Hvorfor må alt være så jævlig?

[Gjest Fannyfone]

Hei alle sammen!

Jeg har aldri vært her på forumet før, så si ifra hvis jeg sier noe galt.

Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg kanskje tror jeg har et lite problem. Jeg slanker meg, men i det siste har jeg følt at det er litt mer enn det. Jeg har sluttet å spise det jeg må. Det eneste jeg spiser er middag, hvis vi har det. Mamma har skjønt at jeg holder på med noe, derfor har hun passet på meg i det siste. Det har resultert i at jeg ikke har klart å gå ned noe mer. Derfor bgynte jeg å spy for ca. 2mnd. siden. Føler det som en lettelse, men jeg klarer samtidig ikke å beherske meg. Noen ganger bare spiser jeg en sjokolade, men så får jeg dårlig samvittighet etterpå, og spyr det opp etterpå. Jeg veit jo at det ikke er riktig, men klarer likevel ikke å stoppe. Jeg jogger ganske mye, mest etter at jeg har spist. Må liksom bli kvitt det jeg har spist.

Jeg syns selv at jeg er feit, og må ned i vekt. Det bare er sånn. Jeg vil på en måte være sånn som alle alle andre. Alle er jo så tynne og perfekte, bare ikke jeg. Jeg hater det når folk kommenterer at jeg har blitt tynnere og sånn. Da føler jeg bare at de lyver, for at jeg skal føle meg bedre.

Akkurat nå veier jeg 43kg, og er 1.55 høy. Målet mitt er å nå 35kg innen sommeren. Jeg har klart å bli kvitt 7kg siden januar/februar, men jeg er ikke fornøyd. Jeg ser jo at klærne mine er for store og sånn, men jeg ser det ikke på meg. Dessuten har jeg bare hatt mensen 2 dager på 2mnd. Er dette normalt? (Jeg er 16 år.)

I det siste har jeg ikke klart å henge med på skolen. Før fikk jeg bare 5'ere og 6'ere, men nå får jeg 4'ere i mange fag. Jeg hater det! Konsentrasjonen er dårlig, og jeg blir frustrert.

Jeg går til psykolog fordi jeg har lidd av depresjoner i over 2 år nå. Men jeg klarer ikke å fortelle henne om dette her. Alle vennen mine sier de er bekymret, de har til og med snakket med en lærer på skolen om det. jeg føler at jeg ikke kan være meg selv lenger, at jeg må lyve for dem. Det er jo ingenting å bekymre seg for.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Driver med selvskading, depresjon og selvmordstanker. Jeg har bare lyst til å få det bra, og være ei normal jente. Hvorfor er alt så urettferdig?

[frosken]

Du sier at du ønsker å bli bra. I såfall må du fortelle psykologen din om det du skriver her. Terapi kan ikke funke hvis du ikke forteller hva du sliter med. Å bli bra krever en innsats fra din side.

[Gjest Fannyfone]

Du sier at du ønsker å bli bra. I såfall må du fortelle psykologen din om det du skriver her. Terapi kan ikke funke hvis du ikke forteller hva du sliter med. Å bli bra krever en innsats fra din side.

Jeg er klar over det, men jeg vil jo bli tynn oxo. Jeg vil jo ikke ha det sånn, men det ksn jo hende at det er depresjonene også.. Det er så vanskelig å fortelle psykologen det. Det blir bare masse styr, leger og sånt. Vil ikke det. Vil bare være ei normal jente. Tror ikke noen forstår meg..føler det sånn. Det virker sikkert som om jeg motsier meg selv, men det er så vanskelig å forklare hvordan det er...

Sorry. Dette ble teit!

[Nedia]

Vel, desverre må jeg vel bare si at verden er urettferdig. SÅnn er det bare

Men jeg synes du skal prøve å snakke med psykologen din jeg. Psykologer skal jo liksom hjelpe til med å komme ut av slike ting... Har ikke han/hun merket noe da? PRøve å snakke med noen om dette, for det er ikke lurt å gå rundt for lenge å bære på det aleine....

stor klem

[frosken]

Jeg er klar over det, men jeg vil jo bli tynn oxo. Jeg vil jo ikke ha det sånn, men det ksn jo hende at det er depresjonene også.. Det er så vanskelig å fortelle psykologen det. Det blir bare masse styr, leger og sånt. Vil ikke det. Vil bare være ei normal jente. Tror ikke noen forstår meg..føler det sånn. Det virker sikkert som om jeg motsier meg selv, men det er så vanskelig å forklare hvordan det er...

Sorry. Dette ble teit!

Det er ikke så vanskelig å forstå deg - men du kan ikke få i både pose og sekk her. Du kan ikke både få det bedre - og samtidig velge å videreutvikle spiseforstyrrelsen din. Du kan ikke få utbytte av terapi - og samtidig la være å snakke med psykologen om det som opptar deg så mye.

Prøv å ikke velge det som ser ut som letteste utvei akkurat nå! Snakk med psykologen din :-)

[miam]

Sa du ikke at du ville være en normal jente? Det blir du ikke med sf. Da klarer du ikke være normal. Og du ER tynn. Trust me. Dessuten må du stole på de som vil hjelpe deg, og snakke med dem. Det hjelper! Både terapeuten og venner etc.

Lykke til:)

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære Fannyfone! Du har tydligvis et sammensatt problem med mange vanskelige tanker og følelser- hvor en evt. spiseforstyrrelse er med på å gjøre livet ennå vanskligere for deg. Spiseforstyrrelser er også en form for å skade seg selv. Jeg lurer på hvorfor du velger å ikke fortelle din psykolog om dette? Kanskje du kunne skrive ned noen ord om hvordan du har det til psykologen din. Mange som sliter med spiseforstyrrelser strever spesielt med å klare å sette ord på sine tanker og følelser, mange opplever at de i en terapi lærer å bruke språket på nytt. Det kan ofte ta svært lang tid før en selv får en opplevelse av at terapien/samtalene er til nytte og glede, en personlig vekst. Du ønskes all lykke til på veien videre til en forandring på veien ut av depresjon, selvskading og spiseforstyrrelsen.

Når det gjelder menstruasjonen er det ikke uvanlig at den kommer uregelmessig i din alder. Dersom du allerede har hatt regelmessig menstruasjon og den nå kommer skjelden og med liten blødning kan dette skyldes din spiseforstyrrelse eller ha andre årsaker. Jeg vil råde deg til å snakke med legen din om dette.

[Gjest blood]

Alt bare er jævlig *snufs*

du er ikke alene om det problemet.

Jeg har det å helt for jævlig, hater alt sammen. Hater livet mitt.

Føler meg feit, stygg og motbydelig.

Men nok om det.

Du burde kansje ta å prate m noen om hvordan du har det, noen som du stoler på.

Dette har du sikkert hørt flere ganger før, men jeg tror det vil hjelpe deg å prate med noe som forstår hvordan du har det.

Noen som kan gi deg råd om hvordan du skal få et normalt forhold til mat.

Det at du får dårligere karakterer og er ukonsentrert er et tegn på at du har for lavt matinntak, kroppen din blir slapp og fungerer ikke.

Vet vell ikke helt hva mer jeg skal si, bare håper du får det bedre. Unner deg ikke å ha det slik som du har det nå.

Lykke til videre