Gutten min er psykisk syk og farlig. Hjelp!!

[Gjest Trenger ikke nick]

Trenger sårt hjelp om hva jeg kan gjøre.

Gutten får ikke inpass hos andre gutter og blir som oftest jagd vekk på vonde måter.(t.o.m skutt på med softgun)

I går smalt det så i dag sitter jeg igjen med mange merker etter slag og bitt.

Han tar ut dette hjemme tydeligvis og da blir han farlig og ekstremt sterk.

Det var like før jeg ringte politiet i går.

Er det noen jeg kan ringe i dag for å få hjelp?

Det er krise og jeg er redd han tar kniven en dag og gjør slutt på hele greia.

Han har sagt at han kommer til å ta livet sitt.

Dette er et barn på 12 år!!!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ta kontakt med barnevernet i kommunen. De kan hjelpe dere.

[Gjest Trenger ikke nick]

Ta kontakt med barnevernet i kommunen. De kan hjelpe dere.

Nei takk de har jeg ikke interesse av å bruke desverre.

Har nå tatt kontakt med bup på hjemplassen vår og får kontakt med en psykolog senere i dag.

[KaVa]

Nei takk de har jeg ikke interesse av å bruke desverre.

Har nå tatt kontakt med bup på hjemplassen vår og får kontakt med en psykolog senere i dag.

Bra! Håper at gutten får den hjelpen og oppfølgingen han trenger!

[rose23]

Han har det sikkert veldig vondt og er desperat, og mange vonde opplevelser han trenger å få snakket ut om. Men mange unge kvier seg for å snakke om mobbing, fordi de tror det er dem selv det er noe gale med.

Hva med å bytte skole?

Du må iallefall si klart og tydlig fra at det er lov å være sint og rope, men fysisk vold og ødlegging av gjenstander må du sette en nulltoleranse for.

[Psyk. Stud.]

Bra! Håper at gutten får den hjelpen og oppfølgingen han trenger!

Hørtes ut som en krise dette ja. Jeg forstår trådstarter veldig godt. Her har det skjedd noe alvorlig galt. Du skriver jo veldig lite om situasjonen så det blir veldig generellt. Gutten må ha nær oppfølging og hjelp øyeblikkelig.

Har gutten din ulike handicap er ofte verden så brutal at slikt ikke godtas av medelever, medmennesker, fiender, eller andre. Gjelder jo spesiellt for barn og ungdom da de har mindre forståelse for andres følelser og hvor fort de kan ta livet av en person ved hjelp av mobbing.

[frosken]

Det er trist når barn har det på denne måten, og en utrolig belastende situasjon for familien.

Du skriver ingenting om hva hjelpeapparatet gjør i dag, eller hva slags opplegg det er rundt gutten din. Be om mer hjelp, sørg for fagfolk med reell kompetanse er trukket inn, og ikke vent til han blir enda eldre og sterkere.

[Gjest Serafin]

Hørtes ut som en krise dette ja. Jeg forstår trådstarter veldig godt. Her har det skjedd noe alvorlig galt. Du skriver jo veldig lite om situasjonen så det blir veldig generellt. Gutten må ha nær oppfølging og hjelp øyeblikkelig.

Har gutten din ulike handicap er ofte verden så brutal at slikt ikke godtas av medelever, medmennesker, fiender, eller andre. Gjelder jo spesiellt for barn og ungdom da de har mindre forståelse for andres følelser og hvor fort de kan ta livet av en person ved hjelp av mobbing.

Hvis dette er ett mobbeproblem så må det også tiltak til på andre fronter. Fra skole og foreldre til de andre guttene.

Gutten reagerer på en livssituasjon som er uholdbar. Det hjelper ikke å behandle gutten bare og se på han isolert når omgivelsene er vonde.

Kan det gjøres noe her? (Jeg vet også om foreldre som har flyttet barnet sitt til en annen skole pga. mobbing.)

Mobbing er ett helvete. Det vat jeg mye om!!!!!

[Gjest Trenger ikke nick]

Hvis dette er ett mobbeproblem så må det også tiltak til på andre fronter. Fra skole og foreldre til de andre guttene.

Gutten reagerer på en livssituasjon som er uholdbar. Det hjelper ikke å behandle gutten bare og se på han isolert når omgivelsene er vonde.

Kan det gjøres noe her? (Jeg vet også om foreldre som har flyttet barnet sitt til en annen skole pga. mobbing.)

