Når lillebror har spesielle behov - hva med søsken?

[isbe]

Situasjonen er slik: lillebror har spesielle behov. Han ser helt normal ut, men er innenfor autismespekteret og oppfører seg deretter. Gråter, slår, kaster leker når han blir fortvilt, forstår ikke dette med å leke med andre barn (er snart 5 år), og roper mye. Det er mye annet også, men tror dette er noe av det vennene til storesøster på 7 år (tenk - imorgen blir hun 7 år!!) legger merke til, og de forventer jo en annen oppførsel av han når han er så stor, og synes han er "liten".

Nå lurer jeg på - dere som har barn uten spesielle behov - ville dere synes det var rart å få et skriv eller på annen måte informasjon om søsken til en i klassen til en av barna deres?

Jeg er bekymret for at vennene hennes skal trekke seg bort fra henne, eller at hun ikke inviterer venner med hjem pga lillebror...

[Gjest togli]

Jeg hadde blitt kjempeglad for et slikt skriv. Åpenhet omkring slikt er så utroligt viktig!!

[Ulrikke]

Det synes jeg høres lurt ut!! Jeg hadde BARE sett positivt på det om vi fikk et sånt skriv om søsknene til noen av ungenes klasse/barnehagekompiser!

[org]

Jeg ville sett på det som _veldig_ positivt!

[Gjest Flystripa]

Jeg synes du skal gi ut et infobrev - jeg ser positivt på at barnas foreldre informerer om ting som er relevant i deres barns omgangskrets.

Uvitenhet er ofte grunnen til at folk trekker seg unna, derfor er det viktig at du går ut med informasjonen nå, før synsing og rykter kan ødelegge for dattera di.

[jubalong70]

Jeg hadde syntes det var en god ide om noen i storesøsters klasse hadde gjort det.

Som du skriver så er det ikke bestandig så lett å forstå slike ting for hverken barn eller voksne!

(Storesøster fyller 7 om 18 dager !!!)

[Velouria]

Jeg syns det er bare positivt med et sånt brev, det gjør ting mye enklere for alle. Jeg har en venninne med en sønn som er nesten identisk med beskrivelsen av din sønn. Det var mange i hans barnehage av foreldrene som syns han var plagsom og ufordragelig, bhg personale kunne selvsagt ikke fortelle de andre foreldrene noenting, så hun ble oppfordret til å skrive et sånt brev. Det gjorde det lettere for alle sammen.

Jeg syns du er kjempetøff som gjør dette, jeg ville satt stor pris på det.

[Kalevala]

Jeg har stor tro på åpenhet, og ville tatt imot et slikt skriv positivt.

Det ville hjelpe meg til å forstå, og da er det igjen enklere å hjelpe barna sine til å forstå.

[Liliaceae]

jeg synes det er kjempepositivt å være åpen. det vil komme til nytte for barna dine og de vil få forståelse av andre foreldre og barn.

det er klart at barna snakker om hva som har skjedd og hva lillebror til x har gjort og sagt. foreldrene til vennene kan da forklare litt hvorfor og de viser forståelse for hvorfor han er akkurat slik.

dette smitter over på barna, som i sin tur også får større toleranse.

[Gjest Persille]

Henger meg på resten - bra plan!

Og som Velouria sier, bhg og skole kan jo ikke forklare oppførselen hans til foreldre som spør, så da er det fint at dere er åpne om det

[Mrs. Wallace]

Jeg ville satt veldig stor pris på det.

[PieLill]

Jeg ville blitt svært glad for et slikt skriv av mange grunner, blant annet:

Jeg ville helt sikkert lært mye av det selv.

Jeg ville kunne veilede mitt/mine barn på en fornuftig måte.

Jeg ville kanskje sluppet å gjøre feil som jeg hadde gremmet meg over i lange tider om jeg bare hadde visst...

Et skriv som forteller både hvorfor og også har noen praktiske tips til hvordan store og små best mulig håndterer situasjoner som kan oppstå, står det stor respekt av. Ved behov noe ord om hva som _ikke_ er lurt.

mvh

[Melissa]

Dette høres kjempelurt ut!

[Rhea Silvia]

Det er et svært lurt trekk!

En nabo informerte nabolaget/skolen mm om barnet sitt. Det ble svært godt motatt og har nok gjort verden litt enklere både for em og andre.

[laban]

Dere har absolutt alt å vinne på å gjøre det.

Jeg ville ha vært veldig glad for det. Hvis junior, som ofte er hjemme hos kamerater, hadde fortalt om en "spesiell" bror eller søster, ville jeg jo selv tenkt at det kunne være snakk om en diagnose. Men jeg kunne ikke kommet med annet enn vage "kanskje"-forklaringer til ham, av frykt for å plante noe som var helt feil. Dessuten kan man ikke stole på at 7-åringer refererer alt korrekt.

Jeg tror du skal lete lenge etter noe som ikke vil synes det er positivt.

[snø]

På skolen til datteren min går det en gutt med Downs, og jeg ser at foreldrene har delt ut et skriv om sønnen sin, der det står en del om bakgrunnen hans, om barn med Downs osv. Tror det er kjempesmart å gi foreldrene noe sånn, jeg hadde i alle fall satt veldig stor pris på de selv.