å ta tankene alvorlig eller overdrivelse?

[Gjest vil være anonym jeg]

Hei,

Har gått i terapi i 2 år nå.Alt dette fokus på meg og mitt gjør selvsagt noe med en.Har utviklet meg mye. Men merker at jeg synker ned i alt som kommer frem som jeg misliker.Så blir gjerne ting større enn jeg trodde.Den siste tiden har jeg fantasert mye om å ende det hele.Men har ingen konkrete planer-det er mer en drøm/fantasi om det.Har ikke tidligere drevet med selvskading,men jeg tenker på det hele tiden.Til nå har jeg klart å la være, for jeg VET det ikke er bra og jeg vil prøve å styre unna flere ting som kan forverre det hele.(Spyr en del og spiser lite da, det er jo ikke helt bra det heller vet jeg.Jobber med det..)For jeg VIL bli "glad", finne en balanse og være i ro med meg selv.

Så disse kraftige, mørke, dystre tankene skremmer meg litt. Vil de utvikle seg til noe mere?har tenkt slik før, men har vært lettere å skyve dem unna. Frykter kanskje litt at psykologen skal ta meg som suicidal dersom jeg forteller om dette.For det er jeg vel ikke.Vil det å fortelle dette (til psykologen) være å ta seg selv og situasjonen alvorlig, eller er det bare å blåse opp en liten ting ut av dimensjoner? Kanskje alle har slike tanker fra tid til annen? Eller er ethvert ønske av slik art "verdig" min og psykologens oppmerksomhet?

[Gjest Jente31]

Syns du skal snakke m psykologen din om dette jeg.. for din egen del...

[Orio]

Snakk med psykologen din om det. Hvorfor skulle ikke disse tankene være "verdige"? Hva annet snakker dere om som er viktigere enn hvorvidt du ønsker å fortsette å leve? Å dvele ved slike tanker i lang tid er ikke bra for deg, men min erfaring er at det er lettere å gi slipp på dem når du har fortalt om dem og vet at andre vet, hvis du forstår hva jeg mener. Og det som kanskje er aller viktigst i terapi er jo å være ærlig. Og det er du vel ikke hvis du holder noe så grunnleggende skjult for psykologen din?

[Gjest Jente31]

Snakk med psykologen din om det. Hvorfor skulle ikke disse tankene være "verdige"? Hva annet snakker dere om som er viktigere enn hvorvidt du ønsker å fortsette å leve? Å dvele ved slike tanker i lang tid er ikke bra for deg, men min erfaring er at det er lettere å gi slipp på dem når du har fortalt om dem og vet at andre vet, hvis du forstår hva jeg mener. Og det som kanskje er aller viktigst i terapi er jo å være ærlig. Og det er du vel ikke hvis du holder noe så grunnleggende skjult for psykologen din?

Et godt poeng, orio.. og du sitter m masse erfaringer også, har jeg skjønt. Så jeg anbefaler at orio blir hørt;)

[Orio]

Et godt poeng, orio.. og du sitter m masse erfaringer også, har jeg skjønt. Så jeg anbefaler at orio blir hørt;)

Erfaring er jo kjekt, det. Men en del erfaring kunne jeg godt vært uten.

[Gjest Jente31]

Erfaring er jo kjekt, det. Men en del erfaring kunne jeg godt vært uten.

Selvfølgelig..Jeg sitter også inne m masse erfaringer som jeg gjerne skulle vært foruten. Men d som da er d gode, er at man kan dele de m andre som opplever lignende..

