Så vondt å miste...

[Gjest Svartenke]

Det mest gruosmme jeg har opplevd i mitt liv var å miste et menneske som sto meg nær. Personen kunne like godt ha dødd rett foran øynene for meg. Det mest traumatiske jeg har opplevd. Den personen betydde alt for meg, var noe totalt spesielt for meg. Jeg her helt knekt og blir ikke den samme. Det var en psykisk død, og det er rart jeg har overlevd. H*n har en underlig makt over meg og jeg føler meg så dum og liten. Jeg skulle aldri kontaktet h*n men det er forsent, nå har jeg gjort noe galt.

Jeg lurer på om en slik smerte noengang går over. Det å ha hatt en forhold til sin egen psykolog, det er kaos inne i meg og jeg vet ikke hva som er rett og galt. Vil jeg noengang klare å starte på nytt, og vil jeg noengang få oppleve en soloppgang igjen? Er det håp for meg også? Vil jeg klare å gå løs på livet med ny vitalitet, eller vil jeg fortsette å føle meg død og vissen? Jeg har en smerte inne i meg som murrer rundt i brystet, i magen. Det var i lang tid, og det er lenge siden nå. Men det er levende.

[Gjest Hei33]

Ja, det er forferdelig vondt å miste noen som står en nær. Du er selvsagt i sorg. Men sorg er en prosess, og det vil gå over. Tiden leger alle sår, sies det. Men noen ganger trenger man profesjonell hjelp til å komme videre.

Du hadde et forhold til psykologen, sier du? Et slikt kjæresteforhold/seksuelt forhold? Da må jeg jo si at det var veldig galt av psykologen. Du var et slags offer, siden du gikk i terapi hos vedkommende. Kanskje du trenger hjelp til å bearbeide dette også? Selv om det sikkert var like mye ønsket fra din side, så var det h*n som hadde ansvaret.

Det går over! Etter tid...

Lykke til!

[PieLill]

Få ting kan virke så sterkt og uforanderlig som følelser. - Og få ting kan være så flyktig og uforutsigbart, både de gode og de vonde følelsene.

Ja, det går over. Det kan ta tid, men ting vil forandre seg. Det som er stort og viktig i dag, er feid ut i periferien i morgen.

mvh