Jeg klarer ikke jobben likevel

[Gjest Pås]

Synes det er fint at du tar dette opp, jeg har tenkt på det før at noen burde gjøre det!

Gutten min er nå 16, han går første året på studiespes. på videregående. Han har veldig gode karakterer, men jeg har spurt meg selv mange ganger hvilke karakterer han hadde fått hvis han ikke hadde fått hjelp hjemme... Mulig de hadde vært like gode, men da hadde det krevdes en helt annen innsats fra ham!

Jeg er ikke spesielt god i naturfag og matte, og i de fagene kreves det MYE, sepsielt på videregående. Faren hans er heldigvis en racer på dette, og hjelper ham med de fagene! Jeg er mer verbal, både i norsk og engelsk, og hjelper ham når han har hjemmestil.

MEN, hva med alle barn og ungdommer som ikke får denne hjelpen hjemme? Jeg har tenkt mange ganger at hjelpen har får, spesielt i de tunge fagene som fysikk og kjemi, er uvurdelig!

Nå leste jeg i avisen i går om noe som het "Leksehjelpen", som nettopp skulle hjelpe barn og unge med leksene. Du kunne jo undersøke om det finnes noe slikt der du bor?

Uansett en fortvilende situasjon for dere begge, ønsker dere lykke til og alt godt!

mvh

[Gjest abrahamsen]

Det er klart at vi som foreldre har et stort ansvar for barna våre. Også for skolearbeidet. Hadde vi ikke fulgt opp og passet på at leksene blegjort, ja så hadde det nok ikke gått så bra.

Det tar tid, og enda mer tid vil det ta etterhvert. Men en dag er de ansvarsfulle nok til å gjøre det på egenhånd. Men å bli ansvarsfull må læres, både fra skolen og fra oss som foreldre.

JA, vi må engasjere oss i skole og alt annet ungene driver med.

Skjønner godt at det er slitsomt når du er alene, men finnes det ikke noe hjelp å få?

[Gjest abrahamsen]

Jeg tolker svaret ditt slik at "alla andre" unger faktisk klarer seg i dagens skole? At PPT må til når de ikke klarer seg?

Jeg trodde også det - før - men nå er jeg for alvor begynt å stille spørsmålstegn ved skolen. Som laster over på barn og foreldre det som man i tidligere tider faktisk gjorde selv.

Det er dypt urettferdig, mener jeg, at barn og unge skal bli prisgitt hjemmet sitt for å gjøre det godt på skolen. Jeg er i utgangspunktet egentlig ikke dum - men ser at denne oppgaven er mer enn jeg hadde forventet da jeg satte barn til verden.

Jeg visste ikke at skolen i våre dager overlater så mye av læringen til hjemmet. Og - med full jobb klarer jeg faktisk ikke bruke så mye tid på ungene som skolen legger opp til.

Ønsker egentlig samfunnet at det framdeles skal finnes hjemmearbeidende mødre som sitter der klokka 14 når de håpefulle kommer hjem og kan gjøre leksene før far kommer til ferdig middag?

Er det jeg som er falt ned på gal klode, som dikteren spør?

Fikk du aldri hjelp til leksene hjemme? Det gjorde jeg, så jeg tror ikke det er nytt av i dag..

[Gjest pp-tjenesten er ikke farlig.]

Da jeg var student var det ikke uvanlig med henvendelser gjennom studentråd eller lapp etter studenter som kunne hjelpe elever i grunnskolen med leksene der foreldrene ikke strakk til - det var selvfølgelig betalt og det er jo ikke så greit for en allerede tynnslitt økonomi, men det var slett ikke så mange penger per time så dersom du deler det mellom deg og en student kan det kanskje bli litt lettere?

I tillegg høres det ut som du, ditt barn og skolen og eventuelt en annen instans burde legge planer sammen om hvordan dere best kan løse dette.

[PieLill]

Du har et poeng der, spesielt med tanke på de foreldre som ikke behersker norsk selv. Det er skremmende hvis skolen ikke gir beskjed til foreldrene hvis barna ikke lærer, men jeg mener fremdeles at vi som foreldre også må følge med på dette. Det er jo i alles interesse.

Selvsagt har man et ansvar som foreldre for å gi barna det beste utgangspunktet på skolen.

Man må sørge for at de stiller fornuftig kledd, mette og uthvilte på skolen. Man må så langt man makter hjelpe og følge opp / med skolearbeid. Barnas utdanning er alt for viktig til å overlates til tilfeldighetene.

