Nå må vi visst avlive pusen...

[Gjest mij]

Det rakk å bli litt av en tråd.

Mange såre poter å tråkke på her tydeligvis.

Kjære vene som folk tar av... :-)

Jeg var klar over at jeg kastet ut en brannfakkel, men dette hadde jeg overhodet ikke forventet.

Jeg må likevel si at jeg ikke har endret mening i det hele tatt, men like vondt blir det.

[Gjest Cezalion]

Nei, du ville ikke kunnet klappe katten min på lang lang tid. Kanskje år.

I mellomtiden ville den løpt forskremt fra rom til rom bare du beveget deg, og gjemt seg i skap og under sofaen.

Slik vil det være uansett hvor han havner gjennom omplassering. Jeghar såpass respekt for katten min at jeg ikke vil utsette ham for slik lidelse. Men det ville du, tydeligvis. Fordi det "kan jo gå bra".

Jada, det kan gå bra, etter sånn 2-3-4 år kanskje, men i mellomtiden ville han lidd. Og det synes jeg bare er hjerterått.

Hvorfor i alle dager har du beholdt ham i seks år om han har vært så nervøs hele tiden? Er det mer mishandling å la han leve videre med nervøsiteten nå enn de foregående seks årene?

[AAA]

når jeg mener at mennesker og dyr har like mye rett til å leve, så mener jeg ikke at jeg hadde latt et menneske dø framfor et dyr. men jeg hadde aldri drept et dyr pga at JEG ikke tåler den. folk her tar så lett på å drepe dyr. var faktisk en som sa at dyr ikke har like mye rett til å leve.. hårreisende.. så nå har jeg forklart det.

I det virkelige liv så er det ikke hva du sier som teller, men hva du gjør. Når du velger å redde et menneske framfor et dyr, så viser du faktisk at du verdsetter et menneskeliv høyere enn et dyreliv.

Enten du liker det eller ikke.

[meg__123!]

I det virkelige liv så er det ikke hva du sier som teller, men hva du gjør. Når du velger å redde et menneske framfor et dyr, så viser du faktisk at du verdsetter et menneskeliv høyere enn et dyreliv.

Enten du liker det eller ikke.

nei egentlig ikke.. morsomt å sitte å diskutere med ei som sitter sikkert 40mil unna deg? sagt jeg er ferdig med diskusjonen. kommer ingen vei.

[Gjest mij]

snakker om katter generelt jeg.. jeg hadde uansett gjort hva som helst før jeg hadde tenkt på å avlive dyret..

Hva som helst - til og med å la katten lide seg gjennom en omplassering. Ja der har vi deg, det er mye til kattevenn det.

[meg__123!]

Hva som helst - til og med å la katten lide seg gjennom en omplassering. Ja der har vi deg, det er mye til kattevenn det.

du har latt katten lide i seks år så det sier jo mye om deg også.. eller hva?

[Gjest girasol]

Morsom diskusjon - men nå må jeg logge av.

Skal hjem å grille naboen til middag....:-)

*LOL*

(Sorry at jeg blanda meg bort i diskusjonen..., og ikke hadde mere vettugt å si..., men det blei litt mrsmt )

Tusler ut igjen ;-)

[Gjest girasol]

nei nei.. det mener du.. ferdig med denne diskusjonen nå.. alle mener forskjellige ting her, så ikke vits i å fortsette..

Men du, jeg skjønner ikke helt... mener du for fulle alvor at ethvert levende vesen har prioritert rett på liv, på lik linje med mennesker?? Altså hvis det står emllom mennesket og hunden, eller mennesket og kanarifuglen, så kan utfallet bli 50-50 fordi de har samme livsrettsvilkår?

[Gjest girasol]

jeg ser ikke på ei ku som et kjæledyr heller da.. så tror ikke du skal snakke så mye om det egentlig..

Eh, jeg hadde ku som kjæledyr da jeg var liten Jeg har og hatt både gris og sau som kjæledyr - helt til de på mystisk vis forsvant hver høst før jul...

[meg__123!]

Men du, jeg skjønner ikke helt... mener du for fulle alvor at ethvert levende vesen har prioritert rett på liv, på lik linje med mennesker?? Altså hvis det står emllom mennesket og hunden, eller mennesket og kanarifuglen, så kan utfallet bli 50-50 fordi de har samme livsrettsvilkår?

altså.. jeg velger ikke å ta livet av bikkja fordi jeg ikke tåler den, bare fordi at den bare er en hund! pyttsann liksom. de må jo få sjansen til å leve de også..

[Gjest girasol]

Katten min får du garantert aldri opp i sofaen din for å kose med, han er altfor engstelig.

Så, er han fremdeles like verdifull som "kjæledyr"?

Men ville man spist katten om den ikke hadde vært kjæledyr? ;-)

[Gjest mij]

Hvorfor i alle dager har du beholdt ham i seks år om han har vært så nervøs hele tiden? Er det mer mishandling å la han leve videre med nervøsiteten nå enn de foregående seks årene?

