Nå må vi visst avlive pusen...

[Gjest mij]

Vi har hatt pusen vår i over 6 år, og er kjempeglad i den. Men det ser ut som vi ikke klarer å ta oss skikkelig av ham lenger, og ingen kan overta, så...

Vi hentet ham på dyrebeskyttelsen, liten og pjuskete og livredd satt han innerst i et kott. Full av orm og diaré, lille skrotten. Han var veldig sky, og kunne gjemme seg halve dagen. Om det ringte på døra så vi ikke pus før neste dag.

Smått om senn tødde han opp, kommer nå bort til oss for kos, hopper til og med opp i sofaen for å bli klødd.

Men... han røyter noe helt avsindig. Det ligger hår og dotter overalt, skyen står av ham når han hopper opp/ned fra møbler etc.. Han fikk b-vitaminsprøyter en periode og det hjalp, men kan jo ikke fortsette med det hver 3. uke. Ulik kost og fiskeolje er prøvd, til ingen nytte. Og jeg er på toppen blitt allergisk. Merker det enda bedre nå som jeg er gravid. Kan ikke klappe ham uten å klø i øynene og nesa renner.

Svigerforeldrene mine elsker pus, men svigerfar er også blitt allergisk, og reagerer kraftigere enn meg. Så de kan ikke overta ham.

Vi har rett og slett ingen andre som kan overta ham. Og ikke har vi samvittighet til å "lesse" ham over på noen heller, i og med at det er vanskelig bare å reise bort en helg når man har innepus.

For han har aldri vært ute, han har rett og slett alltid vært for redd, har max strukket det til å driste seg ut på balkongen hos oss og verandaen hos svigers.

Det skjer rett som det er at han ikke får ut all bæsjen, og sleper en lang avføring etter seg rundt omkring i leiligheten. Noe som vi kanskje oppdager etter en time eller så.. Da er det fullt kaos med vasking av alle gulv og leting etter evt rester som kan ha falt av...

Og vi har jo en gutt på 2, han går egentlig kjempefint sammen med pus, men det er mye jobb å passe på at lillegutt ikke tar pus i rompa, at han ikke er for voldsom, osv. Og vi venter en til, jeg orker ikke tanken på å måtte vaske gulv annenhver dag fordi det ikke skal være altfor skittent når lillesøster skal ligge på gulvet...

Pus vil gjerne inn på badet, ut av badet, ut på balkongen, inn fra balkongen, opp i vinduskarmer og spise planter, inn på soverom, opp i haugen av nyvaskede klær... hele tida. Så jeg har liksom to unger her allerede. Og det er ganske slitsomt.

Lang forsvarstale, men som sagt - vi er veldig glad i pusen vår. Men likevel tror jeg nå det er slutt. Han har hatt gode 6 år, og alt tar slutt en gang.

[Gjest mij]

mens jeg avslutter innlegget hører jeg en lyd bak meg, og der sitter pus og spyr hårballer i den hvite sofaen på gjesterommet...

Han vet godt at han ikke får hoppe opp i den, men tar sjangsen så fort den byr seg. Sukk. 2-åringen er i seng, men katta holder det gående.

Jeg tror vi må bestille time hos veterinær til uka. Er så sliten av alt styret.

[flisa]

Jeg skjønner deg godt! *klem*

[Gjest appelsinbåt]

Stakkars pusen! "Nå gidder jeg ikke ha katta lenger så nå avliver jeg den"

Et dyr er et dyr og fortjener vel bedre enn som så? Har man anskaffet seg et dyr så får man stå til ansvar for det! Du sier selv du er glad i den?

[Gjest togli]

Så trist...

Men dere har tydeligvis gjort deres beste og skal ikke ha dårlig samvittighet. Noen ganger må man bare ta slike valg selv om det er veldig trist...

Vi måtte avlive katten vår når jeg ble gravid. Den begynte å tisse overalt i huset selv om vi prøvde "alt" for å unngå det. Hos veterinæren sa de at katten tydleigvis hadde et markeringsbehov fordi den intuitivt skjønte at jeg var gravid. Det ville mest sannsynlig bli verre etter fødselen. Vi så tilslutt ingen andre muligheter enn avliving :-(

På marka vår står fortsatt et hjemmesnekra kors med navnet "Ronja Røverkatte 2 1/2 år" på..... Det var tøft for oss og for ungene som da var 3 og 6 år gamle.

