikke føler ting er så triste. De er fortid og jeg har fått tatt nødvendige konfrontasjoner. Sier til henne (legen):I stedet for å føle tristhet, føler jeg tomhet og at "følelsene blir borte". Like fullt får jeg passet påskrevet, en henvisning for "dette triste" (som jeg jo ikke kjenner) med påfølgende bakgrunnshistorie godt brodert, og beskjed om at psykoterapi og tristheten er god "match".

Jeg står nå fremfor en situasjon der mitt arbeidsforhold utløper i et vikariat. Jeg føler meg litt bedre igjen nå (ellers hadde jeg aldri orket å skrive denne lange mailen bl.a.) Men jeg er usikker på veivalg videre. Føler jeg MÅ få gjort noe med dette Og jeg bekymrer meg for å begynne på ny jobbsøk når jeg av erfaring vet at jeg vil "kollapse" i januar i minst 3 måneder. Siden jeg er høyere akademisk utdannet har jeg også fått et tilbud som ville kunne gitt et stort karrieresteg videre, Men jeg kan ikke ta dette spranget nå, før noe er skjedd med min tilstand.

Har tatt Cipralexene som foreskrevet, men føler ikke vesentlig bedring av dem. Føler mer nå at det er som jeg "svinger" inne i perioden. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men det er altså noe jeg ikke har opplevd å kjenne før. Valgte derfor å vente med å hente respeten da jeg gikk tom en ukes tid, men fikk så dårlig samviitghet at jeg plikttro begynte å "spise" dem igjen. Bør jeg fortsette å gå på dem eller burde jeg ikke? Og hva bør jeg gjøre med den henvisningen fra legen?

Takker alle som har tatt seg tid til å lese på dette lange innlegget og for kommende svar - det vil hjelpe meg garantert.

[Gjest Melancholy]

Hypomani og depresjon. Blandet episode? Vil tippe Bipolar II.

[Gjest annnonnymm]

sikkert bipolar lidelse type 2.

(evt cycklotymi)

Da er ikke antidepressiva som cipralex til hjelp, det kan heller gjøre det verre.

Samtaleterapi (alene) gir heller ikke bedring. Da det er en biologisk sykdom.

Men stemningsstabiliserende medisiner, som Lamictal, Litium, Orifril derimot, kan gjøre "underverker" og stabilisere deg og gi deg mulighet til normalt produktivt liv! (første og siste brukes også mot epilepsi, så der ser du hvor "hjernebiologisk" lidelsen er, snakke om tidligere overgrep og barndom, er ikke til hjelp...)...

Det er mine tanker, har selv bipolar lidelse, ikke slik som deg, men på det jeg har lest om det, virker det som du og har det (en setter seg jo ned og leser masse på nett når en får en slik diagnose...)

Tar dessverre ofte lang tid, kanskjeflere år, i behandlingsapparatet før de skjønner at du er bipolar, om du f.eks ikke har den mest alvorlige typen og blir tvangsinnlagt pga en manisk episode, men ikke alle bipolare blir så syke..

[frk.s]

Oi!

Kjenner meg så godt igjen!

Jeg har imidlertid fått ganske god effekt av Cipramil og vår.. (?)

Vikariatet mitt går snart ut og neimen om jeg tør å satse videre på en krevende jobb, når jeg vet at innsatnivået mitt varierer sånn i løpet av året..

Hmmm... Må lese innlegget ditt en gang til jeg!

Varme tanker fra

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er nok bipolar II.

Bipolar lidelse med depresjoner og hypomanier.