Medisiner eller ikke?

[Orio]

Har slitt en stund nå, har bare blitt verre utover våren/sommeren. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

Grubler en del. Hva om det egentlig ikke er noe i veien med meg? Hva om jeg bare er lat? Og hvorfor skal jeg da ta medisiner? Jeg mener, hvis det egentlig ikke feiler meg noe? Så nå har jeg bestemt meg for å slutte (seroxat og lamictal). Men jeg klarer ikke slå meg til ro med det heller. Bare fortsetter å gruble. Vet ikke om det var en riktig avgjørelse. Har ikke drøftet det med legen, skal ta det opp neste gang jeg skal dit, tror jeg.

Jeg er bare så forvirra, vet ikke hva jeg skal gjøre med noe som helst. Alt blir så vanskelig for tiden.

Skulle gjerne ha skrevet mye mer, men vil ikke "spamme" forumet med en masse svada heller. Har bare en masse forvirrende tanker, og ingen å dele dem med. Og en masse spørsmål som jeg vet jeg ikke kan stille.

[Gjest Zahara]

har det på akkurat samme måte. Hva om de har gitt meg feil diagnose. At jeg ikke trenger meds.. Gikk gjennom dagboka mi. Så fant kanskje ut at jeg faktisk ER bipolar. Men tviler fortsatt. Også fordi psykologen mener at bipolar bare handler om følelser og ikke ubalanse i topplokket.

Men har jo fått utredning opp til flere ganger.. Siden jeg tviler.. Og får alltid samme resultat.. forverring faktisk..

Kanskje du har skrevet noe tidligere, som kan gi deg en pekepinn?

Høre m venner? Hvordan ting var før.. og slikt..

For min del.. så tror jeg nesten jeg trenger en mani eller depresjon nå. For å få vite.

Men er vel en dårlig løsning. Dette går i perioder. Disse tankene.

Gjør det det hos deg og?

Jeg er så forvirra. Og forstår deg så himla godt.

Og det er så stressende å ha det sånn.

Svaret blir vel at du må snakke med legen eller psykiateren eller noe. En skikkelig samtale.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt klart at når legen har gitt deg disse medisinene, så er det best for deg at du tar dem.

[Orio]

Det er helt klart at når legen har gitt deg disse medisinene, så er det best for deg at du tar dem.

Vil medisinene også gjøre at tankene blir mer "normale"? Ikke så usammenhengende og forvirrende. Klarer ikke lenger henge med i mine egne tankerekker. Ser sammenhenger der jeg før ville sagt det var tilfeldigheter. Tankene virker helt logiske og overbevisende, men når jeg skal forklare ting for andre klarer jeg ikke rekonstruere tankerekkene. Og blir utrolig forvirret. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Klarer ikke tenke klart for tiden.

[Orio]

har det på akkurat samme måte. Hva om de har gitt meg feil diagnose. At jeg ikke trenger meds.. Gikk gjennom dagboka mi. Så fant kanskje ut at jeg faktisk ER bipolar. Men tviler fortsatt. Også fordi psykologen mener at bipolar bare handler om følelser og ikke ubalanse i topplokket.

Men har jo fått utredning opp til flere ganger.. Siden jeg tviler.. Og får alltid samme resultat.. forverring faktisk..

Kanskje du har skrevet noe tidligere, som kan gi deg en pekepinn?

Høre m venner? Hvordan ting var før.. og slikt..

For min del.. så tror jeg nesten jeg trenger en mani eller depresjon nå. For å få vite.

Men er vel en dårlig løsning. Dette går i perioder. Disse tankene.

Gjør det det hos deg og?

Jeg er så forvirra. Og forstår deg så himla godt.

Og det er så stressende å ha det sånn.

Svaret blir vel at du må snakke med legen eller psykiateren eller noe. En skikkelig samtale.

