kanarifuglen Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 Jeg vet ikke hva som er galt med meg! Jeg har så ofte perioder der jeg ikke orker noe annet enn å gråte, og gjemme meg vekk under dynen og sov ei all evighet(om jeg hadde klart det)k,jeg orker ikke å treffe venner eller andre mennesker. Det er så vanskelig å sette ord på det jeg føler... Jeg føler jeg ikke kan klage,for jeg har mange venner som er glad i meg, men jeg føler meg totalt hjelpesløs. Jeg er så paranoid når det kommer til andre, jeg er sikker på at de egentlig ikke liker meg og snakker om meg bak min rygg. Det er utrolig vanskelig å være sammen med venner og kolegaer osv, når jeg føler det sån. Jeg har tenkt mye på selvmord, men har lagt fra meg tanken i det siste,,da en kamerat tok livet sitt for noen måneder siden...Vanskelig å se andre så lei seg, og selvfølgelig tungt å miste en venn, men jeg føler også at alle ser på meg, og vet hemmeligheten min. Jeg har sagt det til en venninne, og hun tok det tungt, men jeg sa det var lenge siden jeg tenkte sån,jeg kan jo ikke legge dette på henne!! Jeg sover ikke om natten, jeg tenkter konstant på alt som er et slit! Ligger ofte å tenker på om dethadde vært lettere å bare dø. Moren min har vært syk en stund,sykemeldt på jobben og sliter vel egentlig med det meste. Jeg tok et friår i fjor for å være hjemme å hjelpe henne. Samtidig som jeg da følte meg nyttig,så vet jeg at det slet mye på meg å se henen så trist. Og hun hadde jo ikke klart seg om jeg hadde vært død. Hun har begynt å jobbe igjen,og sier hun føler seg bedre. Kjempe glad for det, men nå ser jeg at jeg har nødt å hanskes me mine egne problemer, for nå er jeg "fri til å gjøre det jeg vil" Men hva er det? Vært hos psykologer,men aldri helt stolt på dem, men det er nok bare meg som har vært uheldig med de enkelte.Snakket med legen min om det, men føler ikke hun bryr seg hun skriver en henvedelse til psykologer, men hun sier også at det er så lang venteliste... jeg kan ikke vente... Mye av det jeg sliter med kommer fra barndommen. Oppvokst med en far som aldri har brydd seg om noen andre en lillesøster. dette er noe selv han har innrømt. men jeg klarer ikke å stoppe å bry meg om det,selv om jeg burde helt enkelt bare kutte han ut. Nå jobber jeg sammen med han vær dag, å det sliter veldig på meg. men samvittigheten min sier jeg ikke kan la være å prøve å forstå han. er jeg helt gal... Jeg trenger så sårt hjelp,men klarer ikke å snakke om det uten å forenkle det til en fase..dette er første gang... Mye enklere når jeg ikke vet hvem jeg snakker med. Dette ble mye greier, sikkert ingen som orker å lese alt dette,men om dete rnoen som sliter med det samme kanskje,som kan komme med noen råd... Hilsen tullerusk 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest solaaaa Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 Kjøp dagslyslampe imorra! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 15. november 2006 Forfatter Del Skrevet 15. november 2006 Kjøp dagslyslampe imorra! hva er det? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 http://www.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=41201 Se spesielt råd fra NHD i denne tråden. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 15. november 2006 Forfatter Del Skrevet 15. november 2006 http://www.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=41201 Se spesielt råd fra NHD i denne tråden. siden du har "been there" vet du kanskje hvordan man kan gå frem til legen så hun kan ta meg seriøst? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest been .there Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 hva er det? http://www.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1452794 Denne linken er bedre 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 siden du har "been there" vet du kanskje hvordan man kan gå frem til legen så hun kan ta meg seriøst? Har du forklart legen din hvor tungt du har det, uten at h*n tar det seriøst? Kan du ta med utskrift av det du skriver her til legen? Hvis dette ikke fører frem til at du får hjelp, råder jeg deg til å bytte lege. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 15. november 2006 Del Skrevet 15. november 2006 siden du har "been there" vet du kanskje hvordan man kan gå frem til legen så hun kan ta meg seriøst? Er du henvist til psykolog nylig, og venter på å få hjelp? I så fall kan du be fastlegen om å sende purring til behandleren, så du får raskere hjelp. Dette er svært viktig, i og med at du også sliter med selvmordstanker. Råder deg til å få en hastetime hos legen din; så du får ordnet med dette. Legen bør også vurdere medisinering, evt endring i medisin hvis du allerede får medisin og at den ikke hjelper. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 15. november 2006 Forfatter Del Skrevet 15. november 2006 Er du henvist til psykolog nylig, og venter på å få hjelp? I så fall kan du be fastlegen om å sende purring til behandleren, så du får raskere hjelp. Dette er svært viktig, i og med at du også sliter med selvmordstanker. Råder deg til å få en hastetime hos legen din; så du får ordnet med dette. Legen bør også vurdere medisinering, evt endring i medisin hvis du allerede får medisin og at den ikke hjelper. Jeg har sakt det meste at det jeg sier her,men ikke det med selvmordstankene...jeg er så redd for at hun skal se ned på meg, eller forenkle problemet slik hun tidligere har gjort med andre ting... Vet jeg kansje burde bytte lege,men da må jeg liksom begynne på nytt, fortelle om hvordan alt ligger ann og om andre helseårsaker jeg er helt sprø jeg vet det,men jeg får også dårlig samvittighet... Jeg har time hos henne denne uka,så jeg skal prøve å fortelle henne det, skal til og med printe ut det jeg skrev i tilfelle. Har ikke satt meg på noen venteliste for psykolog,nettopp fordet det er lang venteliste,typisk meg å rett å slett ikke orke,og hvem skal jeg velge... Takk for hjelpen,det hjelper å vite at noen viser omtanke:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 16. november 2006 Del Skrevet 16. november 2006 Jeg har sakt det meste at det jeg sier her,men ikke det med selvmordstankene...jeg er så redd for at hun skal se ned på meg, eller forenkle problemet slik hun tidligere har gjort med andre ting... Vet jeg kansje burde bytte lege,men da må jeg liksom begynne på nytt, fortelle om hvordan alt ligger ann og om andre helseårsaker jeg er helt sprø jeg vet det,men jeg får også dårlig samvittighet... Jeg har time hos henne denne uka,så jeg skal prøve å fortelle henne det, skal til og med printe ut det jeg skrev i tilfelle. Har ikke satt meg på noen venteliste for psykolog,nettopp fordet det er lang venteliste,typisk meg å rett å slett ikke orke,og hvem skal jeg velge... Takk for hjelpen,det hjelper å vite at noen viser omtanke:) Hei! Bra at du har time så snart. Fint at du vil ta med det du skriver her til legen. Det er svært viktig at legen får vite om selvmordstankene, for da vil du få raskere hjelp. En lege ser normalt ikke ned på pasientene sine, så det er tragisk om din lege gjør det. Ellers vet jeg at det kan føles slik at legen gjør det (negative tanker en tenker ved depresjon, kan gjøre at en føler det slik), uten at det er tilfelle. Helt galt av legen din å forenkle problemene dine. Men når legen nå får vite hvor alvorlig det er, skal legen ta deg på alvor. Håper at du får raskt hjelp. Klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 16. november 2006 Forfatter Del Skrevet 16. november 2006 Hei! Bra at du har time så snart. Fint at du vil ta med det du skriver her til legen. Det er svært viktig at legen får vite om selvmordstankene, for da vil du få raskere hjelp. En lege ser normalt ikke ned på pasientene sine, så det er tragisk om din lege gjør det. Ellers vet jeg at det kan føles slik at legen gjør det (negative tanker en tenker ved depresjon, kan gjøre at en føler det slik), uten at det er tilfelle. Helt galt av legen din å forenkle problemene dine. Men når legen nå får vite hvor alvorlig det er, skal legen ta deg på alvor. Håper at du får raskt hjelp. Klem fra Godt å snakke med noen! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 16. november 2006 Del Skrevet 16. november 2006 Godt å snakke med noen! Glad for at jeg kunne få være der for deg.. Har du ellers ikke noen å snakke med om dette? Familie og nære venner? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 16. november 2006 Forfatter Del Skrevet 16. november 2006 Glad for at jeg kunne få være der for deg.. Har du ellers ikke noen å snakke med om dette? Familie og nære venner? Jeg jobber nattevakt så var nødt å løpe litt rundt... Ettersom jeg er så paranoid så tror jeg at venninnene mine ikke tror meg når jeg sier hva jeg føler om meg selv...selvmordstankene har jeg ikke delt med noen andre enn en...de ser jo at jeg er deprimert,og prøver å komme med råd...men de hjelper liksom ikke meg,hvis du forstår...vanskelig å sette ord på hva jeg mener...Tror ikke de forstår fordi de ikke har opplevd eller følt noe lignende...Føler også at det ikke er riktig av meg å legge dette på dres skuldre...eller dine for den saks skyld, så du må bare si i fra! Jeg snakker godt med moren min,og hun vet jeg er deprimert og at jeg bør snakke med en psykolog.Syns du jeg bør være ærlig å fortelle henne om selvmordstankene,eller spare det til legen? Er så redd hun skal frike helt ut,bli kjempe redd og syk igjen, das hadde jeg følt meg så