Kvaliteten på den oppfølgingen hjemmet klarer å gi vil variere med "foreldrenes grunnforutsetninger" og familiens totale livssituasjon.

Selv nøt jeg godt av foreldre som fulgte svært godt opp. Det var vel ikke før jeg fikk skolebarn selv jeg begynte å forstå hvor enorm betydning dette har hatt og hvor mye tid og krefter de må ha brukt.

Skolen er til for å sikre alle barn en god utdanning, uavhengig av foreldrenes forutsetninger. Dessverre fungerer det ikke helt slik i praksiss.

mvh

[PieLill]

Jeg tolker svaret ditt slik at "alla andre" unger faktisk klarer seg i dagens skole? At PPT må til når de ikke klarer seg?

Jeg trodde også det - før - men nå er jeg for alvor begynt å stille spørsmålstegn ved skolen. Som laster over på barn og foreldre det som man i tidligere tider faktisk gjorde selv.

Det er dypt urettferdig, mener jeg, at barn og unge skal bli prisgitt hjemmet sitt for å gjøre det godt på skolen. Jeg er i utgangspunktet egentlig ikke dum - men ser at denne oppgaven er mer enn jeg hadde forventet da jeg satte barn til verden.

Jeg visste ikke at skolen i våre dager overlater så mye av læringen til hjemmet. Og - med full jobb klarer jeg faktisk ikke bruke så mye tid på ungene som skolen legger opp til.

Ønsker egentlig samfunnet at det framdeles skal finnes hjemmearbeidende mødre som sitter der klokka 14 når de håpefulle kommer hjem og kan gjøre leksene før far kommer til ferdig middag?

Er det jeg som er falt ned på gal klode, som dikteren spør?

"Ønsker egentlig samfunnet at det framdeles skal finnes hjemmearbeidende mødre som sitter der klokka 14 når de håpefulle kommer hjem og kan gjøre leksene før far kommer til ferdig middag?"

I forhold til skolearbeid er svaret på spørsmålet definitivt ja. Jeg klarer i hvert fall ikke å regne ut hvordan en/to foreldre i full jobb begge to skal klare å følge opp barnas skolegang godt nok om det dukker opp et milligram ut over det "ordinære".

I forhold til å være gode skattebetalere og gode ikke undertrykte kvinner skal man helst ha en toppjobb.

Jeg har aldri klart å få regnestykket til å gå opp.

Lite trøst dette her kanskje.

mvh

[PieLill]

Fikk du aldri hjelp til leksene hjemme? Det gjorde jeg, så jeg tror ikke det er nytt av i dag..

Det er stor forskjell på hvor mye og hvor mange timer per dag som skal til for å gi et barn den nødvendige hjelpen.

Det er ikke merkelig i det hele tatt om ikke alle hjem klarer å tette hullene fra skolen.

mvh

[Gjest hva gjør jeg nå]

"Ønsker egentlig samfunnet at det framdeles skal finnes hjemmearbeidende mødre som sitter der klokka 14 når de håpefulle kommer hjem og kan gjøre leksene før far kommer til ferdig middag?"

I forhold til skolearbeid er svaret på spørsmålet definitivt ja. Jeg klarer i hvert fall ikke å regne ut hvordan en/to foreldre i full jobb begge to skal klare å følge opp barnas skolegang godt nok om det dukker opp et milligram ut over det "ordinære".

I forhold til å være gode skattebetalere og gode ikke undertrykte kvinner skal man helst ha en toppjobb.

Jeg har aldri klart å få regnestykket til å gå opp.

Lite trøst dette her kanskje.

mvh

Takk, det er mye trøst i å høre at også andre (kvinner) tenker som meg. Og opplever det samme.

Så ha en fortsatt god dag - jeg må jobbe videre - men en liten hilsen som din midt i alt er god å ha med seg!

[løvinne71]

Ditt tilfelle er nok kanskje litt ekstremt hvis du ikke har fått noen hint på forhånd om at noe var galt. Man burde nok ha satt igang en dialog for lenge siden hvis gutten hadde problemer med skolearbeid og adferd.

På skolen til barna mine (barneskole) har vi konferansetimer 2 ganger i året som også eleven er med på. I tillegg er det felles foreldremøter 2 ganger i året.

Har også hendt at læreren har ringt til oss privat hvis det har vært spesielle ting hun ville snakke om.