Mobbing er ett helvete. Det vat jeg mye om!!!!!

Det er helt klart at her bør det gjøres noe, nå får vi hjelp av psykolog til å ta kontakt med skolen så håper jeg at skolen endelig skjønner at de har en mobbeproblematikk.

[Gjest Trenger ikke nick]

Det er trist når barn har det på denne måten, og en utrolig belastende situasjon for familien.

Du skriver ingenting om hva hjelpeapparatet gjør i dag, eller hva slags opplegg det er rundt gutten din. Be om mer hjelp, sørg for fagfolk med reell kompetanse er trukket inn, og ikke vent til han blir enda eldre og sterkere.

Det er et middels apparat rundt gutten da han har en diagnose (vil ikke komme inn på den her) det er nok denne diagnosen som gjør at han blir mobbet fordi han er endel barnsligere og han forstår ikke alltid leken.

Mobbingen og utestengelsen fører til at han blir svært agressiv på hjemmebane.

[Yme]

Ta det med ro, han skader nok ikke seg selv. Jeg har flere kamerater som var utsatt for noe liknende. De lever, men de er merket av hva de har opplevd. Det beste er å ta ham ut av miljøet om det er mulig. Få ham inn på en annen skole e.l. Og selv om dette kanskje ikke høres ut som det han trenger nå, få ham til å begynne på kampsport. Nekt ham ukelønn hvis han ikke stiller opp der etter at han har gjort leksene sine. På kampsport får han ut aggresjonen sin og blir mer selvsikker og det vil bli lettere for ham å takle sånne situasjoner. Dessuten vil han få mye igjen for det senere i livet.

Etter min erfaring er hjelpeapparatet lagt opp rundt en feminin tankemåte. Det har ikke hjulpet meg å sitte å snakke om problemene mine, det hjelper sikkert noen men jeg tror gutter med så mye aggresjon som din sønn trenger noe å ta det ut på.

En boksesport ville jeg anbefalt, for her får man virkelig brukt seg i motsetning til karate som bare er å slå hull i lufta. Kick, thai eller tradisjonell boksing, samme hva det er. Her tar man i mot og leverer skikkelige treff i kroppen (hodet er ikke lov å slå annet enn i sparring for topputøvere, selv om det hender man treffer ansiktet på treningen også) etter ett halvårs trening og det er veldig effektivt selvforsvar. Det har hjulpet meg til å bli mindre utagerende. Tae kwon do, karate og slikt blir for teoretisk og fjasete - effektivt på lang sikt men det tar årevis før man kan bruke dette i større utstrekning, boksesporter er rett på sak, det er vondt med neseblod og alt som hører med, men man lærer veldig fort her, det er ikke pugging på japansk, det er perfeksjonisme av stil selvfølgelig for å få mest mulig ut av teknikkene, men så lenge du sparker og slår hart betyr det ikke noe hva det heter på ett annet språk, eleganse teller ingenting, mye kampsport er visuelt orienterte, at det skal være flott å se på og det gjennomskuer man raskt og da går man lei. Jeg tror en boksesport vil være rene terapien for ham. Og jeg vil synes synd på de plageåndene hans etter ett år på det der. Ingen turte røre meg etter en liten demonstrasjon av teknikkene mine på videregående.

Verden er desverre brutal, men lærer ungene at han er en de ikke bør kødde med, så får han gå i fred. Starter han nå vil han bli tøff i årene som kommer, og det vil være viktig for ham i det sosiale hierarkiet en guttegjeng er. Guttegjenger er som en ulveflokk, og kan du slå fra deg skal det EKSTREMT mye til at du ikke klatrer blandt de øverste lag på denne rangsstigen, og dette legger selvsagt kvinnelige beundrere merke til.

Jeg kan forstå din skepsis som mor mot en slik anbefaling, du er jo redd for skader osv. Men da snakker vi om proffboksere med år av harde treff bak seg og for en liten tass som din sønn er det ingen fare. Er du virkelig redd hodeskader vil kanskje en boksesport med spark, som thai eller kickboksing være å anbefale for mye mer av treningen går på spark istedet for sparre-situasjoner som på tradisjonell boksing (tradisjonell boksing er faktisk mye tøffere og mer brutal trening). Var jeg hans pappa, ville jeg dratt ham inn på nærmeste bokseklubb så fort som overhodet mulig.