ansvarlig... Du er veldig til hjelp!Du har kanskje lagt deg nå du. God natt og sov godt:) klem fra 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 16. november 2006 Del Skrevet 16. november 2006 Jeg jobber nattevakt så var nødt å løpe litt rundt... Ettersom jeg er så paranoid så tror jeg at venninnene mine ikke tror meg når jeg sier hva jeg føler om meg selv...selvmordstankene har jeg ikke delt med noen andre enn en...de ser jo at jeg er deprimert,og prøver å komme med råd...men de hjelper liksom ikke meg,hvis du forstår...vanskelig å sette ord på hva jeg mener...Tror ikke de forstår fordi de ikke har opplevd eller følt noe lignende...Føler også at det ikke er riktig av meg å legge dette på dres skuldre...eller dine for den saks skyld, så du må bare si i fra! Jeg snakker godt med moren min,og hun vet jeg er deprimert og at jeg bør snakke med en psykolog.Syns du jeg bør være ærlig å fortelle henne om selvmordstankene,eller spare det til legen? Er så redd hun skal frike helt ut,bli kjempe redd og syk igjen, das hadde jeg følt meg så ansvarlig... Du er veldig til hjelp!Du har kanskje lagt deg nå du. God natt og sov godt:) klem fra Hei! Det er vanlig at folk som ikke har opplevd psykisk sykdom selv eller i nærmeste familie, ikke forstår hvordan det føles fullt ut. Men allikevel kan en god venn være en god støtte i en så tung situasjon. Jeg har opplevd enorm støtte i en god venn jeg åpnet meg for, selv om han ikke hadde kunnskap og erfaring i psykisk sykdom. Godt å ha noen som prøver å forstå, og virkelig er der for deg. Noen ganger er det godt bare det å få snakke ut, og en skulder å gråte på. Og også gjøre hyggelige ting sammen med. Når det gjelder din mor, tror jeg hun ville sette pris på å få være der for deg. Det høres også vanskelig ut å arbeide på samme arbeidsplass som din far, som ikke har vært noen god far for deg. Du får ha fortsatt god nattevakt, og sov godt når du kommer i seng. Ha det godt! Klem fra meg 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Been .there Skrevet 16. november 2006 Del Skrevet 16. november 2006 Jeg jobber nattevakt så var nødt å løpe litt rundt... Ettersom jeg er så paranoid så tror jeg at venninnene mine ikke tror meg når jeg sier hva jeg føler om meg selv...selvmordstankene har jeg ikke delt med noen andre enn en...de ser jo at jeg er deprimert,og prøver å komme med råd...men de hjelper liksom ikke meg,hvis du forstår...vanskelig å sette ord på hva jeg mener...Tror ikke de forstår fordi de ikke har opplevd eller følt noe lignende...Føler også at det ikke er riktig av meg å legge dette på dres skuldre...eller dine for den saks skyld, så du må bare si i fra! Jeg snakker godt med moren min,og hun vet jeg er deprimert og at jeg bør snakke med en psykolog.Syns du jeg bør være ærlig å fortelle henne om selvmordstankene,eller spare det til legen? Er så redd hun skal frike helt ut,bli kjempe redd og syk igjen, das hadde jeg følt meg så ansvarlig... Du er veldig til hjelp!Du har kanskje lagt deg nå du. God natt og sov godt:) klem fra Du nevner om at du føler at du synes du belaster vennene dine om du snakker ut om hvordan du har det. Men gode venner er til for hverandre, og jeg tror de ville sette pris på det. En annen gang kan det være din tur til å støtte dem i noe, eller hjelpe til med noe. Snakkes! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 16. november 2006 Del Skrevet 16. november 2006 Jeg har sakt det meste at det jeg sier her,men ikke det med selvmordstankene...jeg er så redd for at hun skal se ned på meg, eller forenkle problemet slik hun tidligere har gjort med andre ting... Vet jeg kansje burde bytte lege,men da må jeg liksom begynne på nytt, fortelle om hvordan alt ligger ann og om andre helseårsaker jeg er helt sprø jeg vet det,men jeg får også dårlig samvittighet... Jeg har time hos henne denne uka,så jeg skal prøve å fortelle henne det, skal til og med printe ut det jeg skrev i tilfelle. Har ikke satt meg på noen venteliste for psykolog,nettopp fordet det er lang venteliste,typisk meg å rett å slett ikke orke,og hvem skal jeg velge... Takk for hjelpen,det hjelper å vite at noen viser omtanke:) Hva hjelper det å bytte lege hvis du ikke er ærlig mot den legen du har? Tror du det vil være lettere med en ny lege? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
kanarifuglen Skrevet 16. november 2006 Forfatter Del Skrevet 16. november 2006 Hva hjelper det å bytte lege hvis du ikke er ærlig mot den legen du har? Tror du det vil være lettere med en ny lege? jeg har vært ærlig med henne,men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det om selvmordstankene når jeg føler hun har forenklet annet jeg har sagt... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.