Angst

[Gjest Rootbeer]

Hei på dere. Mange skriver innlegg her om sine problemer, og mange har fått hjelp av antidepressiva. Jeg sliter derimot ikke med depresjon i det hele tatt (noe jeg forøvrig synes er rart), men har store problemer med angst/redsel. Jeg har sceneskrekk, møteangst, og er generelt redd for å ikke klare oppgaver på jobben o.l. NB; Dette er ikke små problemer. Føler meg veldig pysete, men ser ingen grunn til at jeg skal være det. Har mange kraftige fysiske reaksjoner på disse tingene, men ser ikke noen grunn til å forklare disse her. De som vet hva angst er vet hva angst er.

Jeg har tidligere spurt om noen vet hvor man kan ta "kurs" mot sceneskrekk, men det ser mørkt ut.

1. Så har jeg lest her på dol at Inderal og Pranolol er saker som kan roe ned en løpsk puls. Jeg prøvde å kjøpe dette på apoteket, men damen lo og sa at det var på resept. Kan en vanlig lege (eventuelt legevakten) skrive en slik resept til meg? Eller er det vanskelig?

2. Jeg har prøvd antidep. fullstendig uten resultat. Finnes det tilsvarende antiAngst? Noe som tar vekk all redsel og nervøsitet?

og 3; Er det noen andre der ute som har det som jeg, eller er alle her triste og deprimerte, ikke redde?

PS: Dette er svært seriøst, og jeg håper på svar fra en lege på dette.

[thinkerbell]

er ikke lege....men tenker at hva om du forsøkte kognitiv terapi...

medisiner kan være nyttig det men akk så kortvarig. Hva om du kanskje "fikk noe ut av" angsten...

[rootbeer]

er ikke lege....men tenker at hva om du forsøkte kognitiv terapi...

medisiner kan være nyttig det men akk så kortvarig. Hva om du kanskje "fikk noe ut av" angsten...

Tusen takk for svar..

Hva er kognitiv terapi, og hvor får man det?

[thinkerbell]

Tusen takk for svar..

Hva er kognitiv terapi, og hvor får man det?

kognitiv adferdsterapi..

Mestring av angst - hvordan? Skrevet av: Harald Holthe, sjefpsykolog

Sterke følelser er normalt.

Å være menneske er det samme som en eller annen gang å ha opplevd emosjonelle (følelsesmessige) problemer . De fleste ganger kan du takle disse problemene selv eller ved hjelp av familien eller venner. Men på samme måten som du ikke vil vente inntil en kroppslig lidelse når et kritisk punkt før du konsulterer lege, kan det også være fordel å oppsøke profesjonell hjelp for å komme over emosjonelle problemer før de blir så alvorlige at de går utover din daglige fungering. Les dette om angst, og kanskje vil du finne et svar på noen av spørsmålene dine og ideer som muligens vil hjelpe deg.

Tegn på angst.

* "Hva hvis jeg ikke klarer denne eksamen? Da vil hele skoletiden være mislykket og framtiden ødelagt. Jeg føler meg så urolig bare ved å tenke på dette at jeg ikke klarer å lese. Men jeg må lese, ellers så ........"

* "Jeg kan ikke reise meg i denne forsamlingen og si det jeg har lyst til, da jeg vil bli så nervøs at jeg vil glemme hva jeg tenker å si. Jeg kan se for meg hvordan det vil bli - alle de øynene som ser på meg, alle som ser at jeg er nervøs og vil oppleve meg som dum."

* "Hver gang jeg forlater huset begynner hjertet mitt å slå forferdelig raskt. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få hjerteslag og dø av det."

Slike tanker og følelser kommer ofte raskt hos dem som lider av angst og fobier. De kroppslige reaksjonene er også der umiddelbart. De som lider av angst eller fobier uttrykker frykt for en eller annen type antatt fare eller trussel mot en selv, eller opplever seg som sårbar. De kroppslige ubehagelige reaksjonene er angstens kroppsspråk. Disse er slike som: rask pust, høy puls, svimmelhet, kvalme, hodepine, svetter, blir tørr i munnen, snører seg sammen i halsen, smerter i musklene osv. osv. Hvis angsten varer lenge eller blir en kronisk tilstand, kan disse kroppslige symptomene føles som de blir en virkelig sykdom.

Et av de viktigste poenger for en person som lider av alvorlig angst er; å lære seg og huske at de symptomene han kjenner ikke er farlige. Gå til lege for å få konstatert det. Den raske pulsen eller kraftig slående hjertet, følelsen av svimmelhet eller kvalme, ønske om å rope eller springe rundt - ingen av disse fysiske eller emosjonelle reaksjonene indikerer at du er alvorlig syk eller holder på å bli gal. De er ubehagelige, men de vil gå over.

Angstens og fobiers natur. Den som har en fobi, reagerer gjerne på en helt konkret situasjon eller objekt, som man til en viss grad kan unngå. Så lenge som det objektet eller situasjonen en frykter ikke er en dagligdags hendelse i personens liv, kan en komme seg unna angsten som fobien skaper. F.eks.: en som har en intens frykt for å fly, kan planlegge å reise uten bruk av fly. Har du imidlertid sosial fobi er det svær vanskelig totalt å unngå sosiale situasjoner.

Den som lider av angst, kan ikke alltid peke på en kilde for angsten. Kilden for angsten kan godt være en tanke på eller et mentalt bilde av en antatt farlig situasjon. Selv om en kan identifisere en spesiell årsak, kan en ikke unngå selve angsten. Angsten er på en måte mer inne i en selv.

Personer som lider av sterk angst eller fobiske reaksjoner, reagerer ikke på realitetene i en situasjon. Situasjonen er i seg selv ikke farlig. Vanligvis forutaner han heller trusselen mot seg selv, mens det gjerne er lite sannsynlig at det aktuelle vil skje.

Hvis den som har angst skal møte en utfordring, vil han pga. angsten for situasjonen gjerne overdrive vanskelighetene og bruke mye tid til å tenke på/gruble på hvor forferdelig han vil oppleve dem, og se for seg hvor negativt resultatet vil bli. På samme tid vil han gjerne undervurdere og overse sin egen evne til å takle det han frykter. Med andre ord; det er lett å mistolke og forvrenge virkeligheten, slik at en føler angst for en "farlig situasjon" som enten ikke i realiteten er farlig, eller som han vil kunne takle effektivt hvis han ikke var så påvirket av sine angstreaksjoner/angsttanker.

Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intens opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Han får angst for angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, går han inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil han ser en utvei,- som kan være å unngå situasjonen.

Siden angst slik kan sees på som en feiltolkning av virkeligheten, har studier avslørt at visse tanker og mentale bilder automatisk følger med opplevelsen av en forventet farlig situasjon. Disse tankene er vanligvis knyttet til framtiden - forventningsangst.

"Jeg vil miste kontroll over meg selv og dumme meg ut." "Jeg vil dø hvis jeg møter denne situasjonen." "Jeg vil besvime hvis jeg går inn i denne butikken." o.s.v.

Sammenhengen mellom disse automatiske tankene og opplevelsen av ubehagelig angst antyder at hvis disse tankene kunne forandres til å bli mer i overensstemmelse med virkeligheten, ville angsten bli redusert eller til og med visket ut. Erfaringer med pasienter som en har jobbet med på denne måten, har ført til det som kalles kognitiv terapi og viser til den måten tankemønstrene våre påvirker våre følelser og atferd.

F. eks.: Når en skal være alene en kveld, begynner en lang tid på forhånd å tenke gjennom hva slags vanskeligheter det kommer til å føre til. En vil grue seg og vanligvis allerede på forhånd begynne å få angst med følelsesmessige og kroppslige reaksjoner. Og allerede før han kommer så langt at han skal være alene, sørger han for å unngå dette, enten ved at noen andre kommer hjem til han eller at han drar til andre for å være der. Videre ser en gjerne på seg selv med svært negative øyne, opplever seg som en taper og forsterker gjerne det inntrykket at han ikke er i stand til å klare seg alene.

Kognitiv terapi vil hjelpe en til å se hvordan disse automatiske negative tankene og fantasiene forstyrrer ens egen evne til å takle vanlige livssituasjoner. Ved å hjelpe en til å lære seg å gjenkjenne slike måter å tenke på om hva som kommer til å skje, kan en tørre å ta sjansen på å gjøre det en egentlig ønsker. Det vil være viktig å lære seg å observere seg selv og å teste ut ens egne ideer og fantasier, for å bestemme hvor realistiske de er. Det er viktig å eliminere mistolkninger i ens egen måte å tenke på.

Det vil også være viktig å prøve å finne ut hva som egentlig skjer hvis en møter situasjonen, heller enn unnvike den. På den måten kan en få opplysninger som kan forandre ens negative antagelser om situasjonen og som en ikke får hvis en unngår situasjonen.

Gjennkjennelse av automatiske tanker Et av de første stegene for å få gjort noe med angsten sin (etter kognitiv terapi), er å gjenkjenne ens egne automatiske tanker når en er engstelig. For å lære seg å gjenkjenne disse, kan en huske disse punktene:

1) Disse tankene synes å komme helt av seg selv. De er ikke resultatet av bevisst tenkning eller forsøk på å resonnere gjennom logisk tenkning.

2) Tankene er ufornuftige, som du selv vil oppdage når du utfordrer dem med logisk tenkning og fakta.

3) Likevel om tankene er ufornuftige og unøyaktige, vil de synes fornuftige og pålitelige i det øyeblikket du opplever dem. Du vil ha en tendens til å akseptere dem som fornuftige tanker, på samme måte som tanken: "Telefonen ringer, jeg må ta den."

4) Disse tankene tjener ingen brukbar funksjon og forstyrrer din evne til å kontrollere egen atferd. Derfor; jo mer du aksepterer disse tankene, jo mer engstelig vil du føle deg.

Forsøk å huske hva du sa til deg selv og hva slags mentale bilder eller fantasier du hadde idet du begynte å føle deg engstelig. Disse automatiske tankene har som regel blitt utløst av en eller annen slags utfordring, f. eks. at du har blitt bedt bort i et selskap eller de kan være utløst av fantasier om hva som kan skje i framtiden.

Videre, etter at du har lært deg å gjenkjenne disse tankene, er det viktig å notere dem i en notisbok. På denne måten kan du ha dem mer klart for deg og lære deg å utfordre dem og betrakte dem når du har lettere for å tenke logisk og kan teste ut virkeligheten bedre.

Det kan også være nyttig å notere ned varigheten av angsten på en eller annen måte. Kanskje vil du oppleve når du ser at hver angstsituasjon går over og er tidsbegrenset, at du kan unngå panikk og følelsen av at dette vil vare for evig.

Videre vil det være viktig å utvikle strategier for hvordan en skal teste ut de automatiske og angstskapende tankene, og det en tror kommer til å skje.

F.eks: Hvis en skal være alene om kvelden, kan en begynne å planlegge hvordan en skal klare dette. Ikke nødvendigvis for å gjennomføre det, men for å finne ut hvordan en på egne måter kan takle de angstskapende tankene. Får en ideer om måter å løse det på, er det viktig å prøve ut disse ideene.

Noen typiske tankefeil

1) Overdrivelse: En kan f. eks. overdrive sine egne reaksjoner på en situasjon og tro at alle vil se at en er engstelig. En vil også overdrive betydningen av egne feil, som en kan komme til å gjøre. En kan også overse eller undervurdere muligheten til å takle disse. En vil ofte se på en situasjon eller hendelse som en katastrofe. Når den engstelige personen forventer fare eller vanskeligheter, vil en gjerne oppfatte dette som en katastrofe.

2) Overgeneralisering: En negativ opplevelse, som f. eks. avvisning, vil oppleves som om alle avviser en. "Ettersom jeg ikke fikk denne jobben vil sikkert ingen ha meg". "Hun ville ikke treffe meg. Ingen vil". "Jeg vil aldri bli i stand til å…"

3) Ignorering av positive egenskaper: Den engstelige personen overser alle tegn på egne ferdigheter og glemmer alle positive erfaringer en har hatt i fortiden. F.eks. vil en engstelig skoleelev ignorere sine tidligere gode karakterer og vil gjerne glemme at den eksamen som kommer er en av flere, og kanskje således kutte den ut, da en ikke tør å møte dette "nederlaget", som en forventer det skal bli. "Jeg må ha hatt en god dag". "Jeg var heldig". "Møtet gikk bra fordi de andre var så hyggelige".

4) Skjebnetenkning: Når den engstelige personen forutaner en fare eller vanskelighet, ser han for seg at en total "katastrofe" vil bli resultatet. En føler seg overbevist om ens antagelser er et faktum. "Jeg vil ikke bli i stand til å si noe, gjøre noe, skrive, spise noe i det hele tatt". "Jeg vil få panikk".

5) Tankelesning. En konkluderer helt vilkårlig med at noen reagerer negativt på en, og en bryr seg ikke om å sjekke det ut. "Han liker meg ikke". "Han mener jeg er kjedelig". "Dem er ikke interessert i det jeg sier".

En viktig ting under trening for å mestre angst, er å møte opp i situasjoner som skaper angst for å prøve ut de metoder en har lært for å takle angsten. En må altså inn i angstsituasjoner og kjenne på angsten for å lære noe nytt, dvs.: tenke annerledes og således unngå angsten.

Hjemmoppgaver

I kognitiv behandling får du hjemmeoppgaver for at du gradvis kan bli mer oppmerksom på hvordan du selv kan kontrollere situasjonene. En må prøve ut de metodene en lærer for å teste ut om de virker. Her er noen ideer som det er lurt å huske mens en prøver å praktisere det en har lært:

1) Før en møter opp i en angstprovoserende situasjon, prøv å tenke gjennom hva slags gode erfaringer du har om lignende situasjoner tidligere. Tenk igjennom hva du egentlig skal ut på. F.eks.: den engstelige skoleeleven kan konsentrere seg om å huske tidligere gode karakterer og den nøye forberedelsen han har gjort gjennom lengre tid.

2) For å unngå å gjøre det som skal skje til en katastrofe, tenk igjennom situasjonen for å finne ut det absolutt verste som kan skje. F.eks.: Hvis skoleeleven ikke klarer eksamen, vil det egentlig bety slutten på livet, karrieren og videre skolegang? Kan du leve med det du tenker på som det verste? Og, hva er det mest sannsynlige som vil skje?

3) Hvis det føles som det nærmest bobler over av bilder/tanker om katastrofe og smerter eller ydmykelse, skriv en liste med disse tankene/bildene og vurder hvert bilde eller fantasi i lys av logisk tenkning eller sannsynlighet. Legg merke til måten du tenker på. Kanskje finner du ut at katastrofetankene dine er ulogiske eller usannsynlige. Det vil da være lettere å utfordre dem. Prøv å utfordre dem med alternative og mere sannsynlige ideer.

4) Hvis du føler deg overveldet av tanken på at du skal inn i en angstutløsende situasjon, gjør det gradvis. F.eks.: hvis en er redd for å bli andpusten eller få høy puls ved fysisk trening, start med å gå korte turer. Øk på til jogging senere. Ta det som en situasjon der du prøver ut deg selv. Men husk det er viktig å prøve å flytte grensene.

5) Hvis du har det vi kaller "grunnleggende antagelse" som du tror sterkt på og som er røttene til angsten din, prøv å teste den ut da kunnskap om denne antagelsen er motvekten til angst. En slik grunnleggende antagelse trenger du kanskje hjelp av en fagperson for å finne. Hvis du har en fobi for heiser, - en grunnleggende antagelse om at det ofte skjer "katastrofer" som du ikke kan kontrollere, og at heiser stopper og stadig er utsatt for ulykker, - prøv å samle sammen alle fakta du kan få om heisers sikkerhet, konstruksjon, inspeksjon, ulykkeshyppighet, alarmsystem o.l. Hvis du er redd for å få hjerteproblemer, sørg for å få sjekket deg fysisk og følg opp legens anbefalinger, f.eks. fysisk aktivitet.

6) Når du er midt oppe i en situasjon der du kjenner at angsten begynner å komme, prøv å praktisere en avledningsteknikk. Prøv f.eks. å konsentrere deg på forskjellige detaljer som ikke har noe forhold til angsten. F.eks.: hvis du er i et selskap, legg merke til mønsteret i jakka eller skjorta til en av de andre gjestene, eller mønsteret i gardinene e.l. Unngå å konsentrere deg om det kroppslige ubehaget. Bruk også fantasien din til å tenke på noe behagelig. For å få til det må du i avslappede situasjoner trene på å gå inn i angstutløsende situasjoner for så å prøve å dempe angsten med mere behagelige tanker. Finn også ut på forhånd hva som er behagelig å tenke på for deg.

Kanskje har du prøvd en del av dette tidligere uten at det har lyktes. Det å gå i terapi innebærer imidlertid at en gjør dette mer systematisk og under veiledning av din terapeut. Det fører gjerne til at du gradvis blir mere oppmerksom på hvordan du selv kan kontrollere situasjonen.

Det er også viktig at de mål du setter deg er oppnåelige og preget av "et steg av gangen". Det oppnås best gjennom at du deler tankene dine med andre, f.eks. terapeuten.

Husk at det å gå i behandling kan være nok så slitsomt og at for å få noe ut av den, må du legge en god del energi og krefter i behandlingen. Det å gå i behandling er et arbeidsstykke. Du har lidd under angsten i lang tid og det vil derfor også ta en god del tid og krefter for å finne fram til gamle tankemønstre, legg merke til disse og utvikle nye måter å tenke på.

Husk også at det kan være andre som kan gi deg en hjelpende hånd når du trenger det. Familie og venner kan være viktige deltagere i din framgang, hvis du deler problemene med dem.

Likevel om selve terapien er tidsbegrenset, vil metodene du lærer være anvendbare resten av livet. Ingen vil være fri for problemer hele livet, men kanskje vil du finne ut at angsten disse problemene skaper ikke trenger å dominere hele din eksistens. Tro på at du kan forandre deg, og forbered deg på å arbeide for det.

------------------------------

kognitiv adferdsterapi..

KOGNITIV ATFERDSTERAPI

Kognitiv atferdsterapi er ei behandlingsform som byggjer på teorien om at tankar (det kognitive), følelsar og atferd verkar inn på einannan. Derfor vil ei endring på eitt område (td negative tankar) verke inn på andre område (td unnvikande atferd)

Kognitiv atferdsterapi er oftast tidsavgrensa og terapeuten kan beskrivast som aktiv og dirigerande. Terapeuten samarbeider aktivt med klienten, og forsøker å hjelpe til med å løyse problema, td ved å finne effektive strategiar til å meistre dei vanskelege situasjonane. Kognitiv atferdsterapi nyttar ofte heimelekser som terapeutisk verktøy.

------------

håper du ble litt klokere nå?

klem

fra bella

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Sosial fobi er den vanligste av angstlidelsene. Den underdeles i to grupper: fremføringstype og generalisert type. Det synes som om du har den første (og mindre alvorlige) typen.

Jeg mener kognitiv terapi og trening er den beste behandlingen for denne lidelsen.

Beta-blokkere som inderal = Pranolol kan være til hjelp for noen i situasjoner der de må eksponere seg. Siden dette er hjertemedisiner som senker hjerterytmen og i tillegg kan være farlige for personer med astma, kreves det en legeundersøkelse før en kan skrive ut resept. Du får bestille deg en time hos legen din.

[thinkerbell]

kognitiv adferdsterapi..

Mestring av angst - hvordan? Skrevet av: Harald Holthe, sjefpsykolog

Sterke følelser er normalt.

Å være menneske er det samme som en eller annen gang å ha opplevd emosjonelle (følelsesmessige) problemer . De fleste ganger kan du takle disse problemene selv eller ved hjelp av familien eller venner. Men på samme måten som du ikke vil vente inntil en kroppslig lidelse når et kritisk punkt før du konsulterer lege, kan det også være fordel å oppsøke profesjonell hjelp for å komme over emosjonelle problemer før de blir så alvorlige at de går utover din daglige fungering. Les dette om angst, og kanskje vil du finne et svar på noen av spørsmålene dine og ideer som muligens vil hjelpe deg.

Tegn på angst.

* "Hva hvis jeg ikke klarer denne eksamen? Da vil hele skoletiden være mislykket og framtiden ødelagt. Jeg føler meg så urolig bare ved å tenke på dette at jeg ikke klarer å lese. Men jeg må lese, ellers så ........"

* "Jeg kan ikke reise meg i denne forsamlingen og si det jeg har lyst til, da jeg vil bli så nervøs at jeg vil glemme hva jeg tenker å si. Jeg kan se for meg hvordan det vil bli - alle de øynene som ser på meg, alle som ser at jeg er nervøs og vil oppleve meg som dum."

* "Hver gang jeg forlater huset begynner hjertet mitt å slå forferdelig raskt. Jeg er sikker på at jeg kommer til å få hjerteslag og dø av det."

Slike tanker og følelser kommer ofte raskt hos dem som lider av angst og fobier. De kroppslige reaksjonene er også der umiddelbart. De som lider av angst eller fobier uttrykker frykt for en eller annen type antatt fare eller trussel mot en selv, eller opplever seg som sårbar. De kroppslige ubehagelige reaksjonene er angstens kroppsspråk. Disse er slike som: rask pust, høy puls, svimmelhet, kvalme, hodepine, svetter, blir tørr i munnen, snører seg sammen i halsen, smerter i musklene osv. osv. Hvis angsten varer lenge eller blir en kronisk tilstand, kan disse kroppslige symptomene føles som de blir en virkelig sykdom.

Et av de viktigste poenger for en person som lider av alvorlig angst er; å lære seg og huske at de symptomene han kjenner ikke er farlige. Gå til lege for å få konstatert det. Den raske pulsen eller kraftig slående hjertet, følelsen av svimmelhet eller kvalme, ønske om å rope eller springe rundt - ingen av disse fysiske eller emosjonelle reaksjonene indikerer at du er alvorlig syk eller holder på å bli gal. De er ubehagelige, men de vil gå over.

Angstens og fobiers natur. Den som har en fobi, reagerer gjerne på en helt konkret situasjon eller objekt, som man til en viss grad kan unngå. Så lenge som det objektet eller situasjonen en frykter ikke er en dagligdags hendelse i personens liv, kan en komme seg unna angsten som fobien skaper. F.eks.: en som har en intens frykt for å fly, kan planlegge å reise uten bruk av fly. Har du imidlertid sosial fobi er det svær vanskelig totalt å unngå sosiale situasjoner.

Den som lider av angst, kan ikke alltid peke på en kilde for angsten. Kilden for angsten kan godt være en tanke på eller et mentalt bilde av en antatt farlig situasjon. Selv om en kan identifisere en spesiell årsak, kan en ikke unngå selve angsten. Angsten er på en måte mer inne i en selv.

Personer som lider av sterk angst eller fobiske reaksjoner, reagerer ikke på realitetene i en situasjon. Situasjonen er i seg selv ikke farlig. Vanligvis forutaner han heller trusselen mot seg selv, mens det gjerne er lite sannsynlig at det aktuelle vil skje.

Hvis den som har angst skal møte en utfordring, vil han pga. angsten for situasjonen gjerne overdrive vanskelighetene og bruke mye tid til å tenke på/gruble på hvor forferdelig han vil oppleve dem, og se for seg hvor negativt resultatet vil bli. På samme tid vil han gjerne undervurdere og overse sin egen evne til å takle det han frykter. Med andre ord; det er lett å mistolke og forvrenge virkeligheten, slik at en føler angst for en "farlig situasjon" som enten ikke i realiteten er farlig, eller som han vil kunne takle effektivt hvis han ikke var så påvirket av sine angstreaksjoner/angsttanker.

Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intens opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner han gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Han får angst for angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, går han inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil han ser en utvei,- som kan være å unngå situasjonen.

Siden angst slik kan sees på som en feiltolkning av virkeligheten, har studier avslørt at visse tanker og mentale bilder automatisk følger med opplevelsen av en forventet farlig situasjon. Disse tankene er vanligvis knyttet til framtiden - forventningsangst.

"Jeg vil miste kontroll over meg selv og dumme meg ut." "Jeg vil dø hvis jeg møter denne situasjonen." "Jeg vil besvime hvis jeg går inn i denne butikken." o.s.v.

Sammenhengen mellom disse automatiske tankene og opplevelsen av ubehagelig angst antyder at hvis disse tankene kunne forandres til å bli mer i overensstemmelse med virkeligheten, ville angsten bli redusert eller til og med visket ut. Erfaringer med pasienter som en har jobbet med på denne måten, har ført til det som kalles kognitiv terapi og viser til den måten tankemønstrene våre påvirker våre følelser og atferd.

F. eks.: Når en skal være alene en kveld, begynner en lang tid på forhånd å tenke gjennom hva slags vanskeligheter det kommer til å føre til. En vil grue seg og vanligvis allerede på forhånd begynne å få angst med følelsesmessige og kroppslige reaksjoner. Og allerede før han kommer så langt at han skal være alene, sørger han for å unngå dette, enten ved at noen andre kommer hjem til han eller at han drar til andre for å være der. Videre ser en gjerne på seg selv med svært negative øyne, opplever seg som en taper og forsterker gjerne det inntrykket at han ikke er i stand til å klare seg alene.

Kognitiv terapi vil hjelpe en til å se hvordan disse automatiske negative tankene og fantasiene forstyrrer ens egen evne til å takle vanlige livssituasjoner. Ved å hjelpe en til å lære seg å gjenkjenne slike måter å tenke på om hva som kommer til å skje, kan en tørre å ta sjansen på å gjøre det en egentlig ønsker. Det vil være viktig å lære seg å observere seg selv og å teste ut ens egne ideer og fantasier, for å bestemme hvor realistiske de er. Det er viktig å eliminere mistolkninger i ens egen måte å tenke på.

Det vil også være viktig å prøve å finne ut hva som egentlig skjer hvis en møter situasjonen, heller enn unnvike den. På den måten kan en få opplysninger som kan forandre ens negative antagelser om situasjonen og som en ikke får hvis en unngår situasjonen.

Gjennkjennelse av automatiske tanker Et av de første stegene for å få gjort noe med angsten sin (etter kognitiv terapi), er å gjenkjenne ens egne automatiske tanker når en er engstelig. For å lære seg å gjenkjenne disse, kan en huske disse punktene:

1) Disse tankene synes å komme helt av seg selv. De er ikke resultatet av bevisst tenkning eller forsøk på å resonnere gjennom logisk tenkning.

2) Tankene er ufornuftige, som du selv vil oppdage når du utfordrer dem med logisk tenkning og fakta.

3) Likevel om tankene er ufornuftige og unøyaktige, vil de synes fornuftige og pålitelige i det øyeblikket du opplever dem. Du vil ha en tendens til å akseptere dem som fornuftige tanker, på samme måte som tanken: "Telefonen ringer, jeg må ta den."

4) Disse tankene tjener ingen brukbar funksjon og forstyrrer din evne til å kontrollere egen atferd. Derfor; jo mer du aksepterer disse tankene, jo mer engstelig vil du føle deg.

Forsøk å huske hva du sa til deg selv og hva slags mentale bilder eller fantasier du hadde idet du begynte å føle deg engstelig. Disse automatiske tankene har som regel blitt utløst av en eller annen slags utfordring, f. eks. at du har blitt bedt bort i et selskap eller de kan være utløst av fantasier om hva som kan skje i framtiden.

Videre, etter at du har lært deg å gjenkjenne disse tankene, er det viktig å notere dem i en notisbok. På denne måten kan du ha dem mer klart for deg og lære deg å utfordre dem og betrakte dem når du har lettere for å tenke logisk og kan teste ut virkeligheten bedre.

Det kan også være nyttig å notere ned varigheten av angsten på en eller annen måte. Kanskje vil du oppleve når du ser at hver angstsituasjon går over og er tidsbegrenset, at du kan unngå panikk og følelsen av at dette vil vare for evig.

Videre vil det være viktig å utvikle strategier for hvordan en skal teste ut de automatiske og angstskapende tankene, og det en tror kommer til å skje.

F.eks: Hvis en skal være alene om kvelden, kan en begynne å planlegge hvordan en skal klare dette. Ikke nødvendigvis for å gjennomføre det, men for å finne ut hvordan en på egne måter kan takle de angstskapende tankene. Får en ideer om måter å løse det på, er det viktig å prøve ut disse ideene.

Noen typiske tankefeil

1) Overdrivelse: En kan f. eks. overdrive sine egne reaksjoner på en situasjon og tro at alle vil se at en er engstelig. En vil også overdrive betydningen av egne feil, som en kan komme til å gjøre. En kan også overse eller undervurdere muligheten til å takle disse. En vil ofte se på en situasjon eller hendelse som en katastrofe. Når den engstelige personen forventer fare eller vanskeligheter, vil en gjerne oppfatte dette som en katastrofe.

2) Overgeneralisering: En negativ opplevelse, som f. eks. avvisning, vil oppleves som om alle avviser en. "Ettersom jeg ikke fikk denne jobben vil sikkert ingen ha meg". "Hun ville ikke treffe meg. Ingen vil". "Jeg vil aldri bli i stand til å…"

3) Ignorering av positive egenskaper: Den engstelige personen overser alle tegn på egne ferdigheter og glemmer alle positive erfaringer en har hatt i fortiden. F.eks. vil en engstelig skoleelev ignorere sine tidligere gode karakterer og vil gjerne glemme at den eksamen som kommer er en av flere, og kanskje således kutte den ut, da en ikke tør å møte dette "nederlaget", som en forventer det skal bli. "Jeg må ha hatt en god dag". "Jeg var heldig". "Møtet gikk bra fordi de andre var så hyggelige".

4) Skjebnetenkning: Når den engstelige personen forutaner en fare eller vanskelighet, ser han for seg at en total "katastrofe" vil bli resultatet. En føler seg overbevist om ens antagelser er et faktum. "Jeg vil ikke bli i stand til å si noe, gjøre noe, skrive, spise noe i det hele tatt". "Jeg vil få panikk".

5) Tankelesning. En konkluderer helt vilkårlig med at noen reagerer negativt på en, og en bryr seg ikke om å sjekke det ut. "Han liker meg ikke". "Han mener jeg er kjedelig". "Dem er ikke interessert i det jeg sier".

En viktig ting under trening for å mestre angst, er å møte opp i situasjoner som skaper angst for å prøve ut de metoder en har lært for å takle angsten. En må altså inn i angstsituasjoner og kjenne på angsten for å lære noe nytt, dvs.: tenke annerledes og således unngå angsten.

Hjemmoppgaver

I kognitiv behandling får du hjemmeoppgaver for at du gradvis kan bli mer oppmerksom på hvordan du selv kan kontrollere situasjonene. En må prøve ut de metodene en lærer for å teste ut om de virker. Her er noen ideer som det er lurt å huske mens en prøver å praktisere det en har lært:

1) Før en møter opp i en angstprovoserende situasjon, prøv å tenke gjennom hva slags gode erfaringer du har om lignende situasjoner tidligere. Tenk igjennom hva du egentlig skal ut på. F.eks.: den engstelige skoleeleven kan konsentrere seg om å huske tidligere gode karakterer og den nøye forberedelsen han har gjort gjennom lengre tid.

2) For å unngå å gjøre det som skal skje til en katastrofe, tenk igjennom situasjonen for å finne ut det absolutt verste som kan skje. F.eks.: Hvis skoleeleven ikke klarer eksamen, vil det egentlig bety slutten på livet, karrieren og videre skolegang? Kan du leve med det du tenker på som det verste? Og, hva er det mest sannsynlige som vil skje?

3) Hvis det føles som det nærmest bobler over av bilder/tanker om katastrofe og smerter eller ydmykelse, skriv en liste med disse tankene/bildene og vurder hvert bilde eller fantasi i lys av logisk tenkning eller sannsynlighet. Legg merke til måten du tenker på. Kanskje finner du ut at katastrofetankene dine er ulogiske eller usannsynlige. Det vil da være lettere å utfordre dem. Prøv å utfordre dem med alternative og mere sannsynlige ideer.

4) Hvis du føler deg overveldet av tanken på at du skal inn i en angstutløsende situasjon, gjør det gradvis. F.eks.: hvis en er redd for å bli andpusten eller få høy puls ved fysisk trening, start med å gå korte turer. Øk på til jogging senere. Ta det som en situasjon der du prøver ut deg selv. Men husk det er viktig å prøve å flytte grensene.

5) Hvis du har det vi kaller "grunnleggende antagelse" som du tror sterkt på og som er røttene til angsten din, prøv å teste den ut da kunnskap om denne antagelsen er motvekten til angst. En slik grunnleggende antagelse trenger du kanskje hjelp av en fagperson for å finne. Hvis du har en fobi for heiser, - en grunnleggende antagelse om at det ofte skjer "katastrofer" som du ikke kan kontrollere, og at heiser stopper og stadig er utsatt for ulykker, - prøv å samle sammen alle fakta du kan få om heisers sikkerhet, konstruksjon, inspeksjon, ulykkeshyppighet, alarmsystem o.l. Hvis du er redd for å få hjerteproblemer, sørg for å få sjekket deg fysisk og følg opp legens anbefalinger, f.eks. fysisk aktivitet.

6) Når du er midt oppe i en situasjon der du kjenner at angsten begynner å komme, prøv å praktisere en avledningsteknikk. Prøv f.eks. å konsentrere deg på forskjellige detaljer som ikke har noe forhold til angsten. F.eks.: hvis du er i et selskap, legg merke til mønsteret i jakka eller skjorta til en av de andre gjestene, eller mønsteret i gardinene e.l. Unngå å konsentrere deg om det kroppslige ubehaget. Bruk også fantasien din til å tenke på noe behagelig. For å få til det må du i avslappede situasjoner trene på å gå inn i angstutløsende situasjoner for så å prøve å dempe angsten med mere behagelige tanker. Finn også ut på forhånd hva som er behagelig å tenke på for deg.

