noe mer om venninner.. noen som har opplevd dette???

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[katya]

Hei, katya.

Først vil jeg bare si at jeg personlig ikke kjenner så godt til det å ha spiseforstyrrelser, så jeg skal ikke prøve å gi deg noen råd om det.

Det jeg derimot *kan* si, er at jeg vet godt hvordan du føler deg i forhold til venner og sånn. I mitt tilfelle var årsaken en annen, men jeg tror utfallet er ganske likt okke som. Jeg trodde ikke at noen kom til å like meg og at jeg ville være upopulær og stygg alltid. Gjett hva? Det stemte ikke!

Vil bare si deg to ting, hentet fra egen (bitter) erfaring, som jeg håper kan hjelpe litt på selvfølelsen:

1. Disse såkalte "venninnene" dine er ikke venninner så lenge de driver og baksnakker deg. Du tror du trenger dem nå for ikke å falle utenfor gjengen, men egentlig gjør du det ikke. Du synes kanskje at det er lett for meg å si uten å kjenne situasjonen din bedre, men gi det en sjanse likevel! Hold ut, du kommer til å få *ordentlige* venner senere i livet som vil oppføre seg ordentlig og støtte deg fordi de liker deg som du er. Okay?:-)

2. Hvis det i det hele tatt kan være NOE positivt å lære av en slik situasjon, så er det at ihvertfall DU vet hvordan en venninne bør være. Husk hvordan du føler deg nå; du kommer sannsynligvis aldri gjøre noe tilsvarende mot andre i din situasjon. Du vil garantert treffe usympatiske personer igjen - men du kommer til å avvise dem med rak rygg!

klem fra meg

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra

[Gjest Koppi]

takk alle sammen for fin respons og støtte. jeg føler faktisk at det er her jeg ar venner, selv om jeg ikke kjenner dere. men dere forstår..

til koppi: det du sa om at jeg nektet var fordi jeg ikke ville vise meg svak (dumt men)....

jeg ville ikke la henne få rett og dermed "vinne" over meg. vet jeg er sprø som tenker slik, men kan ikke noe for det....

jeg er forresten 15 år og går i 10. har ikke fått hjelp fordi jeg takler ikke å prate med noen om det.. skjønner det ikke selv engang....

til gjesteopptreden: takk for råd. selv om vi ikke har helt like situasjoner var det fint at du svarte allikevel, for situasjonene ligner ja....

igjen, takk for all støtte her. jeg har lyst til å gi dere alle (også legene) en kjempe stor bamseklem....

En GOD bamseklem til deg også ...!!

Jeg skjønte du har problemer med å takle dette , det er derfor jeg så instendig ber deg om å prøve å be om profesjonell hjelp! Du klarer ikke å takle dette alene!!

Bare det du sier ; vil ikke at hun skal vite hun har rett, at hun "vinner" over meg er gal innstilling. Du SKAL ikke tenke slik! Det har ikke noe med at hun vinner over deg.. hva vinner hun da??? Men så lenge du ikke takler å snakke med henne om det, skal du ikke gjøre det heller. Du er ikke sterk nok til å ta det opp med henne. Hun står deg altfor nær og det er det som skremmer mest.

Vi to takler dette på ulike måter, men jeg vil be deg lese et innlegg jeg har skrevet til Dukkelise( overspising)

Der har jeg skrevet litt om hva jeg selv har vært gjennom, og spør deg da om du vil ha det slik de neste 15 årene dine?????

Vær så snill !! Ta kontakt med en rådgiver eller en voksen nøytral person du føler du kan stole på så de kan hjelpe deg videre. Det finnes også ulike organsasjoner, og mange der vet nøyaktig hva vi snakker om fordi de har opplevd det selv og FORSTÅR! Å snakke med en nøytral person er sååååå mye lettere enn en som står oss for nær.

Gjør det for DIN egen skyld og for min! ... tenkte på deg igår jeg !!

Kooos fra