Jeg klarer ikke jobben likevel

[petter smart]

Jeg må bare spørre deg om en ting til.

"Foreldre var mindre egoistiske", sier du. Mener du at fedre hjalp barna med leksene mer før, enn de gjør idag?

Det er jeg ihvertfall ganske sikker på at de ikke gjorde. Og du er jo selv flink til å fremheve hvordan fedre idag tar mye mer ansvar for barna enn tidligere.

Og dermed er det du skrev her nok et av dine angrep på kvinner. Det er ikke foreldre som er egoistiske i dine øyne, det er mødre.

Jeg kan jo nesten slutte å skrive innlegg, du skriver dem for meg. Snakk om å legge ordene i munnen på andre.

Jeg tror begge foreldrene var flinkere før..

Jeg har heller ikke noe problem med å si at menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og bruker langt mindre tid på barna, og mer tid på bl.a. hobbyer.

Jeg vet ikke, men jeg tror det er godt mulig at fedre brukte mer tid på leksene til barna før, selv om kanskje bruker mer tid totalt på barna i dag.

Kanskje skyldes det også at mange kvinner ikke jobbet, evt jobbet deltid. Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske.

Hvis du spør lærere som har undervist i mange år får du høre at foreldre er langt mer kravstore i dag og forventer at skolen gjør nesten alt. Før gjorde de mer selv.

[Lurveline]

Jeg kan jo nesten slutte å skrive innlegg, du skriver dem for meg. Snakk om å legge ordene i munnen på andre.

Jeg tror begge foreldrene var flinkere før..

Jeg har heller ikke noe problem med å si at menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og bruker langt mindre tid på barna, og mer tid på bl.a. hobbyer.

Jeg vet ikke, men jeg tror det er godt mulig at fedre brukte mer tid på leksene til barna før, selv om kanskje bruker mer tid totalt på barna i dag.

Kanskje skyldes det også at mange kvinner ikke jobbet, evt jobbet deltid. Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske.

Hvis du spør lærere som har undervist i mange år får du høre at foreldre er langt mer kravstore i dag og forventer at skolen gjør nesten alt. Før gjorde de mer selv.

"Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske."

Den henger jeg også med på, vi _må_ ikke være med på alt. Vi skaper ofte den stressede hverdagen selv.

[Atene]

Jeg kan jo nesten slutte å skrive innlegg, du skriver dem for meg. Snakk om å legge ordene i munnen på andre.

Jeg tror begge foreldrene var flinkere før..

Jeg har heller ikke noe problem med å si at menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og bruker langt mindre tid på barna, og mer tid på bl.a. hobbyer.

Jeg vet ikke, men jeg tror det er godt mulig at fedre brukte mer tid på leksene til barna før, selv om kanskje bruker mer tid totalt på barna i dag.

Kanskje skyldes det også at mange kvinner ikke jobbet, evt jobbet deltid. Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske.

Hvis du spør lærere som har undervist i mange år får du høre at foreldre er langt mer kravstore i dag og forventer at skolen gjør nesten alt. Før gjorde de mer selv.

Har du barn selv?

For jeg opplever det motsatte, og det tror jeg de fleste gjør.

Skolen krever stadig mer av foreldrene. Da jeg gikk på skolen, var skolearbeidet mitt ansvar, og ikke noe foreldrene mine hadde noe med.

[Gjest PP rådgiver]

Jeg vil bare oppfordre deg til å kontakte skolen og informere om de vanskene du opplever å ha i forbindelse med skolearbeidet til sønnen din. Du er sikkert ikke den eneste foreldren som føler det slik, så det kan tenkes at skolen har satt i gang tiltak som kan hjelpe dere. Uansett er det viktig at skolen blir informert om situasjonen. Jeg er selv PP rådgiver og ser altfor ofte at foreldre vegrer seg for å kontakte skolen når de ikke føler de strekker helt til. Dette er synd for vi er jo her for å hjelpe dere og det ingen som vil dømme deg fordet. Jo tidligere vi kan hjelpe jo bedre.

[petter smart]

Har du barn selv?

For jeg opplever det motsatte, og det tror jeg de fleste gjør.

Skolen krever stadig mer av foreldrene. Da jeg gikk på skolen, var skolearbeidet mitt ansvar, og ikke noe foreldrene mine hadde noe med.

Selvfølgelig har jeg ikke barn, da ville jeg jo ikke skrevet dette :-)

Problemet i dag er at skolen er blitt så ustrukturert. Det er fleksitid, prosjekter, hjemmeoppgaver osv osv. Det er langt verre å følge opp dette enn en ukeplan der det står hvilke sider i hvilen bok en skal lese og hvilke oppgaver en skal gjøre.