[Åsemor]

Stakkars pusen! "Nå gidder jeg ikke ha katta lenger så nå avliver jeg den"

Et dyr er et dyr og fortjener vel bedre enn som så? Har man anskaffet seg et dyr så får man stå til ansvar for det! Du sier selv du er glad i den?

Jøsses. Hva mener du hun bør gjøre da?

[Gjest appelsinbåt]

Jøsses. Hva mener du hun bør gjøre da?

Prøve å finne et annet hjem til den???

[Gjest togli]

Stakkars pusen! "Nå gidder jeg ikke ha katta lenger så nå avliver jeg den"

Et dyr er et dyr og fortjener vel bedre enn som så? Har man anskaffet seg et dyr så får man stå til ansvar for det! Du sier selv du er glad i den?

Men når dyret tydeligvis er syk og man føler det påvirker livskvaliteten negativt å beholde pusen, så må man kunne ta slike valg...

Jeg synes mij argumenterer godt for valget og jeg forstår henne godt! Human avliving av et dyr bør ikke bli sett på som en skam.

[Gjest katteelsker]

Stakkars pusen! "Nå gidder jeg ikke ha katta lenger så nå avliver jeg den"

Et dyr er et dyr og fortjener vel bedre enn som så? Har man anskaffet seg et dyr så får man stå til ansvar for det! Du sier selv du er glad i den?

mij er en barbar.

[Gjest togli]

Prøve å finne et annet hjem til den???

Vet du... jeg tror denne katten er såpass utrygg at det grenser til mishandling å sende den til et nytt hjem...

[Osiris]

Jeg skjønner at du ikke har det helt godt nå med tanke på det valg du må ta. Du har mange fornuftige tanker og omtanke både for familien og for pus. Jeg tror at for din pus vil det faktisk være bedre å få sovne inn av en sprøyte hos dyrlegen enn å få usikkerheten med omplassering hos en ny familie.

Klem

[Gjest mij]

Stakkars pusen! "Nå gidder jeg ikke ha katta lenger så nå avliver jeg den"

Et dyr er et dyr og fortjener vel bedre enn som så? Har man anskaffet seg et dyr så får man stå til ansvar for det! Du sier selv du er glad i den?

Vi står til ansvar for det. Men tider forandrer seg, og innser at vi ikke kan ta vare på ham lenger, slik han egentlig fortjener. Men med snart to barn kan vi ikke lenger ha det slik at det er vanskelig å dra på helgeturer osv. Før kunne svigers passe på ham, men pga allergi er det nå umulig.

Ingen kan overta ham. Har ikke hjerte til å stte annonse i avisa eller gi ham tilbake til dyrebeskyttelsen, gud veit hvem han ender hos da :-(

Vi har strukket oss veldig langt allerede, men jeg innser at det nå er best for ham om vi avslutter mens han har det bra.

Jeg har jobbet med dyr tidligere, så jeg er opptatt av at de skal ha det bra. Og det har han hatt, men vi er kommet til et punkt der vi må prioritere menneskene i familien. Trist, men det er realiteten.

[Prozak]

mens jeg avslutter innlegget hører jeg en lyd bak meg, og der sitter pus og spyr hårballer i den hvite sofaen på gjesterommet...

Han vet godt at han ikke får hoppe opp i den, men tar sjangsen så fort den byr seg. Sukk. 2-åringen er i seng, men katta holder det gående.

Jeg tror vi må bestille time hos veterinær til uka. Er så sliten av alt styret.

Neste gang tenker du deg om to ganger, før du går til anskaffelse av et dyr du neppe er kompetent til å ha.

"........................................"

[Gjest mij]

Prøve å finne et annet hjem til den???

Det ville vært nærmest mishandling å overlate den engstelige pusen min til totalt fremmede.

[Gjest mij]

Neste gang tenker du deg om to ganger, før du går til anskaffelse av et dyr du neppe er kompetent til å ha.

"........................................"

Og der kom besserwisseren som tror han har bedre peiling enn den som selv skriver innlegget.

Jeg har jobbet mye med dyr, har mye omsorg for dyr, og vil at de skal ha det bra. Jeg innser at vi er kommet dithen at vi ikke kan ta oss av ham lenger. Å reise bort en helg er nå umulig pga allergi i familien. Har ikke hjerte til å gi ham til fremmede eller sette ham i kennel.

Kanskje du vil ha ham?

[Gjest men her bør man visst være anonym]

Jeg var i en liknende situasjon en gang, og valgte da å avlive katten hos veterinær. Det var trist der og da, men det kjentes riktig etterpå.

Ikke hør på idioter som sier du bør ha dårlig samvittighet. Det er DU som lever med den katten, i din livssituasjon, ikke de.

Jeg støtter deg fullt ut i ditt valg.

[EllaJo]

Skjønner godt valget ditt, selv om det er utrolig trist

*klem*

[Gjest mij]

Jeg var i en liknende situasjon en gang, og valgte da å avlive katten hos veterinær. Det var trist der og da, men det kjentes riktig etterpå.

Ikke hør på idioter som sier du bør ha dårlig samvittighet. Det er DU som lever med den katten, i din livssituasjon, ikke de.

Jeg støtter deg fullt ut i ditt valg.

Takk. Poenget er å jo innse når man ikke lenger har kapasitet til å ta seg av et dyr man har ansvar for.

Pus har alltid fått det beste veterinærforet, årlige vaksiner, masse stell og kos, så sånn sett har jeg ikke dårlig samvittighet.

Men å avlive er uansett vondt, selv når det er nødvendig.

Noe som er verre enn å skulle avlive pusen vår nå, er dyret jeg måtte avlive for litt over 10 år siden. En liten kanin jeg elsket overalt og hadde fra jeg var 12 til jeg var 18. Da hadde jeg ikke peiling, dyret hadde det allerede ikke bra, en stor svulst hadde lenge vokst på rumpa hans, men jeg var så redd for å miste ham at jeg ikke turde ta ham til veterinær. Der kan du snakke om uansvarlighet og dårlig samvittighet! Fremdeles!

[Gjest Katten er et ørkendyr]

Dette var ordentlig trist å lese!! Stakkars pusen din, jeg fikk helt

vondt av den!!! Håper du tenker om igjen og gir den en sjanse til,

det fortjener den!!!

Om du faktisk går til det skrittet å avliver katten din er dette bare

nok en trist katteskjebne... Den dystre statistikken over katter

som folk blir lei av og bare kvitter seg med bare øker og øker. Når

skal folk bremse? Jeg har sett meg lei på dette for lenge, lenge siden...

Unnskyldingene folk kommer med er nettopp p.g.a allergi, denne unnskyldningen er

klassisk og slitt. De fleste bruker den. Enten

kaster de bare katten på gaten og glemmer den, eller så avliver de den.

Det er en bruk/kast mentalitet av katter som ikke likner noen

ting. Jeg synes det er helt grusomt!!! Dette lille livet har like mye

rett som alle oss andre til å leve...og ikke bare leve eller eksistere, men ha

et fullverdig liv.

Tar man til seg en katt har man også forpliktet seg for

mange mange år fremover. Kattene kan bli over 20 år gamle. Har du allergi

og i tillegg har klart å ha den i 6 år

til nå, fatter jeg ikke helt at dette plutselig er blitt et problem? Vi har

en niese som har astma og er allergisk for katt. Når hun overnatter

hos oss passer vi alltid på at kattene er i kjelleren (hvor de har

egen kattedør, mat, vann og seng å sove i). Dette går veldig greit!

Vi har 3 katter. Den vi har hatt lengst er nå snart 15 år, den andre

er 9 år og den nyeste bare rundt 3 år (vi fant den avmagret, forslått,

sulten og livredd ute).

Samme hva som skjer kommer vi aldri til å avlive eller gi bort noen

av kattene våre. Vi har forpliktet oss fra den dagen vi fikk dem. Kan

tenke meg at dere har en slitsom tid med småbarn i huset, men de blir

større og ikke så krevende etterhvert...

Kattene har like mye rett til å leve et fullverdigliv akkurat som sønnen

din og sønnen min. Vi kvitter oss ikke bare med dem, gjør vi vel?

Synes du skal ta deg en tur på disse sidene:

http://www.kattensvern.no/

[Gjest mij]

Dette var ordentlig trist å lese!! Stakkars pusen din, jeg fikk helt

vondt av den!!! Håper du tenker om igjen og gir den en sjanse til,

det fortjener den!!!

Om du faktisk går til det skrittet å avliver katten din er dette bare

nok en trist katteskjebne... Den dystre statistikken over katter

som folk blir lei av og bare kvitter seg med bare øker og øker. Når

skal folk bremse? Jeg har sett meg lei på dette for lenge, lenge siden...

Unnskyldingene folk kommer med er nettopp p.g.a allergi, denne unnskyldningen er

klassisk og slitt. De fleste bruker den. Enten

kaster de bare katten på gaten og glemmer den, eller så avliver de den.

Det er en bruk/kast mentalitet av katter som ikke likner noen

ting. Jeg synes det er helt grusomt!!! Dette lille livet har like mye

rett som alle oss andre til å leve...og ikke bare leve eller eksistere, men ha

et fullverdig liv.

Tar man til seg en katt har man også forpliktet seg for

mange mange år fremover. Kattene kan bli over 20 år gamle. Har du allergi

og i tillegg har klart å ha den i 6 år

til nå, fatter jeg ikke helt at dette plutselig er blitt et problem? Vi har

en niese som har astma og er allergisk for katt. Når hun overnatter

hos oss passer vi alltid på at kattene er i kjelleren (hvor de har

egen kattedør, mat, vann og seng å sove i). Dette går veldig greit!

Vi har 3 katter. Den vi har hatt lengst er nå snart 15 år, den andre

er 9 år og den nyeste bare rundt 3 år (vi fant den avmagret, forslått,

sulten og livredd ute).

Samme hva som skjer kommer vi aldri til å avlive eller gi bort noen

av kattene våre. Vi har forpliktet oss fra den dagen vi fikk dem. Kan

tenke meg at dere har en slitsom tid med småbarn i huset, men de blir

større og ikke så krevende etterhvert...

Kattene har like mye rett til å leve et fullverdigliv akkurat som sønnen

din og sønnen min. Vi kvitter oss ikke bare med dem, gjør vi vel?

Synes du skal ta deg en tur på disse sidene:

http://www.kattensvern.no/

Du må gjerne overta pusen min? Og - har du lest innelgget mitt skikkelig før du argumenterer?

For allergien er en realitet, og har du virkelig noen som helst peiling så ville du visst at man kan utvikle allergi i voksen alder. Jeg utviklet den for 3 år siden, mens jeg jobbet full tid med dyr. Måtte da ta et valg fordi jeg ikke både kunne være eksponert for dyr på jobb hele dagen og samtidig ha en ekstremt røytende katt hjemme.

Jeg valgte faktisk å finne meg en annen jobb for å kunne beholde pusen min. Tross i at det var dyr jeg var ment å skulle jobbe med. Hvem ville sagt opp den hardt ervervede jobben sin for å beholde et dyr?

Nå er jeg blitt enda mer allergisk, kan ikke klappe den uten å snørre og klø i øynene. Svigerfar er verre enn meg. Vi har ingen annen familie eller bekjente som passer til å ha dyr.

Vi må derfor holde oss hjemme hver helg fordi ingen kan passe ham i noen dager.

Kunne ikke ramle meg inn å plassere ham i et allerede overfylt kattehus hos dyrebeskyttelsen eller rykke inn annonse i avisa, da vet man aldri hvor han havner, har ikke hjerte til å tenke på det engang.

Man skal strekke seg langt for et dyr man har påtatt seg ansvaret for, men man må samtidig være ansvarlig _nok_ til å innse når man ikke lenger strekker til.