7-åringen prater mye når vi har dårlig tid

[Gjest går så smått]

7-åringen er glad i å fortelle og spørre om alt mulig. Det er jo bra. Men når vi står i farta og har kjempedårlig tid på morgenen er det ikke så lett å følge med på det han sier. Da er det rett og slett litt slitsomt. I det siste har jeg i all frustrasjon sagt han må slutte å mase fordi vi har dårlig tid. Jeg får så dårlig samvittighet, har prøvd å forrrklare ham. Men barn hasr vel ikke helt den samme tidsforståelsen som oss. Andre med samme problem?

[Gjest det er ikke så lett nei:)]

Har ikke hatt dette problemet, men vi har alltid satt av god til på morgenen, siden guttene har mye å fortelle. Står opp litt tidligere og spiser frokost sammen. Og du værden som de forteller:) På denne måten får vi vite hva de tenker om det meste - og vi slipper dårlig samvittighet på akkurat det planet:)

Men HAR man først dårlig tid og det ikke passer med lange samtaler, ville jeg nok sagt noe slikt som: jeg vil gjerne høre den historien, men kan vi ta den i kveld - for da har vi litt bedre tid - og jeg gleder meg til å høre det du har å fortelle:)

[jubalong70]

Det høres veldig kjent ut. Jeg har forklart henne at jeg beklageligvis ikke har mulighet til å høre på henne når vi har det så travelt. At jeg mer enn gjerne hører på henne når vi har bedre tid.

Hun sier hun forstår - og jeg får dårlig samvittighet...

[hidi]

Ja, det er kjipt, men noe jeg tror alle foreldre opplever fra tid til annen.

Mine to på 13 og 16 får gjerne munndiarè samtidig, og selv om jeg har to ører, blir det ett surr....

Ikke ha dårlig samvittighet, ta heller opp tråden senere på dagen. Kanskje unngå bruken av ordet mase, for mye, men istedet si at dette prater vi om senere....

[punky brewster]

Hva med å stå litt tidligere opp, slik at det blir litt bedre tid i morgenrutinene, så blir det bedre tid til å prate

[hidi]

Hva med å stå litt tidligere opp, slik at det blir litt bedre tid i morgenrutinene, så blir det bedre tid til å prate

Jeg har alltid stått opp tidelig med barna, men det pussige er, at først når vi er på farten og skal ut av døra, kommer historiene...

[laban]

Innfør en fast "pratetid", f.eks. når dere er kommet hjem før du skal begynne med middagen, eller et annet tidspunkt på dagen da du ikke skal gjøre noe spesielt. Det trenger ikke være så lenge, men såpass at han ser at du gir ham hele oppmerksomheten.

Da kan du henvise til denne tiden når du må be ham vente, ikke bare si "ikke nå".

Men ikke legg det for nær sengetid. Min erfaring er at de aldri er så meddelsomme som når de forstår at de snart må legge seg. Det gjelder også langt større barn.

[Velouria]

Det høres veldig kjent ut. Jeg har forklart henne at jeg beklageligvis ikke har mulighet til å høre på henne når vi har det så travelt. At jeg mer enn gjerne hører på henne når vi har bedre tid.

Hun sier hun forstår - og jeg får dårlig samvittighet...

Det høres ut som her hjemme, det er utrolig vanskelig å takle den situasjonen syns jeg. Men det er jo bedre å si fra i en rolig tone enn å sprekke fullstendig når man har hodet fullt av alt man skulle rukket og to jenter som står på hver sin side å skal ha oppmerksomhet og roper "jammen mamma, det her er kjempeviktig altså!"