sterkt deprimert eller paranoid psykose

[mammaluna]

For snart 2 år siden fant mannen min ut at jeg hadde hatt et forhold til en arbeidskollega i omlag et år. Det tok meg 6 mnd å klare og fortelle han hele sannheten, som da også inkluderte seksuell trakasering og påtvungen sex fra annen kollega. (Denne har nå fått sparken for sin oppførsel). At mannen min fremdeles er hos meg er jeg evig takknemlig for. Jeg fortjener det så absolutt ikke etter alt det vonde jeg har påført han. Men vi sliter....

Han klarer ennå ikke å tro at jeg har fortalt han alt. Han er overbevist om at jeg fremdeles holder ting skjult, manipulerer og lyver..... Han er nærmest besatt av tanken. Han er overbevist om at det kommer til å komme folk opp til han en dag å si at de har hatt sex med kona hans. Han klarer ikke å gå i byen uten å kikke på alle menn, og lure på om de har hatt noe med meg å gjøre. Tror de ler bak ryggen hans. Jeg kan ikke se på en annen mann uten at han sender dem et blikk som kan drepe - "hvem er du, og hva har du gjort med kona mi".

Jeg vet at grunnen til dette er alle løgnene, og det at det tok meg så lang tid og legge alle kort på bordet. Men nå synes jeg at det går litt vel langt - dette grenser jo til paranoia??!!! Han har i lang tid vært sterkt preget av sosial angst, depresjon, alkoholproblemer og utbrenthet ifht. jobb. Han er også fra utlandet, og snakker ikke norsk - forstår en god del. Han har gått og fått litt hjelp på Ruspoliklinikken. Ellers kun litt sobril fra legen. Han jobber nesten ikke, er hjemmeværende pappa uten noe som helst nettverk. Det er ei skikkelig suppe, og nå er jeg på bristepunktet. Jeg er så bekymret og rådvill. Vet ikke hvor lenge jeg klarer å være sterk, tåle og bli kalt en løgner, være under konstant mistanke og kontroll. Jeg har mistet all kontakt med vennene mine, er aldri ute på sosiale ting. Har heldigvis noen gode arbeidskolleger i min nye jobb, men jeg er så sliten og redd..........

Har du noen gode råd........