noe mer om venninner.. noen som har opplevd dette???

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[katya]

jeg lovet jo dere her på DOL å prøve å fortelle bestevenninnen min om sf`en...

men i dag fikk jeg høre at ikke bare veninnene mine men også resten av klassen baksnakker meg.... kozelig ikke sant?? (not)

vel uansett.. jeg prøvde allikevel å fortelle det, men da sa hun at hun gledet seg til å bytte plass og ikke lenger sitte ved siden av meg!!! for jeg var ikke normal.... jeg spiste jo ikke.....

det hjalp IKKE på selvfølelsen min akkurat... og det fikk meg heller ikke til å fortelle henne om alt det vonde i meg.. jeg bare nektet når hun sa jeg hadde sf!!!

hater meg!! hater livet mitt, hater vennene mine..... hater meg... gråter igjen!!! please hjelp... vær så snill.. hater meg og mitt ekle liv og min fleskete kropp og venner som holder avstand og norsklærere som hele tiden glor og hater....

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

[Gjest Gjesteopptreden]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg