Nå må vi visst avlive pusen...

[Gjest girasol]

Og jeg hadde høner som jeg var helt betatt av, helt til bestefar knerta dem i hodet med en hammer og stappet dem i fryseren. Jeg nektet å røre en eneste bit av dem.

Men høner ellers kunne jeg godt spise, det spilte ingen rolle for meg, jeg hadde jo aldri kost med disse hønene fra Prior! ;-)

Nei ikke sant ;-)

[Gjest eljo]

Gå til veterinæren med hevet hode du. En katt som er så engstelig er vanskelig å omplassere, både for kattens del og for nye eieres del. Alle de medisinske problemene, sammen med de praktiske er tilsammen grunn god nok til å la den få slippe, slik du beskriver det.

Dette er tydeligvis ikke noen lettvint løsning for deg, men det er nok en riktig løsning.

Det er lov å slakte og spise dyr her i dette landet, så da må det være lov for en eier å bestemme at nok er nok og la katten få slippe en traumatisk omplasseringsprosess også.

[Gjest mij]

Hei mij, jeg var i tilnærmet lik situasjon som deg for noen mnd.sida og det endte med at jeg tok den elskede pusen min med til dyrlegen. Den hadde IKKE fått det godt noe annet sted, sky og skvetten som den var for alle andre! På en måte angrer jeg fortsatt på at jeg trente den opp til å være så hengiven overfor meg, for den hadde det ikke bra når andre var til stede, deriblant min lille sønn. Men likevel tror jeg det var kvalitet i livet hennes (nå griner jeg her jeg sitter), men det kom til et punkt der jeg måtte ta en fryktelig vanskelig beslutning. Og selv om jeg savner katten og gråter over den skjebnen den måtte lide, tror jeg likevel fullt og fast på at det var riktig å gjøre det, og angrer ikke på selve beslutningen.

Lykke til med det vanskelige valget!

Hilsen

Høres ut som vi er i samme båt ja... jeg forstår veldig godt hva du mener med å la dyret bli for hengiven akkurat mot deg, det samme "problemet" har jeg selv bestandig hatt med dyrene mine.

Og jeg valgte alltid det dyret som satt innerst i en krok og skalv, for så å la dem nærme seg meg på egne premisser. Det tok årevis med kaninen min også. Men til slutt var han så hengiven at han fotfulgte meg dagen lang, og gikk drastisk ned i vekt når jeg reiste bort f.eks på sommerferie. Satt bare i en krok og sturet...

Pusen vår er også mest trygg på meg, det er helt sikkert. Han kommer ikke bort til samboeren min for kos på samme måte som han gjør til meg. Tror ikke han ville sultet seg av å miste meg, det er ikke det jeg sier :-) Men om han endelig er blitt trygg på ett menneske, hvorfor skal han da utsettes for enda et sjokk ved å omplasseres.

Jeg har forøvrig en venninne som utfører avlivning hjemme hos folk så dyret skal slippe å bli drasset med til den skremmende dyrlegen. Lurer nesten på om det er et alternativ.

[Åsemor]

Wow for en tråd dette ble.

Go kill that cat.

[Gjest mij]

Gå til veterinæren med hevet hode du. En katt som er så engstelig er vanskelig å omplassere, både for kattens del og for nye eieres del. Alle de medisinske problemene, sammen med de praktiske er tilsammen grunn god nok til å la den få slippe, slik du beskriver det.

Dette er tydeligvis ikke noen lettvint løsning for deg, men det er nok en riktig løsning.

Det er lov å slakte og spise dyr her i dette landet, så da må det være lov for en eier å bestemme at nok er nok og la katten få slippe en traumatisk omplasseringsprosess også.

Takk skal du ha. :-)

[Gjest mij]

Wow for en tråd dette ble.

Go kill that cat.

He-he :-)

Ja, tråden må jo i det minste være ukas lengste?

[Gjest LOTUS78]

Jeg tror ikke jeg har sett en så lang tråd siden "fedmedebatten" som var her i sommer.

[Gjest mij]

Jeg tror ikke jeg har sett en så lang tråd siden "fedmedebatten" som var her i sommer.

Feite og pusekatter engasjerer folk. :-)

[Gjest Princess Peach]

Feite og pusekatter engasjerer folk. :-)

Ja, la oss starte en tråd om feite pusekatter. Kan starte med tjukkekatta mi.

[Gjest mij]

Ja, la oss starte en tråd om feite pusekatter. Kan starte med tjukkekatta mi.

He-he, den feite katta som vil avlives, men som ikke blir tatt hensyn til!

*vrøvler*

[Gjest ødse]

Jaaa..Men jeg synes det er like mye bombastisk på den andre siden her..(Og da snakker jeg verken om deg eller Mij, selvom jeg startet i denne tråden på grunn av ting jeg synes var lettbeint sagt av mij..)

Jeg er også tilbøyelig til å mene at et liv som kan føle både glede og smerte..Det er ting om er alvorlig, det er e stooort ansvar, og ingenting å ta lett på..Og det er det jo en kjennsgjerning at mange gjør for det! Ikke sant?

På det annen side har jeg møtt mange som er på "min side" som plutselig slår til med at tomaten også har følelser og at folk so ikke testamenterer alt til pus burde henges etter ballene til det slutter å gjøre vondt..Hvem trenger egentlig meningsmotstandere da?;-)

Jeg synes allikevel, og til syvende og sist, at det er et _MYE_ større problem at folk bryr seg så lite om dyr enn når det tar litt av og folk blir litt vel "engasjerte".

Folk som er glade i dyr og har evne til å sette seg inn i dyrenes situasjon og ha medfølse og respekt for livene deres, har ofte medfølelse og respekt for mennesker _også_ Det er ikke noe enten eller, mener jeg..:-)

Så dyre og menneskeliv foregår jo ikke på samme måte og kan vel neppe sidestilles helt (En tar jo foreksempel ikke livet av en syk unge som har vondt), men jeg har dyp ærefrykt for begge deler.

:-)

"Folk som er glade i dyr og har evne til å sette seg inn i dyrenes situasjon og ha medfølse og respekt for livene deres, har ofte medfølelse og respekt for mennesker _også_ Det er ikke noe enten eller, mener jeg..:-)"

Min erfaring er at de som er svært glade i dyr ofte ikke er så gode medmennesker. Tror det kommer av at de tåler svært lite av mennesker. Dyrene sier ikke noe derfor elsker de de så høyt nettopp for å ha noen å elske. Vi skal selvsagt være snille med dyra og gi de mat og stell men de skal aldri stå over menneska. Et dyr er et dyr og lever mest på instinkter.

[Gjest ...black wealch]

Da synes jeg du er jævla blind.

Om man ikke knytter nærmere følelser til en katt som har bodd sammen med en i en årekke enn til en okse som bor flere mil unna og som du aldri har møtt og blitt venner med, er man følelskald og tilnærma psykopat..Seriøst!

Uten at det er så mye pent å si om kjøttindusstrien om sådan allikevel..Den har bare ikke så mye i denne diskusjonen å gjøre..Bortsett fra som hersketeknikk og og som totalt ansvarfraskrivelse retorikk. Klart en kan mene noe om kjæledyrsvelferd uten å være veganer!

_Epler & applsiner_!

Og jeg synes du er jævla ufin.

Jeg mener noe viktig i kjæledyrsvelferd og det er at dyret ikke skal lide. Og katten vil her antakelig lide mest ved omplassering /dyrebeskyttelsen.

hilsen psykopaten...

[lalala1365380457]

Homeopati har jeg vært innom, men har ikke store troen.

Han har hele tiden gått på veterinørfôr, men må holde seg til ett spesielt merke pga tarmproblemer.

var mtp både pels og avføring jeg tenkte på royal canin, beste vi har vært bort i, toppet tester..

homeopat har fungert for meg og mange jeg vet av.. et forslag iallefall hvis du hadde håp om noen løsning..

forsto jo ut av innlegget at nå var det over..men så to muligheter som jeg tenkte jeg ville foreslå om du ville forsøke litt til.. skjønner godt også at nok blir nok.. vanskelig sånne situasjoner, er vondt og vanskelig å komme frem til en slik avgjørelse.

[black wealch]

enten hadde jeg omplassert det eller fortsatt hatt det.. aldri om jeg hadde tatt livet av det hvertfall

Kjære deg hvor uvitende du er.

Eller kanskje du bare er dum, da er du jo unnskyldt...

Allergi kan føre til døden. Og om du har sett noen med alvorlig astmaanfall sier du ikke det du gjør.

[meg__123!]

Kjære deg hvor uvitende du er.

Eller kanskje du bare er dum, da er du jo unnskyldt...

Allergi kan føre til døden. Og om du har sett noen med alvorlig astmaanfall sier du ikke det du gjør.

idiot sier jeg bare...

[Lurveline]

Synes du har gjort mye for din pus, han har hatt 6 gode år hos deg.

Tviler på at han kan få det bra hos andre etter det du beskriver.

Det er selvfølgelig trist men uansett er det nok best å gjøre det slik.

[Goliath]

Jeg lager aldri mat til meg selv med kjøtt, men jeg spiser det viss jeg får servert (noe som ikke er så ofte). Jeg mener vi mennesker bruker alt for mye ressurser på kjøtt, når vi kunne klart oss med mye mindre.

Jeg er på ingen måte ekstrem, men jeg innrømmer at det vrir seg inni meg når jeg har kjøtt i munnen. Noen dager mer enn andre.

Da har jeg litt større forståelse for argumentene dine, selv om jeg synes det blir å dra det litt for langt:-)

Dog er jeg veldig kritisk til mye av det dyreholdet som foregår på en del kjøttproduserende anlegg.....

[løvinne71]

Jeg synes ikke man veier slike praktiske hensyn opp mot et uskyldig lite dyreliv..For meg blir det totalt uakseptabelt og etisk galt.

Jeg har selv en katt med store atferdsproblemer, dvs han tisser inne fra tid til annen.

Dette er selvsagt dritfrustrerende, men å avlive pus uten at han er syk eller har det vondt kommer for meg ikke på tale.

Jeg tok på meg ansvaret for et lite liv når jeg fikk ham, og dette ansvaret veier for meg MYE mere enn at det tidvis er mye jobb med ham. Jeg har blitt mere og mere glad i pus også, han er kompisen min, og selvfølgelig er det da ikke rom for "enkle og greie" løsninger som å bare ta ham, om han ikke tår helt til forventningene.

Mij har skrevet mange innlegg, der det kommer frem at hun legger mere vekt på tungtveiene årsaker som sykdom og allergi. Det har jeg respkt for.

Din argumentasjon har jeg på den annen side ingen respekt for.

At pus kan finne på å tisse inne, gulpe hårballer eller skitne til klesvaska er ting en burde være klar over at kunne skje før en tar på seg dyreeier-ansvar. En kan ikke bare helle ut dyret eller ta livet av det om det blir litt jobb.

Ærlig talt, jeg har mye mere respekt for folk som i det minste ikke anskaffer seg dyr, fordi de mener det er mere stress enn kos, eller til og med åpent innrømmer at de ikke ser magien, enn sånne liksom dyrevenner som synes det er OK å kverke kompisen for at det blir gulpa noen hårballer. (Til DEG, ikke til mij)

Synes jeg oppriktig!!

Selvfølgelig må man regne med at slike ting kan skje AV OG TIL når man skaffer seg katt!

Men her er det snakk om en katt som tisser inne DAGLIG og OVERALT, noe som faktisk ikke bare fører til mye ekstra jobb, men til et illeluktende og ikke minst uhygienisk innemiljø i huset.

Hun som eier den, er selvfølgelig veldig glad i katten sin. Og det er vel også grunnen til at hun har greid å leve med dette problemet i 2 1/2 år, mens hun har prøvd "ALT" som kan gjøres for å få slutt på problemet. Men når ALT er prøvd, og katten likevel ikke endrer adferd, så sier det seg selv at man tilslutt blir både frustrert og oppgitt.

For det er vel ingen normale, oppegående mennesker som synes det er ok å bo i et hus som stinker av kattepiss i kanskje 15 år, bare for at pus har "rett" til å leve??

[Gjest easy og billig]

Kostet meg bare litt vask og en pattron.

Leverpostei stappet i munningen på haga og trekkte av når ho begynte å spise.

Både avføring og pissing sluttet

[Gjest mij]

Kostet meg bare litt vask og en pattron.

Leverpostei stappet i munningen på haga og trekkte av når ho begynte å spise.

Både avføring og pissing sluttet

Jepp. Humant er det og. Men jeg har ikke tilgang på hagle. ;-)