Var d jeg mente-synes d er så bra at du deler erfaringer (og alle andre,selvfølgelig) D hjelper ofte skjønner du;)

[Gjest vil være anonym jeg]

Snakk med psykologen din om det. Hvorfor skulle ikke disse tankene være "verdige"? Hva annet snakker dere om som er viktigere enn hvorvidt du ønsker å fortsette å leve? Å dvele ved slike tanker i lang tid er ikke bra for deg, men min erfaring er at det er lettere å gi slipp på dem når du har fortalt om dem og vet at andre vet, hvis du forstår hva jeg mener. Og det som kanskje er aller viktigst i terapi er jo å være ærlig. Og det er du vel ikke hvis du holder noe så grunnleggende skjult for psykologen din?

har litt problemer med å åpne meg og dette er vel en av tingene jeg lurer på om jeg skal si og hvordan jeg skal si det.har mye jeg tenker på, det vet jeg, men sensuren min er ganske kraftig så det stopper fort opp når jeg skal til å si noe. derfor dette innlegget tror jeg.et lite håp på å få en eller annen bekreftelse på at det jeg tenker kan sies uten større konsekvenser.vet ikke jeg...kanskje jeg ikke vil at det skal bli større ved å si noe?men det er ikke din erfaring?føler når ting er "ute" så kan jeg ikke legge sjul på dem lengre heller...litt tosidig det med å åpne seg..

[Gjest Jente31]

har litt problemer med å åpne meg og dette er vel en av tingene jeg lurer på om jeg skal si og hvordan jeg skal si det.har mye jeg tenker på, det vet jeg, men sensuren min er ganske kraftig så det stopper fort opp når jeg skal til å si noe. derfor dette innlegget tror jeg.et lite håp på å få en eller annen bekreftelse på at det jeg tenker kan sies uten større konsekvenser.vet ikke jeg...kanskje jeg ikke vil at det skal bli større ved å si noe?men det er ikke din erfaring?føler når ting er "ute" så kan jeg ikke legge sjul på dem lengre heller...litt tosidig det med å åpne seg..

Skjønner at du er redd for konsekvensene av det du evt fortelller, får.. Husk at du kansje ikke kommer deg lengre selv, da, hvis du ikke åpner deg.. d er veldig viktig at man er ærlig..

Nå har ikke jeg noen erfaring m psykologisk behandl. men jeg vil tro dette er ganske logisk. Dessuten har de jo taushetsplikt. D skal vel mye til før de bryter denne eller hur??

Jeg håper bare at du gjør d som er riktig for deg selv. Klem;)

[Orio]

Selvfølgelig..Jeg sitter også inne m masse erfaringer som jeg gjerne skulle vært foruten. Men d som da er d gode, er at man kan dele de m andre som opplever lignende..

Var d jeg mente-synes d er så bra at du deler erfaringer (og alle andre,selvfølgelig) D hjelper ofte skjønner du;)

Jeg skjønte vel egentlig hva du mente. Skulle bare ønske at det var en erfaring jeg var ferdig med, hvis du skjønner, ikke noe jeg fortsatt strever med.

Erfaring er liksom noe som alltid blir sett på som positivt, noe som er nyttig å ta med seg videre i livet. Det føles ikke sånn nå, det er i hvert fall sikkert. Men, kan andre dra nytte av det er jo det bare fint.

Håper du skjønner hva jeg mener. Merker at hodet ikke er helt med meg i dag.

[Gjest Jente31]

Jeg skjønte vel egentlig hva du mente. Skulle bare ønske at det var en erfaring jeg var ferdig med, hvis du skjønner, ikke noe jeg fortsatt strever med.

Erfaring er liksom noe som alltid blir sett på som positivt, noe som er nyttig å ta med seg videre i livet. Det føles ikke sånn nå, det er i hvert fall sikkert. Men, kan andre dra nytte av det er jo det bare fint.

Håper du skjønner hva jeg mener. Merker at hodet ikke er helt med meg i dag.

Kjære orio..

Jeg skjønner at du strever m noe.. uansett hva dette er så håper jeg at du kommer deg utav d..gjorde noe i dag jeg også,som jeg ikke har gjort på mange år-åpnet meg litt for en god venn,en jeg ser opp til og respekterer; fortalte litt hvordan jeg har d. d var vanskelig, også nå i ettertid for nå har jeg d vondt igjen. Men d var godt også..rart...