[Gjest Trenger ikke nick]

Ta det med ro, han skader nok ikke seg selv. Jeg har flere kamerater som var utsatt for noe liknende. De lever, men de er merket av hva de har opplevd. Det beste er å ta ham ut av miljøet om det er mulig. Få ham inn på en annen skole e.l. Og selv om dette kanskje ikke høres ut som det han trenger nå, få ham til å begynne på kampsport. Nekt ham ukelønn hvis han ikke stiller opp der etter at han har gjort leksene sine. På kampsport får han ut aggresjonen sin og blir mer selvsikker og det vil bli lettere for ham å takle sånne situasjoner. Dessuten vil han få mye igjen for det senere i livet.

Etter min erfaring er hjelpeapparatet lagt opp rundt en feminin tankemåte. Det har ikke hjulpet meg å sitte å snakke om problemene mine, det hjelper sikkert noen men jeg tror gutter med så mye aggresjon som din sønn trenger noe å ta det ut på.

En boksesport ville jeg anbefalt, for her får man virkelig brukt seg i motsetning til karate som bare er å slå hull i lufta. Kick, thai eller tradisjonell boksing, samme hva det er. Her tar man i mot og leverer skikkelige treff i kroppen (hodet er ikke lov å slå annet enn i sparring for topputøvere, selv om det hender man treffer ansiktet på treningen også) etter ett halvårs trening og det er veldig effektivt selvforsvar. Det har hjulpet meg til å bli mindre utagerende. Tae kwon do, karate og slikt blir for teoretisk og fjasete - effektivt på lang sikt men det tar årevis før man kan bruke dette i større utstrekning, boksesporter er rett på sak, det er vondt med neseblod og alt som hører med, men man lærer veldig fort her, det er ikke pugging på japansk, det er perfeksjonisme av stil selvfølgelig for å få mest mulig ut av teknikkene, men så lenge du sparker og slår hart betyr det ikke noe hva det heter på ett annet språk, eleganse teller ingenting, mye kampsport er visuelt orienterte, at det skal være flott å se på og det gjennomskuer man raskt og da går man lei. Jeg tror en boksesport vil være rene terapien for ham. Og jeg vil synes synd på de plageåndene hans etter ett år på det der. Ingen turte røre meg etter en liten demonstrasjon av teknikkene mine på videregående.

Verden er desverre brutal, men lærer ungene at han er en de ikke bør kødde med, så får han gå i fred. Starter han nå vil han bli tøff i årene som kommer, og det vil være viktig for ham i det sosiale hierarkiet en guttegjeng er. Guttegjenger er som en ulveflokk, og kan du slå fra deg skal det EKSTREMT mye til at du ikke klatrer blandt de øverste lag på denne rangsstigen, og dette legger selvsagt kvinnelige beundrere merke til.

Jeg kan forstå din skepsis som mor mot en slik anbefaling, du er jo redd for skader osv. Men da snakker vi om proffboksere med år av harde treff bak seg og for en liten tass som din sønn er det ingen fare. Er du virkelig redd hodeskader vil kanskje en boksesport med spark, som thai eller kickboksing være å anbefale for mye mer av treningen går på spark istedet for sparre-situasjoner som på tradisjonell boksing (tradisjonell boksing er faktisk mye tøffere og mer brutal trening). Var jeg hans pappa, ville jeg dratt ham inn på nærmeste bokseklubb så fort som overhodet mulig.

Desverre er ikke boksing eller kampsport noe for min sønn da han ikke har kropp til dette.

Det er også en tankevekker at man burde kunne kampsport for å få gå i fred på skolen!

[Gjest Trenger ikke nick]

Ja så har vi kommet til en ny dag, har fått ut litt mer om hvorfor gutten min er sinna og lei seg.

Lærer har gått rundt i lengre tid å sagt negative ting til han så det har nå de andre elevene lært seg at de skal bruke mot ham også.

Det foregår erting + slåing i klasserommet uten at lærer bryr seg.

Det er et utrolig dårlig klassemiljø i klassen.

lærer er veldig sur og streng når han er alene med dem og når de er tolærere så er han helt annerledes sier gutten.

Vi må være hjemme i dag også da det blir lite nattesøv og dårlig med mat + masse tårer.

Det virker som om gutten er veldig psykisk langt nede akkurat nå så jeg er redd.

Trenger vi hjelp på noen måte?

Burde vi være hjemme lengre eller skal jeg presse ham tilbake til skolen?