Sånn sett er jeg veldig fornøyd med oppfølgingen og informasjonen som gis.

På en annen side er jeg enig i at det forventes i meste laget av oss som foreldre når det gjelder oppfølging av lekser og skolearbeid. Selvom leksene i småskolen ikke er så "vanskelige" for foreldrene faglig sett, så kreves det mye TID for å følge opp at alt blir gjort.

Mindre barn er ofte ukonsentrerte og lite flinke til å jobbe selvstendig, så de krever konstant støtte og oppfølging mens leksene gjøres.

Ofte er leksene såpass omfattende (og vanskelige for barnet) at vi bruker opptil 1 1/2 time på dem. I tillegg forventes det at man skal drive lesetrening med barnet 15 min hver dag.

Har man også flere barn, så krever det jo desto mere hvis man skal følge opp "alt".

Og dette synes jeg er i overkant av hva man kan forlange av foreldre som ofte er yrkesaktive selv.

De få timene på ettermiddagen og kvelden skal holde til så mange gjøremål, og også muligheten til å slappe av. Derfor er det er ikke rart at mange foreldre føler seg utilstrekkelige når barnas skolegang og læring krever såpass mye av denne dyrebare tiden.

[PieLill]

"Det er dypt urettferdig, mener jeg, at barn og unge skal bli prisgitt hjemmet sitt for å gjøre det godt på skolen."

Det kommer helt an på barnet det og hva du forventer av barnet.

Jeg har to ungdomskolebarn. Jenta greier seg selv og ligger helt i toppen helt uavhengeige av oss foreldre.

Gutten sliter med dårlig hørsel og hadde greid seg bare sånn måtelig bra/eller dårlig uten min hjelp antar jeg. Men jeg vil hente ut av han det som er mulig å få til, og derfor følger jeg med på lekseplaner, prøver, passer på at leksene bli gjort, øver på prøver sammen med han og ja det er en jobb , men jeg har valgt det selv, til hans eget beste.

Jeg visste heller ikke på forhånd at det skulle ble så slitsomt.

"Jeg visste ikke at skolen i våre dager overlater så mye av læringen til hjemmet. Og - med full jobb klarer jeg faktisk ikke bruke så mye tid på ungene som skolen legger opp til"

Var det egentlig noe annerledes i våre skoledager? Det var vel forskjell på foreldre da også hvor mye de engasjerte seg?

Mine foredre engasjerte seg mye mindre enn det jeg selv gjør og det har jeg latt dem få høre. Jeg synes de kunne ha engasjert seg mer.

Kanskje er kravene større i dag, jeg tror kanskje det.

Hvis du har barn med spesielle behov, så lønner det seg å følge opp for barnet sin del.

Når det gjelder min sønn, har jeg gjort det allerde fra første klasse og det er jeg glad for i dag. Med den dårlige hørselen han har er det ikke godt å si hvor han hadde vært i dag uten hjelp hejemmefra.

Bedre å være føre var, enn etter snar.

Jeg synes det er stor forskjell på den skolen jeg gikk på og skolene nå til dags.

For det første var pensum mye mer ryddig og oversiktlig.

Man hadde en bok i matte, morsom eller kjedelig, men det som sto der skulle man gjøre og kunne.

Man hadde en bok i naturfag, som man kunne like eller ikke, men det som sto der var identisk med det man var forventet å lære.

Slik var det i alle fag.

Hva jeg enn ellers måtte mene om mine lærebøker, kan jeg ikke huske at jeg hadde den kaotiske, lett stressede følelsen av at hva handler egentlig dette om.

Den følelsen har jeg i langt større grad nå når jeg skal hjelpe mine barn med leksene. Jeg har hylt og bært med over en del lærebøder - og fått medhold fra lærerne.

Måten barna er forventet å lære på har også forandret seg mye. Vi fikk lekser fra dag til dag og kryss om vi ikke hadde gjort den. Kravene var lettfattelige og konkrete, om ikke alltid like enkle å innfri.

I dag har barna etter mitt syn langt større frihet og ansvar enn det mange av dem kan takle.

Mange barn trenger mange små delmål for å kunne nå et hovedmål. Ikke alle fikser i å gå ut å lete etter både det de burde kunne og selve kunnskapen. Også fra faglig hold hevdes det nå at disse endringene i skolen har skapt større forskjeller mellom elevene på bakgrunn av hjem, ikke mindre.

