om forholdet til mor

[Gjest Øyenstikkeren]

Hva er så spesielt med forholdet mellom mødre og barn ? føler at alle i psykiatrien er mest opptatt av mor , og hvilket forhold en har til henne . det er litt slik at man skylder på moren når barna har problemer. Det kan for så vidt være sant, men det blir jo litt urettferdig.

Selv har jeg et dårlig og fjernt forhold til min mor, selv om hun ikke ser ut til å tenke særlig over det . hmm...får vel skylde på mor jeg også...: /

[Gjest Fedre også..]

For meg har forholdet til min far vært veldig vanskelig. Det er sikkert ikke unormalt det heller.

Jeg vil imidlertid ikke legge skylden på ham for noe i livet mitt, selv om dette helt klart er en del av min personlighet i dag. Gjort er gjort og spist er spist. Skyld og skamfølelse har vi mennesker mer enn nok av som det er.

Velger heller å prøve å gjøre det beste ut av vårt forhold i dag ved at jeg er tydelig grensesettende og nekter å la ham få lov til å styre mitt liv på noen som helst måte. (Han er svært religiøs og har alltid hatt en veldig sterk innflytelse over meg.)

[Gjest Rosalind]

For meg har forholdet til min far vært veldig vanskelig. Det er sikkert ikke unormalt det heller.

Jeg vil imidlertid ikke legge skylden på ham for noe i livet mitt, selv om dette helt klart er en del av min personlighet i dag. Gjort er gjort og spist er spist. Skyld og skamfølelse har vi mennesker mer enn nok av som det er.

Velger heller å prøve å gjøre det beste ut av vårt forhold i dag ved at jeg er tydelig grensesettende og nekter å la ham få lov til å styre mitt liv på noen som helst måte. (Han er svært religiøs og har alltid hatt en veldig sterk innflytelse over meg.)

Jeg ser hva vi mødre kan utrette av gode og vonde ting.Jeg ser også fars rollen.

Jeg er godt voksen mor selv. -Og jeg har ei gammel mor. -Og jeg har ei voksen datter.

Dette setter ting i perspektiv hos meg. Jeg kjenner at jeg har veldig store muligheter til å være både fæl og god og jeg kan bruke min posisjon på en positiv eller negativ måte.

Jeg har selv ett smertefult forhold til min mor. Hun har vært en heks og har gjodt mye vondt. Jeg har slåss for ikke å bli som henne.Men sårene hun har gitt meg og det nesten umulig å få til å gro.

Jeg lever ett normalt godt familieliv og har barn som har klart seg bra.

Min datter flyttet til ett naboland. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg skulle ønske jeg hadde klart å sette grenser for min mor helt fra jeg var liten jente selv.

Hun har fått fritt spillerom og jeg har tøyd meg utrolig langt for å hjelpe henne og gjøre henne fornøyd.

I dag har hun ingen rolle å spille i livet mitt.

Det er bare sårene jeg har problemer med. Er det hennes skyld eller er det min skyld?

Som voksen må jeg velge og ta ansvar nå er det ingen å skylde på. Derfor velger jeg bort det mest problematiske menneske jeg har møtt i hele mitt liv. MIN MOR:

[løvinne71]

Jeg ser hva vi mødre kan utrette av gode og vonde ting.Jeg ser også fars rollen.

Jeg er godt voksen mor selv. -Og jeg har ei gammel mor. -Og jeg har ei voksen datter.

Dette setter ting i perspektiv hos meg. Jeg kjenner at jeg har veldig store muligheter til å være både fæl og god og jeg kan bruke min posisjon på en positiv eller negativ måte.

Jeg har selv ett smertefult forhold til min mor. Hun har vært en heks og har gjodt mye vondt. Jeg har slåss for ikke å bli som henne.Men sårene hun har gitt meg og det nesten umulig å få til å gro.

Jeg lever ett normalt godt familieliv og har barn som har klart seg bra.

Min datter flyttet til ett naboland. Det synes jeg er veldig bra.

Jeg skulle ønske jeg hadde klart å sette grenser for min mor helt fra jeg var liten jente selv.

Hun har fått fritt spillerom og jeg har tøyd meg utrolig langt for å hjelpe henne og gjøre henne fornøyd.

I dag har hun ingen rolle å spille i livet mitt.

Det er bare sårene jeg har problemer med. Er det hennes skyld eller er det min skyld?

Som voksen må jeg velge og ta ansvar nå er det ingen å skylde på. Derfor velger jeg bort det mest problematiske menneske jeg har møtt i hele mitt liv. MIN MOR:

Jeg har ingen erfaring som ligner din på noen måte. men jeg biter meg merke i et par stninger du skriver:

Bl.a. at du skulle ønske du hadde satt grenser for din mor fra du var liten, og at du spør deg selv om hva som er din, og hva som er hennes skyld.

Vil bare si at du kan på ingen måte bebreides for hvordan din mor var mot deg!

Som et uskyldig barn, hadde du ingen forutsetninger for å vite hva som var riktig / galt, eller å sette grenser for hva du burde funnet deg i.

Din mor må selv ta 100% ansvar for sin behandling av deg.

Jeg vet ikke hva du har gjennomgått. Men kan umulig tenke meg at du kan ha noen som helst skyld i det uansett!

Dette vet du kanskje innerst inne allerede.

Men jeg ville bare si det allikevel, for jeg fikk litt vondt av deg når jeg leste innlegget ditt!

Ønsker deg alt godt!