Uføretrygdet uten sykdom

[Gjest knarp]

At det forekommer, er forståelig og riktig.

Men at det er tilfelle for hele 50%, viser hvor vanvittig ordningen er.

http://www.na24.no/naeringsliv/article808070.ece

[Gjest ingen ønskesituasjon]

Man skal være ekstremt forsiktig med å kalle alle disse for snyltere og svindlere. For veldig ofte er det ikke mulig å påvise en eksakt sykdom, selv om vedkommende er syk. Ved en del sykdommer kan man ha prøvesvar innen normalen, men likevel være syk. Et eksempel på dette er stoffskiftesykdommer, som kan sette en person helt ut av funksjon, men som likevel ikke vises på blodprøver. Dessuten er ikke alle leger alltid like flinke til å tolke sykdomstegn kontra prøvesvar, og dermed er det ikke alle som får riktig diagnose.

Men det er klart, det finnes alltid dem som svindler til seg midler de ikke har rett på.

[Gjest Mener nå jeg]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

[Gjest gskdf]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

HERREGUD Du som skrev dette er dum og patetisk!

[Gjest ingen ønskesituasjon]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

Tydelig at du aldri har vært uføretrygdet selv. Stygt sagt, så får man nesten håpe at du en dag blir syk og må leve på trygd, og at du opplever å bli kalt lat. Kanskje du da skjønner hvor sårende det er å få høre slikt?

Tro meg, å leve på trygd er...

[soleil]

Det er vanskelig å få uføretrygd i dag. Folk må igjennom år med utprøving i forhold til behandling (rehabilitering) og utprøving av arbeidsevne (attføring).

Dessuten er det blitt strammet inn ytterligere med ordningen "midlertidig ufør".

Alt kan ikke påvises ved tester og det fins heller ikke diagnoser for alt. De fleste ønsker å jobbe, men virkeligheten er at ikke alle kan det.

Etter min mening er det ikke hovedsakelig et spørsmål om moral hos den enkelte. Tilrettelagte og inkluderende arbeidsplasser er det eneste som på sikt kan virke for å få trygdede tilbake til jobb. Offentlige etater kan prøve å tvinge, lokke og lure folk i arbeid, men det hjelper ikke når ingen vil ansette en som ikke er 100 %.

Når det gjelder svindel så er dette like mye en problemstilling blant de friske som de syke. Se bare på all svindelen i næringslivet. Og hvor mange arbeidstakere spekulerer ikke i sykepengeordningen og andre lukerative ordninger vi har? Om man kan jobbe svart ved siden av trygden så vil det være penger å tjene på det, men ikke ellers.

[Gjest rullestolbruker]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

Dette innlegg er provoserende og frekk.

Å være trygdemottaker i Norge

Er å være nødt til å leve av mindre enn 25% av vanlig inntekt.

Er å oppleve å miste sitt selvverd og den identitet som jobben gir.

Er å ikke få oppleve den gleden det gir å utføre en god jobb.

Er å leve av minste pensjon fra før fylte 30 år og resten av livet.

Er å være plaget av tildels store sykdomsplager hver eneste dag.

Er å bli misunnet smuler fra de som har en mye enklere hverdag.

Hilsen

[Gjest Mechilah]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

Det tror ikke jeg....

De fleste VIL jo være oppegående og klare livet,ikke være uføretrygdet.

[Zarine]

"Ingen medisinsk påviselig sykdom" - nehei... Men da har ein kanskje ein veldig snever ramme for kva sjukdom er. Mange er uføre på grunn av psykiske plager som gjer ein ute av stand til å arbeide. Dette er eit vanskeleg område. Det er likevel *veldig* langt derfrå til "latskapsdiagnosen" til "Mener nå jeg" litt lenger nede i tråden, anten det er diffuse fysiske plager (a la fibromyalgi) eller psykiske plager (som utbrend).

Ein blir jo heller ikkje uføretrygda slik heilt utan vidare. Det er mykje dokumentasjon, mange vurderingar, attføring skal vere prøvd... Det er ikkje berre å "kjenne seg litt uttafor", og så bli trygda.

[Gjest togli]

Mange døve er uføretrygda og døvhet er ingen sykdom. Samme gjelder nok også for blinde og folk med andre funksjonshemninger.

[Gjest kingu]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

Det kan du ikke mene seriøst?

Enkelte har jo sykdommer og smerter som ikke er synlig.

Jeg kan f.eks ta en forholdsvis ung buss sjåfør som har hatt et hjerteinfarkt og faren for en nytt er så absolutt til stede. Han fungerer i det daglige, men kan ikke kjøre buss lenger.

Er det latskap å bli uføretrygdet da?

PS! Han utgjør forresten en fare for sine passasjerer hvis han skal jobbe der....