I går var han så svimmel at han ikke sto på beina.

huff huff.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ta det med ro, han skader nok ikke seg selv. Jeg har flere kamerater som var utsatt for noe liknende. De lever, men de er merket av hva de har opplevd. Det beste er å ta ham ut av miljøet om det er mulig. Få ham inn på en annen skole e.l. Og selv om dette kanskje ikke høres ut som det han trenger nå, få ham til å begynne på kampsport. Nekt ham ukelønn hvis han ikke stiller opp der etter at han har gjort leksene sine. På kampsport får han ut aggresjonen sin og blir mer selvsikker og det vil bli lettere for ham å takle sånne situasjoner. Dessuten vil han få mye igjen for det senere i livet.

Etter min erfaring er hjelpeapparatet lagt opp rundt en feminin tankemåte. Det har ikke hjulpet meg å sitte å snakke om problemene mine, det hjelper sikkert noen men jeg tror gutter med så mye aggresjon som din sønn trenger noe å ta det ut på.

En boksesport ville jeg anbefalt, for her får man virkelig brukt seg i motsetning til karate som bare er å slå hull i lufta. Kick, thai eller tradisjonell boksing, samme hva det er. Her tar man i mot og leverer skikkelige treff i kroppen (hodet er ikke lov å slå annet enn i sparring for topputøvere, selv om det hender man treffer ansiktet på treningen også) etter ett halvårs trening og det er veldig effektivt selvforsvar. Det har hjulpet meg til å bli mindre utagerende. Tae kwon do, karate og slikt blir for teoretisk og fjasete - effektivt på lang sikt men det tar årevis før man kan bruke dette i større utstrekning, boksesporter er rett på sak, det er vondt med neseblod og alt som hører med, men man lærer veldig fort her, det er ikke pugging på japansk, det er perfeksjonisme av stil selvfølgelig for å få mest mulig ut av teknikkene, men så lenge du sparker og slår hart betyr det ikke noe hva det heter på ett annet språk, eleganse teller ingenting, mye kampsport er visuelt orienterte, at det skal være flott å se på og det gjennomskuer man raskt og da går man lei. Jeg tror en boksesport vil være rene terapien for ham. Og jeg vil synes synd på de plageåndene hans etter ett år på det der. Ingen turte røre meg etter en liten demonstrasjon av teknikkene mine på videregående.

Verden er desverre brutal, men lærer ungene at han er en de ikke bør kødde med, så får han gå i fred. Starter han nå vil han bli tøff i årene som kommer, og det vil være viktig for ham i det sosiale hierarkiet en guttegjeng er. Guttegjenger er som en ulveflokk, og kan du slå fra deg skal det EKSTREMT mye til at du ikke klatrer blandt de øverste lag på denne rangsstigen, og dette legger selvsagt kvinnelige beundrere merke til.

Jeg kan forstå din skepsis som mor mot en slik anbefaling, du er jo redd for skader osv. Men da snakker vi om proffboksere med år av harde treff bak seg og for en liten tass som din sønn er det ingen fare. Er du virkelig redd hodeskader vil kanskje en boksesport med spark, som thai eller kickboksing være å anbefale for mye mer av treningen går på spark istedet for sparre-situasjoner som på tradisjonell boksing (tradisjonell boksing er faktisk mye tøffere og mer brutal trening). Var jeg hans pappa, ville jeg dratt ham inn på nærmeste bokseklubb så fort som overhodet mulig.

Jeg vil på det mest bestemte fraråde at personer med psykiske lidelser og manglende grenser skal ha opplæring i kampsport. Det gjør vondt verre.

[Gjest Trenger ikke nick]

Jeg vil på det mest bestemte fraråde at personer med psykiske lidelser og manglende grenser skal ha opplæring i kampsport. Det gjør vondt verre.

Takk for at du sa dette til vedkommende.

Det er ihvertfall helt urovekkende at barn skal være nødt til å kunne kampsport for å få gå i fred og også mestre sinne som innlegger skriver.

[Yme]

Jeg vil på det mest bestemte fraråde at personer med psykiske lidelser og manglende grenser skal ha opplæring i kampsport. Det gjør vondt verre.

