trenger hjelp/råd??svar meg...

28. juni 2006

hei! Jeg er en jente på 18 år..som har helt panikk for tiden.. jeg skal begynne på folkehøyskole, men vet ikke om dette var det rett valget av meg. Men jeg ante jeg ville trenge en tryggere ramme enn bare å flytte og studere helt alene. Jeg sliter vel egentlig en del psykisk. Har/går nå til på en måte psykolog. Henvisning fra bup til DPS. gått en gang, men han psyk skal ha ferie, å så skal jeg flytte..han ble veldig negativ når han fikk høre jeg skulle flytte og mente nok det ikke var noen vits jeg kom dit en gang, men jeg hadde ventet i over 3 mnd på den timen!! han mente selv jeg skulle søke om time til psykolog der jeg skulle flytte,om jeg trengte det. så sa han om at jeg ikke skulle flytta så ville han nok hatt meg til behandlig der og det ville trodd jeg ville trenge å gå til han over i lang tid. men jeg vil han skal søke psykolog, at han skal gjøre det, og ikke jeg selv.Jeg klarer ikke ringe frisøren selv en gang, jeg har jo ikke turd søke hjelp før mange år,åltså i august 05 og det var til en utrolig snill dame som var sosial rådgiver på skolen, med bakgrunn i jobb innen psykriatri. jeg fikk vite diagnosene mine som er a-type sf,panikk angst, post traumatisk stress lidele, personlighets forstyrelse(jeg var enda litt ung, men hadde fått den diagnosen for det),sucidale tanker, angst/deprisjon. Så jeg vet ikke en gang om jeg kommer til å overleve det å flytte, gå på en slik skole.. Jeg har helt panikk for tiden.. jeg tenker bare jeg vil dø.. vekk ikke leve for jeg duger ikke til å leve..jeg er så "redd" for alt!

den eneste personen jeg stolte på hun er borte, har ikke noe ansvar for meg lenger.. jeg vil bare gråte..orker ikke være så sosial..jeg føler meg stygg og feit.. jeg har begynnt å kaste opp maten.."overspise" som jeg kaller det..selv om jeg ikke spiser så mye som en normal person gjør, det vet jeg, men jeg klarer ikke slutte.. jeg sulter meg eller så holder jeg på med det andre.. jeg føler jeg ikke har kontroll lenger, involverer ikke familien inn i noe, vil klare meg alene, ikke la de andre vite jeg er "unormal" redd for at de skal se på meg som slik jeg ser på meg selv.. hadde jeg kunnet velge noe selv ville jeg blitt lagt inn.. bare få være meg selv en stund, få lov til å kjenne på mine følelser... ikke ha den smertefulle masken på.

familien min er ikke helt familie på en måte, faren min er narkoman, jeg bor med moren min, ssøstrene mine er mye eldre enn meg med sine familer.

jeg skal snart på ferie sammen med den ene søsteren min, angrer slik på at jeg sa ja.. jeg vil ikke vise kroppen min, hater den..føler meg stor og feit,arr som er selv på ført, angst som jeg vet kommer til å komme..som hun nå vet om også da, så slipper skjule, men det gjør jeg uansett så godt jeg kan. Jeg vet jeg ikke er feit.. jeg er ikke tynn selv om jeg er akkurat litt undervektig.. men jeg ser overhode ikke slik ut=( sukk.. jeg sitter fast og har nå ingen å dele dette med,.. jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre..mitt mål er å prøve å slutte å gå med skarpe redskaper i lommenne døgnet rundt..bare i tillfelle.. ikke kan jeg ha dem me meg på ferien heller..

alt er så vanskelig..jeg føler ikke noen av de to psykologene tok meg på alvor så gale som ting var..kanskje jeg lot som ting var bedre enn de var..kanskje er jeg bare en person som syns syn på seg selv..egoist..jeg vet ikke.. jeg er bare lei av å være den jeg er.. jeg føler ikke jeg har grunn til å være den jeg er..selv om jeg har vokst opp med en far som er narkoman, overgrep over mange år, mistet den ene personen jeg kunne dele mine historier med, han døde 15 å gammel..jeg syns ikke syn på meg selv..men jeg klarer ikke godta det og klarer ikke nyte livet og si det er noe godt!!

vel nok fra meg, sikkert bare rotete skrevet..

28. juni 2006

Huff, du har mye å slite med. Jeg har ikke så mye å bidra med til at du kanskje skulle få det litt bedre, men jeg har bare lyst til å si et par ting.

Om du ikke har lyst til å bli med søstra di på ferie, så ikke gjør det da vel. Hun mente det selvfølgelig bare godt med å spørre deg, men har du ikke lyst, så får du bare si at du har ombestemt deg. F.eks. slå en plate om at du og ei venninne skal finne på noe, e.l.

Når det gjelder folkehøgskolen, så tror jeg det kommer til å gå bedre en du frykter. Jeg selv tok et år på folkehøyskole etter videregående, og det var et fint år. Hadde hørt på forhånd at man kunne se på det som et "hvileår" hvor man slapp å tenke så mye på fag og skolepress. Du får også litt mer tid på deg til å finne ut hvor veien videre skal gå, i løpet av det året.Og så er det mye sosialt, du blir kjent med mange nye mennesker, og noen av dem kan også bli dine beste venner.

Ønsker deg i ale fall lykke til med alt du måtte foreta deg framover, eller ikke foreta deg...

Uansett, valget et DITT når det gjelder det meste her i livet.

Klem

28. juni 2006

Huff, du har mye å slite med. Jeg har ikke så mye å bidra med til at du kanskje skulle få det litt bedre, men jeg har bare lyst til å si et par ting.

Om du ikke har lyst til å bli med søstra di på ferie, så ikke gjør det da vel. Hun mente det selvfølgelig bare godt med å spørre deg, men har du ikke lyst, så får du bare si at du har ombestemt deg. F.eks. slå en plate om at du og ei venninne skal finne på noe, e.l.

Når det gjelder folkehøgskolen, så tror jeg det kommer til å gå bedre en du frykter. Jeg selv tok et år på folkehøyskole etter videregående, og det var et fint år. Hadde hørt på forhånd at man kunne se på det som et "hvileår" hvor man slapp å tenke så mye på fag og skolepress. Du får også litt mer tid på deg til å finne ut hvor veien videre skal gå, i løpet av det året.Og så er det mye sosialt, du blir kjent med mange nye mennesker, og noen av dem kan også bli dine beste venner.

Ønsker deg i ale fall lykke til med alt du måtte foreta deg framover, eller ikke foreta deg...

Uansett, valget et DITT når det gjelder det meste her i livet.

Klem

takk for svar. Reise må jeg for biletter er kjøpt. Men kommer nok til å bli bra for meg..sikkert.

Ellers så kommer nok folkehøyskole bli bra, med masse nytt..bare det nye som er så skummelt. en jeg får tenke positivt( vanskelig) men som alle sier at det skal bli ett kjempe bra år..alle sier det!!