Gjest mbo Skrevet 28. juni 2006 Skrevet 28. juni 2006 hei. Ja så har man vært på tur og min bedre halvdel har fylt huset med alkohol, drikker fra morgen til kveld og dette er for oss ferie. Hater alkohol,hater hater hater. Han blir forvandlet fra en snill mann til ei forbaska ape,lyst og kvele han med puta. Greit med folk som har et normalt forhold til det,kan kose seg men dette er pyton og gjør angsten min verre. Så sier vel noen,du kan bare gå men det er ikke så enkelt etter mange år. Minnene om vonde dager strømmer på nå og jeg er både sint og trist,pokkers ferie. UNNSKYLD. 0 Siter
Gjest Mirandolina Skrevet 28. juni 2006 Skrevet 28. juni 2006 Hei! Enig,alkohol er no hærk.dumt at du har en mann som syns det er topp da.. Vil tro det gjør angsten din verre ja. Håper det ikke blir for mye fyll! Varme tanker fra meg 0 Siter
PieLill Skrevet 28. juni 2006 Skrevet 28. juni 2006 Fylla har skylda, men han har skylda for fylla. Føler med deg, men har ikke noen kloke råd å komme med. mvh 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 29. juni 2006 Skrevet 29. juni 2006 Skulle ønske jeg hadde noe fornuftig å si, men jeg har ikke det føler jeg. Bare at du ikke trenger å si unnskyld, og at innimellom tenker jeg at du burde rase ut mer, også her. Her inne trenger du ihvertfall ikke være positiv og holde alt oppe. Vi tar i mot all gørra også. Det er sunt å få det ut også, tror jeg. Å hele tiden ha fokus på det positive kan bli nesten en tvangstrøye og slite deg ut. Du har fått meg til å se på trær og blomster, mbo. Naturens små under. Og det takker jeg deg for. Jeg kan være sint sammen med deg også, anytime. Klem fra 0 Siter
Gjest mbo Skrevet 29. juni 2006 Skrevet 29. juni 2006 Skulle ønske jeg hadde noe fornuftig å si, men jeg har ikke det føler jeg. Bare at du ikke trenger å si unnskyld, og at innimellom tenker jeg at du burde rase ut mer, også her. Her inne trenger du ihvertfall ikke være positiv og holde alt oppe. Vi tar i mot all gørra også. Det er sunt å få det ut også, tror jeg. Å hele tiden ha fokus på det positive kan bli nesten en tvangstrøye og slite deg ut. Du har fått meg til å se på trær og blomster, mbo. Naturens små under. Og det takker jeg deg for. Jeg kan være sint sammen med deg også, anytime. Klem fra Hei venn. Ja de små underene føler jeg holder meg i live. Nå er jeg bare sint og lei meg ,føler meg så forbaska svikta. Har lyst å slå,sparke og skrike. Jeg hater drikking,hater at et menneske jeg stoler på blir en helt annen og uintelligent person. Slet mye med dette da barna vokste opp men i de siste årene er det blitt bedre ,ikke på grunn av meg men av helsa hans. Livet har vært et slit og jeg tror det er det som gjør at jeg gleder meg over små undere. Når det er sagt så må jeg si at jeg har noen flotte unger som stiller opp for mamman sin nesten for mye,vil helst at de skal leve som unge ,frie og lykkelige mennesker. Akkurat nå skal jeg la være å presse meg noen dager,tror det har blitt litt for mye for fort. Men nå er jeg jo igang igjen,ville jo at du skulle ta vare på deg selv nå for det trenger du vennen. Håper du kan støtte deg til mannen din og få mye kjærlighet (uten krav). Klem fra meg. 0 Siter
bugge -jenta Skrevet 29. juni 2006 Skrevet 29. juni 2006 Hei venn. Ja de små underene føler jeg holder meg i live. Nå er jeg bare sint og lei meg ,føler meg så forbaska svikta. Har lyst å slå,sparke og skrike. Jeg hater drikking,hater at et menneske jeg stoler på blir en helt annen og uintelligent person. Slet mye med dette da barna vokste opp men i de siste årene er det blitt bedre ,ikke på grunn av meg men av helsa hans. Livet har vært et slit og jeg tror det er det som gjør at jeg gleder meg over små undere. Når det er sagt så må jeg si at jeg har noen flotte unger som stiller opp for mamman sin nesten for mye,vil helst at de skal leve som unge ,frie og lykkelige mennesker. Akkurat nå skal jeg la være å presse meg noen dager,tror det har blitt litt for mye for fort. Men nå er jeg jo igang igjen,ville jo at du skulle ta vare på deg selv nå for det trenger du vennen. Håper du kan støtte deg til mannen din og få mye kjærlighet (uten krav). Klem fra meg. Å mbo, du er en flott dame og et nydelig menneske, og du fortjener alt godt fra ungene dine og mannen din. Jeg tror du klager litt for lite i blant jeg. Det går an det og. Man skal ikke velte seg i det for lenge, men det er sunt å kjenne at det er riktig at andre gir omsorg til en selv og at det i blant er lov å synes litt synd på seg selv også. Hadde du ikke gitt omsorg til dine barn hadde du nok ikke fått så mye tilbake. Jeg får et lite inntrykk av at mannen din skal ha nok med seg selv, mens du har like mye grunn til å ha nok med deg selv som han, men likevel ikke kan tillate deg det. Ingen kan ha helt nok med seg selv i et forhold. Det gjelder for mannen din også, selv om han har det vanskelig og slitsomt. En viss gjensidighet må det være, og her snakker jeg av livserfaring, til tross for mine 35 år. Jeg har 15 års bryllupsdag i år, så litt har jeg fått prøve. Med oss er det jeg som har minst å gi, og mannen min som jobber og drar mye. Men jeg gir på mine områder, og vi har begge ansvar for å ta vare på hverandre. Du har også ditt å slite med. Men du tøyer deg og tøyer deg. Og det er ikke lett. Når man er svært ung kan en snakke om familieterapi og slikt, men når man har grodd sammen og grodd seg til, vet en med seg selv om det er helt utenkelig med slike alternativer. Man vet om en må velge det som er, sånn nogenlunde, eller bryte. Og en vet at en ikke vil bryte også. Men jeg tror likevel at man kan påpeke og forandre på små ting. Og det må gjentas og gjentas, men intet menneske skal bære et forhold alene. Det skal ikke så mye til fra den andre for å gi en opplevelsen av at en er to og ikke en. Enkelte dager er det et trykk på skulderen. Jeg føler at du kanskje har tatt på deg ansvaret for å bære det litt for mye alene. Men nå er jeg ung(relativt, føler meg eldgammal nå og da) og "uvitende", så du har anledning til å tenke at dette har du ikke mye greie på før du får flere år på baken:) Nå reiser jeg på ferie om et par dager. I år skal vi være familie uten storfamilien noen dager, og det blir bra, for vi ferierer nesten alltid sammen med slekt, siden vi bor langt fra alle. Ofte fører det til at vi kommer fra hverandre i feriene i stedenfor det motsatte. Det blir så mye folk, at den lille familieenheten vår på tre splittes opp i virvaret, og jeg må trekke meg mye tilbake for kjøret blir så voldsomt. Ellers blir det familie også, og det er jo kjekt å treffes, men det blir ofte litt lenge av gangen når vi først treffes. ) fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.