Der er jeg totalt uenig med dere psykiatere. Han har mye aggresjon inni seg, det vil han få utløp for på boksing. Han tar det ut på moren sin fordi han ikke får ut raseriet noe annet sted. Dessuten vil andre barn la ham gå i fred om han kan forsvare seg. Jeg kjenner alt for godt til ulveflokk-mentaliteten. Hadde ALLE nåværende mobbeofre trent boksing, ville mobberne altids finne seg noen andre de kan plage, så samfunnet sett under ett har det vel liten hensikt, men akkuratt for ham som individ tror jeg det vil hjelpe ham. Jeg oppfordrer ikke til vold, men jeg vet hvordan småunger er. Det er den sterkestes rett og for å komme noen vei på det sosiale plan (som også er viktig for skoleprestasjonene hans) så må man kunne hevde seg fysisk om man ikke har gode sosiale antenner.

Dere psykiatere prater og analyserer, og det hjelper sikkert for noen, men i sånne tilfeller som det her hjelper det ikke bare med terapi. Terapi kan hjelpe ham med å bearbeide vonde opplevelser fra tidligere av, men det hjelper ham ingenting om det ikke blir en slutt på mobbingen i den situasjonen han er i NÅ.

[Yme]

Desverre er ikke boksing eller kampsport noe for min sønn da han ikke har kropp til dette.

Det er også en tankevekker at man burde kunne kampsport for å få gå i fred på skolen!

Han kan være 110 cm høy og veie 150 kg, det er ingen hinder for at han kan bokse. Fysikken kommer etterhvert. Men jeg hører nå at jeg blir frarådet å anbefale dette her, så jeg skal holde kjeft.

[frosken]

Der er jeg totalt uenig med dere psykiatere. Han har mye aggresjon inni seg, det vil han få utløp for på boksing. Han tar det ut på moren sin fordi han ikke får ut raseriet noe annet sted. Dessuten vil andre barn la ham gå i fred om han kan forsvare seg. Jeg kjenner alt for godt til ulveflokk-mentaliteten. Hadde ALLE nåværende mobbeofre trent boksing, ville mobberne altids finne seg noen andre de kan plage, så samfunnet sett under ett har det vel liten hensikt, men akkuratt for ham som individ tror jeg det vil hjelpe ham. Jeg oppfordrer ikke til vold, men jeg vet hvordan småunger er. Det er den sterkestes rett og for å komme noen vei på det sosiale plan (som også er viktig for skoleprestasjonene hans) så må man kunne hevde seg fysisk om man ikke har gode sosiale antenner.

Dere psykiatere prater og analyserer, og det hjelper sikkert for noen, men i sånne tilfeller som det her hjelper det ikke bare med terapi. Terapi kan hjelpe ham med å bearbeide vonde opplevelser fra tidligere av, men det hjelper ham ingenting om det ikke blir en slutt på mobbingen i den situasjonen han er i NÅ.

Jeg synes du glemmer noe svært vesentlig her. Moren beskriver en gutt med en psykisk lidelse og hun sier at denne også medfører gutten er noe umoden. Han har allerede utvist manglende impulskontroll ved at han slår sin mor slik at hun har blåmerker og opplever ham som farlig. Hvordan i all verden kan det være riktig å utstyre ham med den form for "våpen" som opplæring i kampsport kan utgjøre?

I verste fall medvirker man da til at han i ung alder kan komme til å skade noen .

[Gjest Trenger ikke nick]

Jeg synes du glemmer noe svært vesentlig her. Moren beskriver en gutt med en psykisk lidelse og hun sier at denne også medfører gutten er noe umoden. Han har allerede utvist manglende impulskontroll ved at han slår sin mor slik at hun har blåmerker og opplever ham som farlig. Hvordan i all verden kan det være riktig å utstyre ham med den form for "våpen" som opplæring i kampsport kan utgjøre?

I verste fall medvirker man da til at han i ung alder kan komme til å skade noen .

Bra skrevet!

Jeg tror at hvis han lærer kampsport så får han knep å bruke mot meg/oss ved raseriutbrudd.

Nå pleier ikke gutten å få sånn raseriutbrudd som det han hadde nå, det sluttet han med for flere år siden, men nå har det tydeligvis tårnet seg opp og det rant over.

[frosken]

Bra skrevet!

Jeg tror at hvis han lærer kampsport så får han knep å bruke mot meg/oss ved raseriutbrudd.

Nå pleier ikke gutten å få sånn raseriutbrudd som det han hadde nå, det sluttet han med for flere år siden, men nå har det tydeligvis tårnet seg opp og det rant over.

Håper psykologen får skolen til å innse alvoret, slik at de sørger for godt skolemiljø for ham. Barn med ekstra vansker trenger mer enn noen et godt skolemiljø for å kunne fungere optimalt.