Vet ikke når eller hvor du gikk på skole, men lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp. At dine ikke gjorde det er en annen sak.

[Atene]

Selvfølgelig har jeg ikke barn, da ville jeg jo ikke skrevet dette :-)

Problemet i dag er at skolen er blitt så ustrukturert. Det er fleksitid, prosjekter, hjemmeoppgaver osv osv. Det er langt verre å følge opp dette enn en ukeplan der det står hvilke sider i hvilen bok en skal lese og hvilke oppgaver en skal gjøre.

Vet ikke når eller hvor du gikk på skole, men lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp. At dine ikke gjorde det er en annen sak.

Nei, da hadde du jo sittet og hjulpet dem med leksene ;-)

Du har nok rett i mye av det du skriver her, ja. Ustrukturerte planer stiller større krav.

[Gjest Dina & Lina]

Jeg kan jo nesten slutte å skrive innlegg, du skriver dem for meg. Snakk om å legge ordene i munnen på andre.

Jeg tror begge foreldrene var flinkere før..

Jeg har heller ikke noe problem med å si at menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og bruker langt mindre tid på barna, og mer tid på bl.a. hobbyer.

Jeg vet ikke, men jeg tror det er godt mulig at fedre brukte mer tid på leksene til barna før, selv om kanskje bruker mer tid totalt på barna i dag.

Kanskje skyldes det også at mange kvinner ikke jobbet, evt jobbet deltid. Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske.

Hvis du spør lærere som har undervist i mange år får du høre at foreldre er langt mer kravstore i dag og forventer at skolen gjør nesten alt. Før gjorde de mer selv.

Kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Mine foreldre (mor) hjalp oss tre søsken med lekser kanskje en gang i året eller noe sånt, og da fordi de spurte henne om å lese gjennom noe el. Det var da helt og holdent vårt eget ansvar både i barneskolen og gymnaset, og slik hadde jeg inntrykk av at det var hos mine venner også. Hvis skolen hadde krevd oppfølging av foreldrene hadde mine (min mor) selvsagt stilt opp, hun er lærer selv, og syns selvfølgelig skolearbeid er viktig. Det var allikevel ikke hennes jobb at vi gjorde lekser eller leste til prøver. Tror ikke foreldre er verken mer eller mindre egoistiske nå enn før.

[Atene]

Selvfølgelig har jeg ikke barn, da ville jeg jo ikke skrevet dette :-)

Problemet i dag er at skolen er blitt så ustrukturert. Det er fleksitid, prosjekter, hjemmeoppgaver osv osv. Det er langt verre å følge opp dette enn en ukeplan der det står hvilke sider i hvilen bok en skal lese og hvilke oppgaver en skal gjøre.

Vet ikke når eller hvor du gikk på skole, men lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp. At dine ikke gjorde det er en annen sak.

Forresten så er jeg uenig i det siste.

Leksene er _barnas_ ansvar. Hvordan skal de klare seg selv i studier senere, hvis de er vant til at foreldrene gjør jobben?

Jeg bare måtte si det. Nå må jeg gi meg. Jeg har nemlig lekser å gjøre. Og et barn som nettopp kom hjem fra skolen.

[Lurveline]

Har du barn selv?

For jeg opplever det motsatte, og det tror jeg de fleste gjør.

Skolen krever stadig mer av foreldrene. Da jeg gikk på skolen, var skolearbeidet mitt ansvar, og ikke noe foreldrene mine hadde noe med.

Nå kan det jo hende du er eldre enn meg, men da jeg gikk på skolen fikk i allefall jeg hjelp til lekser av mine foreldre om jeg trengte. Jeg er 34 år.

[Lurveline]

Forresten så er jeg uenig i det siste.

Leksene er _barnas_ ansvar. Hvordan skal de klare seg selv i studier senere, hvis de er vant til at foreldrene gjør jobben?

Jeg bare måtte si det. Nå må jeg gi meg. Jeg har nemlig lekser å gjøre. Og et barn som nettopp kom hjem fra skolen.

Man skal selvsagt ikke gjøre jobben for dem, men hjelpe dem i å tenke selv.

[petter smart]

Kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Mine foreldre (mor) hjalp oss tre søsken med lekser kanskje en gang i året eller noe sånt, og da fordi de spurte henne om å lese gjennom noe el. Det var da helt og holdent vårt eget ansvar både i barneskolen og gymnaset, og slik hadde jeg inntrykk av at det var hos mine venner også. Hvis skolen hadde krevd oppfølging av foreldrene hadde mine (min mor) selvsagt stilt opp, hun er lærer selv, og syns selvfølgelig skolearbeid er viktig. Det var allikevel ikke hennes jobb at vi gjorde lekser eller leste til prøver. Tror ikke foreldre er verken mer eller mindre egoistiske nå enn før.

