Selvmord - etterlatte

[nordlandskvinne]

Vi har dessverre mistet vår mor - en stor tragedie. Hun tok sitt eget liv. Helt sjokkerende for oss etterlatte rundt henne. Hadde skjønt at hun var sliten og deprimert - men at hun skulle begå selvmord, helt ufattelig. Hvordan kan mennesker skjule sin depresjon og selvmordstanker for sine nærmeste? Skjønner man ikke selv hvor syk man er blitt - eller blir det så vanskelig å dele problemene... noen som har erfaringer? vi blir svært glad for alt som finnes av forståelse for depresjon og selvmord slik vi har det nå.

Sorgtung datter

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her finner du sikkert noe:

http://www.levenorge.no/

[akriho]

Føler så med deg og dine. vil bare sende noen ord til deg. jeg har selv forsøkt å ta mitt eget liv, i de øyeblikkene har det bare rent på til det har blitt svart for meg. for min del orker jeg ikke den store belastningen jeg gir min fam, følelsen av å være i veien og ikke klare noe. jeg selv har barn i barn h og skole, men tanken til de er at de har det bedre uten meg. da jeg er på god dagene mine hvet jeg at jeg trengs her og att de rundt meg er glade i meg. men å tenke frem til neste dag er vanskelig for oss som har det slik. jeg er veldig flink til å holde masken, ikke vise att jeg er nefor for omverdnen, ikke klandre deg selv, du hadde ikke kunnet hjulpet henne. tenk at nå har hun fred i hjertet sitt.. skriver et dikt til deg . ta det med deg, og tenk på alle de gode årene dere fikk sammen.

kjære datter kjære sønn. ikke sørg over meg, jeg er tett ved deres side natt og dag. og inne i hjertet deres vil jeg altid være.

mit legeme er borte, men alltid er jeg nær, jeg er alt dere føler, ser eller hører.min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge dere har meg levende i deres hjerter.

Jeg vil aldri gå bort fra dere, jeg er den største stjernen på himmelen, dere vil alltid se meg. jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden,jeg er de fargerike bladene på trærne når høsten kommer.og den rene hvite snøen som treffer bakken. jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i. og det klare stille vannet i et tjern.

jeg er de første blomstrene der ser om våren, jeg er den første regndråpen som april kommer med. jeg er de første solstrålene som begynner å skinne. og dere vil se i månen att ansiktet er mitt

når dere tror att ingen er glade i dere, kan dere snakke til meg.jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne.og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommersolen .

jeg er de varme salte tårene som renner når der gråter, og de vakre drømmene som kommer når dere sover, jeg er smilet dere ser i et barns ansikt.

bare se etter, jeg er overalt

[Gjest Mirandolina]

Føler så med deg og dine. vil bare sende noen ord til deg. jeg har selv forsøkt å ta mitt eget liv, i de øyeblikkene har det bare rent på til det har blitt svart for meg. for min del orker jeg ikke den store belastningen jeg gir min fam, følelsen av å være i veien og ikke klare noe. jeg selv har barn i barn h og skole, men tanken til de er at de har det bedre uten meg. da jeg er på god dagene mine hvet jeg at jeg trengs her og att de rundt meg er glade i meg. men å tenke frem til neste dag er vanskelig for oss som har det slik. jeg er veldig flink til å holde masken, ikke vise att jeg er nefor for omverdnen, ikke klandre deg selv, du hadde ikke kunnet hjulpet henne. tenk at nå har hun fred i hjertet sitt.. skriver et dikt til deg . ta det med deg, og tenk på alle de gode årene dere fikk sammen.

kjære datter kjære sønn. ikke sørg over meg, jeg er tett ved deres side natt og dag. og inne i hjertet deres vil jeg altid være.

mit legeme er borte, men alltid er jeg nær, jeg er alt dere føler, ser eller hører.min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge dere har meg levende i deres hjerter.

Jeg vil aldri gå bort fra dere, jeg er den største stjernen på himmelen, dere vil alltid se meg. jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden,jeg er de fargerike bladene på trærne når høsten kommer.og den rene hvite snøen som treffer bakken. jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i. og det klare stille vannet i et tjern.

jeg er de første blomstrene der ser om våren, jeg er den første regndråpen som april kommer med. jeg er de første solstrålene som begynner å skinne. og dere vil se i månen att ansiktet er mitt

når dere tror att ingen er glade i dere, kan dere snakke til meg.jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne.og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommersolen .

jeg er de varme salte tårene som renner når der gråter, og de vakre drømmene som kommer når dere sover, jeg er smilet dere ser i et barns ansikt.

bare se etter, jeg er overalt

Vet dette ikke var til meg,men må si det..dette var nydelig og sa jo alt..

*Tårer i øynene*

[PieLill]

Kjære deg.

Kondolerer.

Forsøkte å finne noe velfundert å skrive til deg. Men det som lyder så riktig sett fra en side, blir fullstendig feil fra en annen.

Derfor kan jeg ikke annet enn å uttrykke min medfølelse over det du og hele din familie går igjennom. Jeg håper dere etter hvert vil finne svar som kan lindre og gi mer sjelefred.

mvh

[nordlandskvinne]

Tusen takk for gode ord.

PieLill, diktet ditt og dine erfaringer gjorde sterkt inntrykk. Håper jeg kommer dit at jeg kan få fred og leve med de gode minnene i meg og rundt meg. Akkurat nå er sorgen og sjokket for stort. Mamma er fortsatt for levende - og fortvilelsen over at jeg ikke kunne få hjelpe henne, at jeg ikke skjønte disse dybdene som må ha vært der, at hun måtte få det så vondt. Et menneske som dreper seg selv må jo ha det ubeskrivelig vondt inne i sjelen sin. Skulle så gjerne tatt noe av den smerten selv - alt for at hun ikke skulle forlate oss. Hadde vi bare visst, hadde hun bare kunne sagt oss noe. Strukket ut en hånd...

Kjære alle dere som sliter. Husk at du er uendelige mye verdt - husk at døden er ingen utvei. Tenk på de som blir igjen - ingen, absolutt ingen mennesker må tro at de andre får det bedre om jeg dør... Vær så snill å tro på livet - livet, håpet og kjærligheten.