Takk for svar. Det går veldig i perioder. Plutselig kan jeg begynne å tvile på alt. Det er jo ingenting i veien med meg, klarer ikke få det til å henge sammen. Det er jo helt ulogisk, ingen grunn til at jeg skulle være syk. Hva skulle ha utløst det? Kanskje jeg hele tiden har spilt skuespill? Kanskje jeg bare har innbilt meg det hele? Innbilt depresjon, er det mulig? Jeg skjønner ingenting, klarer ikke få sammenheng i tankene mine. Har spurt, men kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene jeg får av meg selv, på en måte. Vet jo at jeg har problemer med mange ting, at jeg har vært (og er) plaget med angst. Men det føles på en måte ikke virkelig, hvis du skjønner hva jeg mener?

[Gjest missa n.]

Du har ikke tenkt på at grunnen til at du føler du ikke trenger medisiner nå, fordi du ikke er deprimert og har slike problemer likevel, er fordi medisinen VIRKER?

Det tyder kanskje på at du virkelig trenger den...

Ber virkelig om unnskyldning på forhånd, om jeg tar feil/husker feil, men hadde det ikke vært selvmord i din nære familie... Det kan jo tyde på at depresjoner er biologisk betinget festet i genene hos deg da...

(bare en teori fra min side da)

Men tror nok det er vanlig å få slike tanker, "at man ikke behøver medisinen,..man er egentlig frisk..bare innbilt seg..blir aldri sånn igjen.." når man langvarig er nødt til å ta tabletter.

[Orio]

Du har ikke tenkt på at grunnen til at du føler du ikke trenger medisiner nå, fordi du ikke er deprimert og har slike problemer likevel, er fordi medisinen VIRKER?

Det tyder kanskje på at du virkelig trenger den...

Ber virkelig om unnskyldning på forhånd, om jeg tar feil/husker feil, men hadde det ikke vært selvmord i din nære familie... Det kan jo tyde på at depresjoner er biologisk betinget festet i genene hos deg da...

(bare en teori fra min side da)

Men tror nok det er vanlig å få slike tanker, "at man ikke behøver medisinen,..man er egentlig frisk..bare innbilt seg..blir aldri sånn igjen.." når man langvarig er nødt til å ta tabletter.

Det er det som er så bakvendt, jeg har slett ikke hatt det bra i det siste. Har tvert i mot vært langt nede, hatt masse negative tanker om meg selv og tanker om at andre er ute etter meg/hater meg. (Får stadig høre at disse tankene ikke har rot i virkeligheten, men klarer ikke tro på det.) Og så begynner jeg å lure, hva er egentlig vitsen med disse medisinene? Jeg har det jo uansett ikke bra.

[Gjest Zahara]

Takk for svar. Det går veldig i perioder. Plutselig kan jeg begynne å tvile på alt. Det er jo ingenting i veien med meg, klarer ikke få det til å henge sammen. Det er jo helt ulogisk, ingen grunn til at jeg skulle være syk. Hva skulle ha utløst det? Kanskje jeg hele tiden har spilt skuespill? Kanskje jeg bare har innbilt meg det hele? Innbilt depresjon, er det mulig? Jeg skjønner ingenting, klarer ikke få sammenheng i tankene mine. Har spurt, men kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene jeg får av meg selv, på en måte. Vet jo at jeg har problemer med mange ting, at jeg har vært (og er) plaget med angst. Men det føles på en måte ikke virkelig, hvis du skjønner hva jeg mener?

jeg har perioder hvor jeg tviler på alt.. er jeg virkelig syk.. er sannheten sannheten.. alt sånt..

Har en sånn periode nå.. og tror jeg har fucka opp alt.

[Orio]

Det er helt klart at når legen har gitt deg disse medisinene, så er det best for deg at du tar dem.

Hvordan kan jeg være sikker på at legen har rett? Tror ikke det er noe i veien med meg, tror jeg bare trenger å ta meg sammen. (Men aner ikke hvordan jeg skal klare det, og har derfor konstant dårlig samvittighet.)