Det var kanskje ikke det samme kravet til at foreldre hjalp til før, men jeg mener de gjorde det i større grad enn i dag. Ikke bare med faglig hjelp, men ved å passe på at barna gjorde leksene.

At din mor som var lærer ikke hjalp dere med leksene sier en del om henne, no offense.

[Gemini]

Har du barn selv?

For jeg opplever det motsatte, og det tror jeg de fleste gjør.

Skolen krever stadig mer av foreldrene. Da jeg gikk på skolen, var skolearbeidet mitt ansvar, og ikke noe foreldrene mine hadde noe med.

Sånn opplevde jeg det også. Og jeg er 36. Jeg var nok ganske skoleflink, så kanskje foreldrene mine så det at jeg vokste på å klare leksene selv, uten deres innblanding. Men selvsagt kunne jeg spørre dem innimellom, hvis det var noe. Men de satt ikke sammen med meg daglig for å gjøre lekser, på ingen måte.

Dessuten var det av og til at jeg spurte om noe som mine foreldre rett og slett ikke kunne, fx var mattefaget et helt annet enn da de gikk på skolen (mens det ennå het regning). Men det var da høyde for å få mer undervisning på skolen, slik at vi lærte.

Og jeg tror ikke minst at det var bedre ressurser mange steder når det gjelder støtteundervisning for de faglig svakeste elevene. De som trengte dette i klassen min fikk det, uten problem. I våre dager synes jeg stadig at jeg hører om barn som ikke får tilstrekkelig tilrettelagt undervisning og hjelp.

[laban]

Selvfølgelig har jeg ikke barn, da ville jeg jo ikke skrevet dette :-)

Problemet i dag er at skolen er blitt så ustrukturert. Det er fleksitid, prosjekter, hjemmeoppgaver osv osv. Det er langt verre å følge opp dette enn en ukeplan der det står hvilke sider i hvilen bok en skal lese og hvilke oppgaver en skal gjøre.

Vet ikke når eller hvor du gikk på skole, men lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp. At dine ikke gjorde det er en annen sak.

Den oppfølgingen besto gjerne i å sjekke at leksene ble gjort, evt. hjelpe til med et regnestykke, se over en skrivelekse osv.

Idag må man finne ting på Internett, kontakte forskningsinstitusjoner, intervjue fremmede, bygge opp egne kjemiforsøk ut fra ting man finner i hjemmet, osv.

Mor trenger ikke være så utpreget egoistisk om hun synes dette er tyngre enn å høre avkommet i gangetabellen.

Det er svære prosjekter som det på papiret settes av tid til på skolen, men som i virkeligheten må gjøres hjemme, fordi den avsatte tiden faller bort til noe tull.

Datteren min hadde stadig vikar i et av fremmedspråkene på ungdomsskolen. Vikaren hadde selv ikke hatt språket på skolen og behersket derfor ikke språket det hele tatt. Det hadde jeg, men det krever MYE å gå gjennom hele ungdomsskolepensum i B-språket på kveldstid. Dette er ikke noe enestående tilfelle.

[petter smart]

Forresten så er jeg uenig i det siste.

Leksene er _barnas_ ansvar. Hvordan skal de klare seg selv i studier senere, hvis de er vant til at foreldrene gjør jobben?

Jeg bare måtte si det. Nå må jeg gi meg. Jeg har nemlig lekser å gjøre. Og et barn som nettopp kom hjem fra skolen.

Les det en gang til. Jeg skrev "lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp".

Det betyr ikke at foreldrene har ansvaret for at de blir gjort eller skal gjøre dem for barna. Det betry bare at en må følge opp barna og påse at de gjør leksene. Altså ikke la dem seile sin egen sjø. Små barn er sjeldent interessert i å gjøre lekser og trenger ofte et dytt og noen som følger med dem og ser at de gjør leksene.

Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom, med PCer, ipod, mobil og alt mulig rart, som er mye kjekkere å holde på med enn lekser.

Dette ansvaret trenger altså ikke være mer enn et våkent øye som passer på.

[Atene]

Les det en gang til. Jeg skrev "lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp".

Det betyr ikke at foreldrene har ansvaret for at de blir gjort eller skal gjøre dem for barna. Det betry bare at en må følge opp barna og påse at de gjør leksene. Altså ikke la dem seile sin egen sjø. Små barn er sjeldent interessert i å gjøre lekser og trenger ofte et dytt og noen som følger med dem og ser at de gjør leksene.

Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom, med PCer, ipod, mobil og alt mulig rart, som er mye kjekkere å holde på med enn lekser.

Dette ansvaret trenger altså ikke være mer enn et våkent øye som passer på.

Du aner virkelig ikke hva skolen krever av oppfølging idag. Det er langt mer enn bare å sjekke at leksene faktisk er gjort.

[Lurveline]

Du aner virkelig ikke hva skolen krever av oppfølging idag. Det er langt mer enn bare å sjekke at leksene faktisk er gjort.

"Du aner virkelig ikke hva skolen krever av oppfølging idag. Det er langt mer enn bare å sjekke at leksene faktisk er gjort."

Hva er det de krever på dine barns skole?

[Gjest Dine & Lina]

Det var kanskje ikke det samme kravet til at foreldre hjalp til før, men jeg mener de gjorde det i større grad enn i dag. Ikke bare med faglig hjelp, men ved å passe på at barna gjorde leksene.

At din mor som var lærer ikke hjalp dere med leksene sier en del om henne, no offense.

Hvorfor det? Vi klarte oss utmerket med gode karakterer alle tre, og alle tre har studert videre uten problemer på universitet. Hun TRENGTE ikke å hjelpe oss, det er det som er poenget mitt (og mange andres her). Leksene var på et nivå og i et omfang som ikke forutsatte voksenhjelp (som hovedregel), og vi lærte å ta ansvar for våre egne oppgaver. Det er elevenes oppgaver, ikke foreldrenes. Hvis et barn sliter ekstra i et fag er det klart at foreldre bør og skal hjelpe ekstra til (og det gjør de i større grad i dag enn før er min mening), men den daglige oppfølgingen av flinke og gjennomsnittlige elever skulle ikke ta mange timer i uken/om dagen for en mor eller far.

[Atene]

"Du aner virkelig ikke hva skolen krever av oppfølging idag. Det er langt mer enn bare å sjekke at leksene faktisk er gjort."

Hva er det de krever på dine barns skole?

Du kan se hva laban skriver.

[petter smart]

Sånn opplevde jeg det også. Og jeg er 36. Jeg var nok ganske skoleflink, så kanskje foreldrene mine så det at jeg vokste på å klare leksene selv, uten deres innblanding. Men selvsagt kunne jeg spørre dem innimellom, hvis det var noe. Men de satt ikke sammen med meg daglig for å gjøre lekser, på ingen måte.

Dessuten var det av og til at jeg spurte om noe som mine foreldre rett og slett ikke kunne, fx var mattefaget et helt annet enn da de gikk på skolen (mens det ennå het regning). Men det var da høyde for å få mer undervisning på skolen, slik at vi lærte.

Og jeg tror ikke minst at det var bedre ressurser mange steder når det gjelder støtteundervisning for de faglig svakeste elevene. De som trengte dette i klassen min fikk det, uten problem. I våre dager synes jeg stadig at jeg hører om barn som ikke får tilstrekkelig tilrettelagt undervisning og hjelp.

Dere misforstår ordet "ansvar". Det betyr ikke å sitte sammen med barna og henge over skulderen deres. Det betyr ikke å vite svarene på alt. Men det betyr at man holder et øye med dem og passer på at de faktisk gjør leksene. Spesielt i dag når barn har PC, mobil, ipod og masse annet kjekt som de heller holder med på enn å gjøre lekser.

[petter smart]

Hvorfor det? Vi klarte oss utmerket med gode karakterer alle tre, og alle tre har studert videre uten problemer på universitet. Hun TRENGTE ikke å hjelpe oss, det er det som er poenget mitt (og mange andres her). Leksene var på et nivå og i et omfang som ikke forutsatte voksenhjelp (som hovedregel), og vi lærte å ta ansvar for våre egne oppgaver. Det er elevenes oppgaver, ikke foreldrenes. Hvis et barn sliter ekstra i et fag er det klart at foreldre bør og skal hjelpe ekstra til (og det gjør de i større grad i dag enn før er min mening), men den daglige oppfølgingen av flinke og gjennomsnittlige elever skulle ikke ta mange timer i uken/om dagen for en mor eller far.

Når jeg snakker om ansvar så mener jeg selvfølgelig ikke at foreldrene skal vite alt og svare på alt. Det går mer på å følge opp leksene, dvs vite hva de er og påse at de blir gjort. Følge med når barna setter seg ned med leksene for å sikre at de ikke kaster bort tiden med mobil, chatting e.l. Evt sjekke opp mot planen at leksene er gjort. Ta kontakt med skolen dersom barna sliter.