Nå som han endelig, smått om senn er blitt husvarm her etter 6 år, så tror jeg faktisk et nytt hjem ville blitt et enormt sjokk for ham, ja. For ikke å snakke om en tilværelse på kattehus. Midlertidig eller ikke, omplassering etter måneder eller år på kattehus ville medføre dobbel belastning.

Jeg tuller ikke, og hadde jeg trodd han ville fått det bedre hos noen andre, ville jeg selvsagt forsøkt omplassering.

Men omplssering for enhver pris vil ikke gagne dyret, det er her man må inn med realitetssjekken.

[serendipity]

*trøsteklem* Det er kun du/dere som vet hva som er riktig for deres pus....

[Gjest mij]

*trøsteklem* Det er kun du/dere som vet hva som er riktig for deres pus....

Tilsynelatende ikke. :-)

[Gjest mij]

du har latt katten lide i seks år så det sier jo mye om deg også.. eller hva?

Ja, jeg er helt grusom.

[meg__123!]

Ja, jeg er helt grusom.

ja det er jo jeg og, som har en annen mening enn deg..

[Gjest mij]

Hvis det hadde vært meg, så hadde jeg bestilt time uten å lese mer i denne tråden.

Det kommer sannsynligvis til å bli vondt og vanskelig nok når tida er der.

Jeg diskuterer mer prinsipper nå, denne tråden endrer ikke noe på min innstilling. :-)

[Gjest girasol]

Her er dyrevernloven:

Dyrevernloven fastsetter at den gjelder alle slags dyr og følgelig alle slags katter, såvel eide som hjemløse og forvillede katter.

Dyrevernloven § 6 annet ledd fastslår at avlivning av katter man treffer på, bare kan skje når den er så syk, skadet eller hjelpeløs at den ikke kan bli bra igjen , og når avlivning er nødvendig for å hindre mer lidelser for dyret. Dette er alltid blitt forstått slik, at avlivning ikke kan skje når man påtreffer katter som er friske. Det gjelder selv om katten er syk eller skadet, men ikke i en slik syk, skadet eller hjelpeløs tilstand at den vil omkomme eller ikke bli bra igjen.

Retten er klar - avlivning av eide og hjemløse katter er forbudt uten særskilt hjemmel.

Dyrevernloven har imidlertid til nå hatt bare en bestemmelse om avlivning av katter som påtreffes , og det er § 6 annet ledd som skrevet overfor. Det må antas at den bestemmelse som er gitt i dyrevernloven om avlivning , uttømmende regulerer forholdet. Det vil si at den ene bestemmelsen om avlivning må forstås som den eneste som angir betingelsene eller kriteriene for å avlive fremmed katt.

Det vil si at katter bare kan avlives for å spare den for mer lidelse når det er klart at katten er så syk , skadet eller hjelpeløs at den ikke kan leve eller bli bra igjen.

Kilde: Norsk Huskattforening

http://www.kattegruppa.no/dyrevernlova.htm

Dette er ikke helt korrekt. Du får det til å høres ut som at katter ikke kan avlives hos veterinær under andre omstendigheter enn at de er syke e.l. Det som står i loven her er at man ikke har lov til å avlive katter man "finner", enten de er eide eller hjemløse, og særlig ikke hvis de har eier selvsagt, men er de eierløse skal de forsøkes overlates til noen som kan omplassere dem i nye hjem, eller man overlates til myndighetene å bestemme hva om de eierløse dyrene skal avlives. Du ahr ikke selv lov til å ta saken i egne hender.

Hvis det derimot handler om katter som er i eie, er det eieren selv som bestemmer,og det finnes ingen lov mot å ta med dyret til dyrlege for avlivning. Loven gjelder hvis eieren selv forsøker å avlive dyret på en uforskriftsmessig måte.

[Gjest mij]

Eh, jeg hadde ku som kjæledyr da jeg var liten Jeg har og hatt både gris og sau som kjæledyr - helt til de på mystisk vis forsvant hver høst før jul...

Og jeg hadde høner som jeg var helt betatt av, helt til bestefar knerta dem i hodet med en hammer og stappet dem i fryseren. Jeg nektet å røre en eneste bit av dem.

Men høner ellers kunne jeg godt spise, det spilte ingen rolle for meg, jeg hadde jo aldri kost med disse hønene fra Prior! ;-)

[Gjest girasol]

Hei mij, jeg var i tilnærmet lik situasjon som deg for noen mnd.sida og det endte med at jeg tok den elskede pusen min med til dyrlegen. Den hadde IKKE fått det godt noe annet sted, sky og skvetten som den var for alle andre! På en måte angrer jeg fortsatt på at jeg trente den opp til å være så hengiven overfor meg, for den hadde det ikke bra når andre var til stede, deriblant min lille sønn. Men likevel tror jeg det var kvalitet i livet hennes (nå griner jeg her jeg sitter), men det kom til et punkt der jeg måtte ta en fryktelig vanskelig beslutning. Og selv om jeg savner katten og gråter over den skjebnen den måtte lide, tror jeg likevel fullt og fast på at det var riktig å gjøre det, og angrer ikke på selve beslutningen.

Lykke til med det vanskelige valget!

Hilsen