Kanskje har du prøvd en del av dette tidligere uten at det har lyktes. Det å gå i terapi innebærer imidlertid at en gjør dette mer systematisk og under veiledning av din terapeut. Det fører gjerne til at du gradvis blir mere oppmerksom på hvordan du selv kan kontrollere situasjonen.

Det er også viktig at de mål du setter deg er oppnåelige og preget av "et steg av gangen". Det oppnås best gjennom at du deler tankene dine med andre, f.eks. terapeuten.

Husk at det å gå i behandling kan være nok så slitsomt og at for å få noe ut av den, må du legge en god del energi og krefter i behandlingen. Det å gå i behandling er et arbeidsstykke. Du har lidd under angsten i lang tid og det vil derfor også ta en god del tid og krefter for å finne fram til gamle tankemønstre, legg merke til disse og utvikle nye måter å tenke på.

Husk også at det kan være andre som kan gi deg en hjelpende hånd når du trenger det. Familie og venner kan være viktige deltagere i din framgang, hvis du deler problemene med dem.

Likevel om selve terapien er tidsbegrenset, vil metodene du lærer være anvendbare resten av livet. Ingen vil være fri for problemer hele livet, men kanskje vil du finne ut at angsten disse problemene skaper ikke trenger å dominere hele din eksistens. Tro på at du kan forandre deg, og forbered deg på å arbeide for det.

------------------------------

kognitiv adferdsterapi..

KOGNITIV ATFERDSTERAPI

Kognitiv atferdsterapi er ei behandlingsform som byggjer på teorien om at tankar (det kognitive), følelsar og atferd verkar inn på einannan. Derfor vil ei endring på eitt område (td negative tankar) verke inn på andre område (td unnvikande atferd)

Kognitiv atferdsterapi er oftast tidsavgrensa og terapeuten kan beskrivast som aktiv og dirigerande. Terapeuten samarbeider aktivt med klienten, og forsøker å hjelpe til med å løyse problema, td ved å finne effektive strategiar til å meistre dei vanskelege situasjonane. Kognitiv atferdsterapi nyttar ofte heimelekser som terapeutisk verktøy.

------------

håper du ble litt klokere nå?

klem

fra bella

det er psykologer-psykiatere-spes.sykepleiere....som i hovedsak driver med denne behandlings formen..

[Gjest Rootbeer]

det er psykologer-psykiatere-spes.sykepleiere....som i hovedsak driver med denne behandlings formen..

Tusen takk for mye informasjon. Tror jeg skal prøve noe sånt. Har du noen forslag til steder jeg kan gå? Sentere eller noe sånt? Eller skal jeg bare slå opp i Gule sider og ringe første og beste terapeut?

PS; Godt at det finnes mennesker som deg, TB, for jeg tror ikke akkurat psykiateren vår får lønna si basert på hvor lange svar han gir...

Rootklem

[Gjest Rootbeer]

Sosial fobi er den vanligste av angstlidelsene. Den underdeles i to grupper: fremføringstype og generalisert type. Det synes som om du har den første (og mindre alvorlige) typen.

Jeg mener kognitiv terapi og trening er den beste behandlingen for denne lidelsen.

Beta-blokkere som inderal = Pranolol kan være til hjelp for noen i situasjoner der de må eksponere seg. Siden dette er hjertemedisiner som senker hjerterytmen og i tillegg kan være farlige for personer med astma, kreves det en legeundersøkelse før en kan skrive ut resept. Du får bestille deg en time hos legen din.

Takk for svar. Finnes det et sted på internett hvor man kan finne ut om et legemiddel er på recept?

Har du noen tips om hvor man kan gå for å få kognitiv behandling o.l, eller hvor man kan få oversikt over hvem som driver med hva?

[thinkerbell]

Tusen takk for mye informasjon. Tror jeg skal prøve noe sånt. Har du noen forslag til steder jeg kan gå? Sentere eller noe sånt? Eller skal jeg bare slå opp i Gule sider og ringe første og beste terapeut?

PS; Godt at det finnes mennesker som deg, TB, for jeg tror ikke akkurat psykiateren vår får lønna si basert på hvor lange svar han gir...

Rootklem

*s*

takk for hyggelig feedback..

hadde jeg vært deg ville jeg brukt nettet mye. søkt på psykologer og kognitiv terapi..og naturligvis angst!

håper du kommer til å finne en terapeut som kan hjelpe deg ut av dette!!

ønsker deg så inderlig lykke til...!!

og husk...kjemien mellom dere er sinnsykt viktig.. ikke gi deg før du finner en terapeut som du føler kontakt med...

og atter en gang....ja du bør absolutt prøve kognitiv terapi...du har ingenting å tape!!

varm støtteklem fra bella