Ei tung helg i vente..

[nocin]

Jeg har skrevet inn her noen ganger nå ang. mannen min som fant en ny og satte hele familien på hodet.

Jeg har som dere vet gitt han tid og rom for å finne ut av dette og vært villig til å tilgi ham.

Men nå begynner jeg å bli sint fordi han gir meg følelsen av å være et dårlig menneske og han kvier seg ikke for å slenge med leppa heller.

Denne mannen som har tatt over den mannen jeg kjente før orker jeg ikke å ha. Hadde et lite håp her en dag i forrige uke da vi hadde en fantastisk samtale og han så seg selv klart og tydelig. Men desverre så kommer maska på igjen og han blir hard som flint.

Nå orker jeg ikke mer. Selv om jeg kjenner at jeg nesten ikke orker tanken på et liv uten han så er det bedre enn dette h..... her.

Uansett så er jo ikke han sånn som den mannen jeg elsker er alikevel.

Noe annet som er grusomt er at han sier og skjønner at han svikter ungene sine, men han greier ikke å gjøre noe med det. Jeg er heller ikke noen topp mor akkurat nå, men i det minste så er jeg her for dem og prøver å gjøre så godt jeg kan til tross for situasjonen

Han har vært mye borte i det siste, men likevel så velger han å reise på tur med den nye kvinnen hele helgen. Det er helt ubegripelig for meg hvordan han så til de grader har mistet siste rest av fornuft i forhold til dem han har hjemme.

Det verste er at hvis han ikke kommer ut av denne "transen" han er i, vil jo ungene hans tape faren sin sakte men sikkert. Det er vondere å bære enn at jeg mister ham. Sånn som han var før dette så var han jo den beste far man kunne tenke seg også, så tapet blir merkbart for dem. Dvs. det er det jo allerede. De synes ikke akkurat han stiller nok opp for dem..

Det er mye sorg i dette hjemmet. Tror faktisk det blir bedre for oss alle når vi er her alene uten ham. Så slipper vi å gå å vente på noe som aldri skjer..

[Gjest Vimsenn]

Huff,skjønner at det er trasig for deg nå.Men når han oppfører seg slik til tross for at du er villig til å tilgi,så kan han umulig være noe å samle på.

Det virker ikke som at han bryr seg så mye om det at du kan tilgi,betyr visst ikke så mye for han det.

Nei prøv å få han utav systemet ditt.Han er vel ikke verdt det syns du?Kom deg heller videre med livet ditt og konse deg om barna og deg selv i stedet for å bruke mer energi på han.

Følg uansett hjertet ditt,og gjør det beste utav det :-)

[tula]

Huff,skjønner at det er trasig for deg nå.Men når han oppfører seg slik til tross for at du er villig til å tilgi,så kan han umulig være noe å samle på.

Det virker ikke som at han bryr seg så mye om det at du kan tilgi,betyr visst ikke så mye for han det.

Nei prøv å få han utav systemet ditt.Han er vel ikke verdt det syns du?Kom deg heller videre med livet ditt og konse deg om barna og deg selv i stedet for å bruke mer energi på han.

Følg uansett hjertet ditt,og gjør det beste utav det :-)

Føler med deg. Det er kjempetøft når livet blir snudd på hodet slik.

Han har oppført/oppfører seg som en skikkelig drittsekk, men alt du ser er den fremtiden du går glipp av.

Jeg er i samme situasjon som du, bortsett fra at jeg ba ham flytte på dagen. Jeg så hele den fremtiden jeg hadde sett for meg forsvinne. Og det var tøft, for nå kunne jeg bare se de vanskelige sidene. Det å være alenemor til 3 barn, ta meg av hus og hjem alene. Å kunne klare å beholde huset.

Vel nå er det noen uker siden, og jeg kjenner at jeg er mye lettere i kroppen. Jeg slapper mer av enn før, og jeg nyter mitt eget selskap. Jeg elsker å kunne gjøre alt på min egen måte, og i mitt eget tempo. Prøver å se det positive i den nye tilværelsen min.

Jeg er mer avslappet sammen med ungene, og jeg har mer tålmodighet med dem.

Nei her er det bare positivt;) Får bare håpe at jeg ikke faller hardt ned igjen snart.

Håper at du finner ut hva du vil med livet, slik at _du_ får begynne å leve igjen. For du fortjener bedre enn det du har nå!!

*trøsteklem* og lykke til!

[tula]

Huff,skjønner at det er trasig for deg nå.Men når han oppfører seg slik til tross for at du er villig til å tilgi,så kan han umulig være noe å samle på.

Det virker ikke som at han bryr seg så mye om det at du kan tilgi,betyr visst ikke så mye for han det.

Nei prøv å få han utav systemet ditt.Han er vel ikke verdt det syns du?Kom deg heller videre med livet ditt og konse deg om barna og deg selv i stedet for å bruke mer energi på han.

Følg uansett hjertet ditt,og gjør det beste utav det :-)

Svaret mitt skulle selvfølgelig til trådstarter;)