Suicidal osv.

[Gjest Sirilille]

Jeg er en jente på 22 år og sliter skikkelig om dagen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men vil vel bare fortelle om mine tanker til noen.

Jeg har hatt anoreksi siden jeg var 13 år og nå har jeg kommet meg opp i normal vekt og det føles helt forjævlig. Har bare lyst til å gi opp dette livet og er skikkelig deprimert nå. I mange mnd nå har jeg tenkt på å ta livet mitt, men VET at det ikke er noen utvei. Jeg vil ikke påføre familien min en så stor sorg. Samtidig vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for jeg har bare lyst til å dø! Jeg sitter og teller hvor mange piller jeg har, hvor mange piller jeg kan skaffe for å "nesten-dø". For hvis jeg tar såpass mange piller at jeg er på vippen til å dø så er det liksom skjebnen som bestemmer om jeg skal dø eller ikke.

Vet at dette er helt syke tanker og at jeg burde skjerpe meg og alt det der, men jeg blir så fortvilet og føler meg så fanget i livet når jeg vet at jeg ikke kan dø pga familien min og alle rundt meg! Alle sier at jeg vil bli bedre og at jeg en dag vil være glad for at jeg ikke tok livet mitt, men når kommer den dagen? Jeg har slitt i 9 år nå og orker ikke å slite i 9 nye år. Vet ikke om jeg holder ut i ett år engang...

Behandleren min ønsker å legge meg inn nå fordi jeg er så deprimert, men jeg vet ikke om det vil hjelpe. Jeg er nesten helt sikker på at jeg ikke kommer til å forsøke å ta livet mitt, men frykter at jeg vil ta en overdose med piller bare for å forsvinne noen dager. Eller kutte en pulsåre for å bli dårlig, men ikke dø helt.

Det er ikke meningen å bekymre dere her. Jeg måtte bare dele disse tankene med noen...

[pille2]

Kjære deg.

Det er vondt å høre at du har det sånn...Jeg syns du skal høre på behandleren din jeg. Kanskje legge deg inn en uke eller to bare for å få andre innfallsvinkler. Få tid til å tenke litt i trygge omgivelser. Det er klart at noen tar den beslutningen-at det er best å dø, men på den annen side så hadde de jo ingen garanti for hva fremtiden ville brag..kanskje hadde det gått bare noen mnd så hadde livet totalforandret seg til det gode? Er det da verdt å ta sitt eget liv?

Det fins alltid en vei ut av dette helvetet, men det tar tid, og det innebærer en enorm egeninnsats og ikke minst masse masse gråt og tunge tanker. Jeg håper at det ordner seg for deg, jeg syns det er så trist å lese at du har det så vondt, men som du sier-tenk hvor vondt det ville være for dine venner og ikke minst din familie om du skulle ta livet ditt. Alle spørsmålene de ville sitte igjen med resten av sine liv.

Nei reis deg opp jente, vis at du er tøffere enn toget og prøv så godt du kan å ta i mot den hjelpen du kan.

Stor klem