Alt i alt har endringene i skolen gjort at flere barn trenger mer oppfølging fra hjemmet. Samtidig har denne oppfølgingen blitt mer komplisert for foreldrene å gjennomføre.

Det er ikke det spor merkelig om noen hjem ikke klarer å henge med i svingene.

mvh

[Gjest abrahamsen]

Det er stor forskjell på hvor mye og hvor mange timer per dag som skal til for å gi et barn den nødvendige hjelpen.

Det er ikke merkelig i det hele tatt om ikke alle hjem klarer å tette hullene fra skolen.

mvh

Det skjønner jeg veldig godt, og jeg skjønner også at det er vanskelig når man er alene om omsorgen. Men trådstarter fikk det til å høres ut som om det var først nå at foreldrene var nødt til å trå til. Det er jo ikke tilfellet.

[petter smart]

Jeg tolker svaret ditt slik at "alla andre" unger faktisk klarer seg i dagens skole? At PPT må til når de ikke klarer seg?

Jeg trodde også det - før - men nå er jeg for alvor begynt å stille spørsmålstegn ved skolen. Som laster over på barn og foreldre det som man i tidligere tider faktisk gjorde selv.

Det er dypt urettferdig, mener jeg, at barn og unge skal bli prisgitt hjemmet sitt for å gjøre det godt på skolen. Jeg er i utgangspunktet egentlig ikke dum - men ser at denne oppgaven er mer enn jeg hadde forventet da jeg satte barn til verden.

Jeg visste ikke at skolen i våre dager overlater så mye av læringen til hjemmet. Og - med full jobb klarer jeg faktisk ikke bruke så mye tid på ungene som skolen legger opp til.

Ønsker egentlig samfunnet at det framdeles skal finnes hjemmearbeidende mødre som sitter der klokka 14 når de håpefulle kommer hjem og kan gjøre leksene før far kommer til ferdig middag?

Er det jeg som er falt ned på gal klode, som dikteren spør?

Mine foreldre, og de fleste foreldrene til de jeg gikk på skole med hjalp oss med leksene. Det var ikke mindre lekser den gang, men foreldre var mindre egoistiske. Flere forstod at man må ofre litt når man får barn. Man må sitte flere timer pr uke og passe på at barna gjør leksene, hjelpe dem.

Men jeg er helt enig i at det blir urettferdig at barna er prisgitt foreldrenes kunnskap, overskudd og tilgjengelig tid.

Det hadde vært mye bedre å innført leksetid på skolen. Så kunne barna vært lengre på skolen (8 timers dag?) og vært ferdig med leksene før de kom hjem. Barn bør også få fritid. Husker det alltid var et mas med de leksene om kvelden. Følte ofte jeg ikke hadde noe fri.

[Atene]

Mine foreldre, og de fleste foreldrene til de jeg gikk på skole med hjalp oss med leksene. Det var ikke mindre lekser den gang, men foreldre var mindre egoistiske. Flere forstod at man må ofre litt når man får barn. Man må sitte flere timer pr uke og passe på at barna gjør leksene, hjelpe dem.

Men jeg er helt enig i at det blir urettferdig at barna er prisgitt foreldrenes kunnskap, overskudd og tilgjengelig tid.

Det hadde vært mye bedre å innført leksetid på skolen. Så kunne barna vært lengre på skolen (8 timers dag?) og vært ferdig med leksene før de kom hjem. Barn bør også få fritid. Husker det alltid var et mas med de leksene om kvelden. Følte ofte jeg ikke hadde noe fri.

Nå generaliserer du igjen.

Foreldre var "mindre egoistiske" før? Har du noe belegg for den påstanden?

Det er mulig dine foreldre hjalp deg med leksene. Mine hjalp meg aldri. De sjekket heller ikke om leksene var gjort, eller spurte etter karakterer og prøveresultater.

De er normale, oppegående, høyt utdannede mennesker. Jeg fikk meg utdannelse selv også, uten å bli gjetet gjennom hele grunnskolen, slik det kreves at man gjør nå.

[petter smart]

Det er dessverre ikke nok ressurser i det norske skoleverket til å ta seg av de som er i ferd med å gli ut.

Nok et eksempel på ekstremt dårlig prioritering.

Ved å bruke noen tusen kr på et problembarn i dag kan vi spare millioner senere ved at vedkommende kommer seg i arbeid, ikke blir kriminell osv.

[laban]

Nå generaliserer du igjen.

