angst når mannen reiser vekk

[Gjest Jente 352]

Jeg har et veldig stort problem. Hvis min mann skal reise vekk i lengre perioder, får jeg ekstrem angst og klarer ikke fungere normalt. Dette kan jeg ikke hjelpe for. Jeg bare gråter og er helt ifra meg, og jeg føler en slags bunnløs sorg jeg ikke kan beskrive. Min mann blir sint og sier at det ikke er hans problem osv. Noe jeg igrunnen er enig i, men i flere tilfeller reiser han selv om han ikke behøver, og gir blaffen i min angst. Når han reagerer med slik sinne, blir angsten min forsterket, og flere ganger lurer jeg på om han er den rette for meg. Dette betyr ikke at han ikke får dra noen steder på egenhånd, for det får han.

Men det er hvis han skal være vekke over lengre perioder det er værst.

Jeg synest det er grusomt å legge seg i en tom seng, og er engstelig hele tiden.

I korte perioder som f. eks et par tre dager, klarer jeg å ordne meg slik at det går noenlunde bra. Nå lurer jeg på om det finnes noen piller som gjør at jeg takler slikt bedre. Og så ønsker jeg å komme i kontakt med andre kvinner som har lignende problemer som jeg. Til info har vi vært sammen i litt over 3 år, gift i 2, 2 barn.

[Gjest Forstår deg!]

Har det slik jeg også,mitt råd er valium,selv om det ikke løser noe i grunn,men roligere blir du...

Mannen min kan ikke reise,da blir jeg sint og redd,må få noen til å ligge over,det er det beste.Men han reiser ikke så mye,men jobbet om natten en periode.

Låg hele natten med en kniv i den ene hånden og hårspray i den andre,slik at jeg var klar til å ta de som skulle ta meg,det var et mareritt..

Var også redd for "ikke fysiske ting",redd hele tiden når jeg er alene,godt jeg ikke er så mye alene det hadde ikke fungert.

Men valium hjelper,og helst noen du kan ringe om det blir "krise",det går jo som regel bra,føler meg helt teit om morgenen "hvorfor er jeg så redd"?

Og det kan også hjelpe å gå til psykolog,men det hjalp ikke meg,er bare redd...

Vi kan ikke "kneble" mannfolka hjemme,de må få lov å reise,men jeg ble hysterisk,så forstår deg godt.

Mannen min gikk på jobb med dårlig sammvittighet,for jeg gråt "ikke gå.."

Han forstod heller ikke hvorfor jeg var så redd,forstår det ikke jeg heller..

Men forstår deg!

[AnnaSara]

Mannen din har nok ikke riktig forståelse for ditt problem. Han tror vel kanskje dette er et "påfunn" av deg....at det må gå an å ta seg sammen osv.

Kanskje må du og han sette dere ned og snakke skikkelig om problemet ditt. Dette er et typisk angst-problem (seperasjonsangst)...som det kan være vanskelig for uforstående å skjønne.

Be han om å få forklare hvordan det føles for deg.

Prøv å finne ut hva som kan gjøre deg tryggere.

Medisin, noen å ringe til eller andre ting.

Antidepressiva (f.eks. SSRI) kan være til god hjelp.

Ønsker deg lykke til videre!