[Dorthe]

Det var mange.

Dette er et sykt samfunn, de som vil jobbe får ikke jobb og likevel blir det kalt latskap av mange.

Egentlig er det arbeidsgiverne som er late som ikke gidder å tilrettelegge og ansette folk som har uføretrygd pga at ingen vil gi dem jobb.

[Gjest smil & vær glad]

Det var mange.

Dette er et sykt samfunn, de som vil jobbe får ikke jobb og likevel blir det kalt latskap av mange.

Egentlig er det arbeidsgiverne som er late som ikke gidder å tilrettelegge og ansette folk som har uføretrygd pga at ingen vil gi dem jobb.

veldig enig med deg der.

[Gjest ChiengMai]

Nå har jeg selv kjempa i seks år for å få en diagnose, det er ikke alltid enkelt å bli hørt. De seks årene ville jeg inngått i statistikken for de ikke-syke, om jeg hadde blitt uføretrygdet. Ting er ikke alltid så svart-hvite som de fremstår.

[Gjest Morsk]

Overhodet ikke overrasket. Tror latskap er den eneste diagnosen mange (de fleste?) uføretrygdede har.

Liten tvil om det ja.

Folkehelsa har aldri vært bedre, noe som blandt annet har gitt seg utslag i at vi aldri har levd lenger.

Misbruket av systemet er enormt.

[punkyB]

Det kan du ikke mene seriøst?

Enkelte har jo sykdommer og smerter som ikke er synlig.

Jeg kan f.eks ta en forholdsvis ung buss sjåfør som har hatt et hjerteinfarkt og faren for en nytt er så absolutt til stede. Han fungerer i det daglige, men kan ikke kjøre buss lenger.

Er det latskap å bli uføretrygdet da?

PS! Han utgjør forresten en fare for sine passasjerer hvis han skal jobbe der....

Nå er vel ikke bussjåfør det eneste yrket i verden - så veldig pussig å bli uføretrygdet pga. det.

Det må jo være at han er såpass syk at han ikke er i stand til å utføre noe yrke.

[Zarine]

Mange døve er uføretrygda og døvhet er ingen sykdom. Samme gjelder nok også for blinde og folk med andre funksjonshemninger.

Dessverre er det jo slik at terskelen for akseptert funksjonsnivå på arbeidsmarknaden ofte er veldig høg, slik at det blir "100% (på vår måte) eller ingenting". Mange kunne nok klart ein del arbeid med ordentleg tilrettelegging.

[Gjest togli]

Dessverre er det jo slik at terskelen for akseptert funksjonsnivå på arbeidsmarknaden ofte er veldig høg, slik at det blir "100% (på vår måte) eller ingenting". Mange kunne nok klart ein del arbeid med ordentleg tilrettelegging.

Ja, det er desverre slik at man ofte ikke får nok tilrettelegging på arbeidsplassen :-(

Problemet for døve er også at mange arbeidsgivere nødig ansetter dem. Vi _må_ nesten ha høyere utdannelse for å få jobb. Det er ikke bare bare å plassere en døv i kassa på Rimi f.eks. ;-)

Endel døve sliter nok også med ensomhet på arbeidsplassen. Man ser at kollegaene prater, ler og koser seg, uten at man selv kan delta i dette pga. ulike språk. Dette fører igjen til mistrivsel på arbeidsplassen, noe som igjen gjerne fører til psykiske plager som deretter fører til uføretrygd. Det er "lett" for døve å få uføretrygd. Jeg vet iallefall at jeg for mange år siden fant et papir som viste at jeg hadde 100% uførhetsgrad pga hørselstapet mitt. I mine øyne er det helt absurd. Jeg føler meg ikke ufør i det hele tatt!

[Gemini]

Mange døve er uføretrygda og døvhet er ingen sykdom. Samme gjelder nok også for blinde og folk med andre funksjonshemninger.

Jeg leste for noen år siden at ca 1/3 av voksne blinde er i jobb, mens 1/3 er uføretrygdet el.lign., mens den siste tredjedelen er arbeidssøkende, og som oftest med høyere utdannelse. Ca 33% arbeidsløshet er ekstremt høyt, når man vet omtrent hva det ligger på i samfunnet generelt.

[Gjest eplesider]

Rapporten bygger på en helseundersøkelse blant 15.000 hordalendinger, blant dem 1.350 uføretrygdede.

Derfor bør vi ta dette med en klype salt. Kan være tilfeldigheter med så få tall.

Dessuten var det lettere å få en uføretrygd før, tror ikke det er mange som har blitt uføre de siste årene som er blant de 50%.

Gi oss en landsoversikt, og en delt oversikt over de som ble uføre før(5 år og lenger siden og nå(de 5 siste årene). Da vil vi få reelle tall på dette.