Hvordan er det å være innlagt på psyk. sykehus?

[deppa dame]

Har hatt depressive tanker så langt tilbake som jeg kan huske. Nå er jeg 40 år. Har lyst til å dø, men har barn. Er redd for at det skader dem om jeg tar livet mitt, men er også redd for at jeg skader dem ved å leve. Fordi jeg er sur og slem når jeg er deprimert og har vondt.

Er enig med en over her som skrev at det man trengte var en hjelper, ei hand å holde i. Jeg har gått til psykolog i over 7 år, det blir litt bedre innimellom, men så raser alt sammen igjen. Hvor mye skal egentlig et menneske tåle? Jeg ønsker å bli lagt inn, men er redd fordi jeg vet ingen ting om hvordan det er på psykiatriske avdelinger rundt omkring. Er det noen her som har erfaring?

Og så vil jeg ikke ta livet av meg fordi jeg er redd for et mislykket selvmordsforsøk som gjør at jeg får det enda verre enn hva jeg har nå. Hvis jeg bare kunne komme et sted og få en dødelig sprøyte og noen som kunne holde meg i handa mens jeg døde så hadde jeg gladelig gjort det. Jeg orker ikke mer.

Jeg er lei av et liv i tung depresjon og angst, med medikamenter og fysiske smerter pga angsten. Jeg er bare sååå lei. Og jeg har verken mor eller far, de er døde. Har ikke kontakt med søsken. Jobber ikke. Har et par venner/bekjente, men jeg skjønner jo at de trekker seg unna når jeg har mine tunge perioder. Hvorfor kan jeg ikke ha det bra? Jeg har jo prøvd og prøvd og prøvd alt mulig rart, men jeg er så sliten og nå tror jeg ikke at jeg orker mer. Det brenner i kroppen hele tiden. Jeg vil bare ha en slutt på alt.

Kan man få en hand å holde i om man legger seg inn på psykiatrisk sykehus? Eller blir man bare kasta ut?

[Gjest Mirandolina]

Håper du får hjelp,du har det ikke godt nei..

Du får en hånd å holde i om du legger deg inn,du kan treffe på greie folk der med stor omsorg for andre,men de er vanlige folk der også,noen er snille...andre ikke så snille.

Så lenge du gjør som de sier (dvs tar piller),kaster de deg ikke ut.Da kan man bli så lenge man vil har jeg inntrykk av,hvis man sammarbeider.

Masse lykke til!

Varme tanker til deg

[Gjest tidlegare pasient]

Jeg kan fortelle deg om min opplevelse av det å være innlagt. Det hjalp meg absolutt ingeting. Men så var utgangspunktet i forbindelse med de fleste innleggelsene mine ganske dårlig da jeg ble tvangsinnlagt. Tror det er veldig store forskjeller fra sykehus til sykehus hva slags opplegg de har o.s.v Jeg har vært innom tre forskjellige sykehus og mange forskjellige avdelinger fra de små lukkede avdelingene, skjerming til store åpne avdelinger. Noen plasser følte jeg at forholdene var veldig upersonlige og anstrengt, andre steder opplevde jeg mennesker som viste ekte omsorg, varme og fikk meg til å le hver dag. Jeg husker flere pleiere, men ingen behandlere.