Vet ikke helt hva jeg kan gjøre...

[Gjest Stakkars megataper]

Jeg vet ikke helt hva jeg kan gjøre nå jeg.

Føler egentlig at jeg burde tatt livet av meg, men det er jo bare tull... det tørr jeg ikke, kan jeg ikke, og egentlig så vil jeg vel det ikke heller... har lyst på et bedre liv...

Jeg er et slett menneske føler jeg... er på rehabilteringpenger, men føler egentlig at jeg bare burde tatt meg sammen... eller føler at andre mener det... er som om andre fremmede snakker om dette... mine nærmeste skyver meg unna fordi jeg er lat.

Det er ikke bare det at jeg er lat heller. Jeg er et ekkelt menneske syns jeg... ser masse negative egenskaper ved meg selv som jeg egentlig ikke aner om er reele eller ikke... grunnen til at jeg ikke skulle vite dette er at jeg ofte har følt meg veldig veldig dårlig som menneske... har diagnosen schizofreni, men er rimelig frisk syns både jeg og helsevesenet...

Har egentlig ingen venner heller... så lever nesten hele tiden alene... føler at ingen vil ha en taper som meg. Det er så vondt... skjønner ikke hvordan jeg skal kunne skaffe meg venner når jeg egentlig "vet" at de ikke liker meg.

Jenter er selvsagt også et savn i denne tilværelsen. Men har innsett at det er for langt fremme for meg, om jeg i det hele tatt kommer dit... frykter skikkelig for fremtiden... vil ikke ende opp som en desperat 40-åring liksom...

Hver kveld arter seg helt lik... sitter ensom uten noe konstruktivt å foreta meg... savner det å ha et normalt liv, som beskrevet ovenfor.

Tror ikke helsevesenet har særlig mer å tilby meg for å si det sånn... får medisiner mot schizofrenien og penger mot latskapen.

Men SÅÅÅ frisk ble jeg, liksom... kan ikke noen ende i all sorgen...

Hva kan jeg gjøre? Noen som har noen konkrete forslag?

[soleil]

Hva gjør du til daglig? Går det an å få til noe aktivisering, jobbing, tiltak?

Kunne det gjøre situasjonen bedre?

[pille2]

Heisann...jeg håper du finner noen/en person du kan snakke med om disse følelsene i din omgangskrets, om det er en "pleier" eller en venn eller et familiemedlem. Det er jammen meg ikke lett å ha en "diagnose" for seg selv en gang, og det er liksom ikke lettere å dele den med noen.

En dag, hvilken avgjør du selv så møter du en dame du føler deg tiltrukket til-og da vil praten gå av seg selv. Du må ikke tenke på din "diagnose" da..a ting gå litt av seg selv. Etterhvert som dere blir bedre kjent kan du fortelle mer om deg sev. Mange som ikke treffer damer har ingen "diagnose"...Det handler egentlig om mangel på selvtillit. Det er ikke noe man kan få kjøpt, dessverre, men la deg nå ikke hindre deg fra å bli kjent med noen søte piker?!! Det er kanskje ikke "sykdommen" som hindrer deg, men kanskje mangelen på selvtillit?? Prøv deg på "markedet"...Det finnes en der ute for deg!!!!!!!

Lykke til

klem