Foreldre var "mindre egoistiske" før? Har du noe belegg for den påstanden?

Det er mulig dine foreldre hjalp deg med leksene. Mine hjalp meg aldri. De sjekket heller ikke om leksene var gjort, eller spurte etter karakterer og prøveresultater.

De er normale, oppegående, høyt utdannede mennesker. Jeg fikk meg utdannelse selv også, uten å bli gjetet gjennom hele grunnskolen, slik det kreves at man gjør nå.

Takk! Jeg begynte på et svar, men syntes ikke det ble bra nok.

Flere timer pr. uke...? Han aner virkelig ikke hva det handler om.

[estima]

Det er klart at vi som foreldre har et stort ansvar for barna våre. Også for skolearbeidet. Hadde vi ikke fulgt opp og passet på at leksene blegjort, ja så hadde det nok ikke gått så bra.

Det tar tid, og enda mer tid vil det ta etterhvert. Men en dag er de ansvarsfulle nok til å gjøre det på egenhånd. Men å bli ansvarsfull må læres, både fra skolen og fra oss som foreldre.

JA, vi må engasjere oss i skole og alt annet ungene driver med.

Skjønner godt at det er slitsomt når du er alene, men finnes det ikke noe hjelp å få?

Barnas oppdragelse og skolegang er foreldrenes oppgave, det er vårt ansvar.

Vi mååå engasjere oss.

Det er barnas fremtid.

Selv om du er alene er kanskje barna hos sin far også.

Snakk med han og prøv å dele oppgavene mellom dere.

Kanskje han kan hjelpe der du ikke strekker til.

Har selv barn på Steinerskolen, der er det enda mere inkluderende skolehverdager og foreldrene er barnas læremestere i alle situasjoner.

Stå på for barna, det tjener de på på lang sikt.

Går barna på "vanlig skole" så be om hjelp, de har kompetanse og kan hjelpe.

[Atene]

Mine foreldre, og de fleste foreldrene til de jeg gikk på skole med hjalp oss med leksene. Det var ikke mindre lekser den gang, men foreldre var mindre egoistiske. Flere forstod at man må ofre litt når man får barn. Man må sitte flere timer pr uke og passe på at barna gjør leksene, hjelpe dem.

Men jeg er helt enig i at det blir urettferdig at barna er prisgitt foreldrenes kunnskap, overskudd og tilgjengelig tid.

Det hadde vært mye bedre å innført leksetid på skolen. Så kunne barna vært lengre på skolen (8 timers dag?) og vært ferdig med leksene før de kom hjem. Barn bør også få fritid. Husker det alltid var et mas med de leksene om kvelden. Følte ofte jeg ikke hadde noe fri.

Jeg må bare spørre deg om en ting til.

"Foreldre var mindre egoistiske", sier du. Mener du at fedre hjalp barna med leksene mer før, enn de gjør idag?

Det er jeg ihvertfall ganske sikker på at de ikke gjorde. Og du er jo selv flink til å fremheve hvordan fedre idag tar mye mer ansvar for barna enn tidligere.

Og dermed er det du skrev her nok et av dine angrep på kvinner. Det er ikke foreldre som er egoistiske i dine øyne, det er mødre.

[petter smart]

Nå generaliserer du igjen.

Foreldre var "mindre egoistiske" før? Har du noe belegg for den påstanden?

Det er mulig dine foreldre hjalp deg med leksene. Mine hjalp meg aldri. De sjekket heller ikke om leksene var gjort, eller spurte etter karakterer og prøveresultater.

De er normale, oppegående, høyt utdannede mennesker. Jeg fikk meg utdannelse selv også, uten å bli gjetet gjennom hele grunnskolen, slik det kreves at man gjør nå.

Jeg generaliserer ut fra mine erfaringer (egne og venners foreldre).

Men vi ser jo på hele samfunnet at vi blir stadig mer egoistiske. Det er ikke bare jeg som mener dette, men seriøs forskning.

[Lurveline]

Går barna på sfo? I så tilfelle, kan de ikke gjøre lekser der?

[Lurveline]

Altså, ser du har en gutt i 7. klasse og han går jo selvfølgelig ikke på sfo:o)

Hva om han kan gjøre lekser sammen med en klassekamerat?

Mine barn gjør lekser når de kommer hjem fra skolen, gjerne sammen med en klassekamerat. De leksene de ikke greier venter de med til vi kommer hjem fra jobb.