Barnemigrene?

[Rhea Silvia]

Syvåringen min skal utredes for barnemigrene. Dvs.At i første omgang har legen tatt noen prøver og vi skal tilbake om en uke.

Er det noen som har barn som er blitt utredet. Hvilke undersøkelser bør vi forlange at de tar, hvakan vi gjøre rent praktisk for å hindre anfall. Hva gjør vi i forhold til skolen osv.

Er glad for alle erfaringer. Noen ga oss tips om fysioterapi, noen som har brukt det og har det hjulpet?

Litt lei meg nå, men kjenner løvemammaen ligger og ulmer.Har han migrene, så skal ingen sten stå urørt i forhold til det å hjelpe han.

[Gjest god bedring]

Så kan han vokse det av seg.

Hvilke prøver tok de?

[Rhea Silvia]

Så kan han vokse det av seg.

Hvilke prøver tok de?

Det var mannen min som var med han, jeg har bare fått et foreløpig resultat.Jeg tror/håper han ikke er så sterkt angrepet, men nok til at han hemmes av det.

Men jeg har hørt de kan vokse det av seg, åper du har rett.

[Gumman]

Hei! Har ikke barn med migrene, men har selv hatt migrene siden jeg var ca 5. Den gang jeg ble utredet, ble det tatt en elektronisk test av hjerneaktiviteten (husker ikke om det var det som het EKG eller EEG), som voksen har jeg tatt CT fordi legen ville utelukke svulst. Men det viktigste er vel å få en henvisning til en nevrolog som er god på barnemigrene, og få en samtale/undersøkelse der.

Før undersøkelse hos nevrolog bør du i en lengre periode føre migrenedagbok for barnet ditt, dvs føre opp når barnet har anfall, varighet på anfallet, styrke på anfallet, om det er noe spesielt som barnet har spist før anfall (eks sitrus, sjokolade, epler kan være anfallsfremmende), om det er noe annet som kan ha trigget anfall (lite søvn, spent på f.eks. et selskap eller noe annet).

Ellers kan du lese en del om migrene her:

http://www.legemiddelverket.no/upload/19871/supp0699.pdf

I forhold til skole er det viktig å få en forståelse for hva migrene innebærer. Det er også viktig å få en forståelse for at et barn med migrene kan bli helt frisk etter noen timer og er ute og leker, uten at dette innebærer skulking når barnet tidligere måtte dra hjem fordi det var sykt. Der jeg kom fra gikk det rykter om at jeg var en notorisk skulker... Det er også viktig å få en forståelse for at et barn med migrene kan bli bekymret for å få et anfall, bekymret for skoleturer og så videre - og at dette i seg selv kan være med på å trigge et anfall.

Det er mye psykologi rundt dette også...

Lykke til!

[Gumman]

Hei! Har ikke barn med migrene, men har selv hatt migrene siden jeg var ca 5. Den gang jeg ble utredet, ble det tatt en elektronisk test av hjerneaktiviteten (husker ikke om det var det som het EKG eller EEG), som voksen har jeg tatt CT fordi legen ville utelukke svulst. Men det viktigste er vel å få en henvisning til en nevrolog som er god på barnemigrene, og få en samtale/undersøkelse der.

Før undersøkelse hos nevrolog bør du i en lengre periode føre migrenedagbok for barnet ditt, dvs føre opp når barnet har anfall, varighet på anfallet, styrke på anfallet, om det er noe spesielt som barnet har spist før anfall (eks sitrus, sjokolade, epler kan være anfallsfremmende), om det er noe annet som kan ha trigget anfall (lite søvn, spent på f.eks. et selskap eller noe annet).

Ellers kan du lese en del om migrene her:

http://www.legemiddelverket.no/upload/19871/supp0699.pdf

I forhold til skole er det viktig å få en forståelse for hva migrene innebærer. Det er også viktig å få en forståelse for at et barn med migrene kan bli helt frisk etter noen timer og er ute og leker, uten at dette innebærer skulking når barnet tidligere måtte dra hjem fordi det var sykt. Der jeg kom fra gikk det rykter om at jeg var en notorisk skulker... Det er også viktig å få en forståelse for at et barn med migrene kan bli bekymret for å få et anfall, bekymret for skoleturer og så videre - og at dette i seg selv kan være med på å trigge et anfall.

Det er mye psykologi rundt dette også...

Lykke til!

Her finner du et eksempel på migrenedagbok:

http://www.helsenett.no/pdf/migrene/anfallskalender.pdf

[Kalevala]

Hei.

Sønnen vår har barnemigrene. Han er 6 år, og har hatt det siden han var ca. 2. Det tok en tid før det gikk opp for oss at det muligens kunne være migrene.

De første par årene var det oppkast og generell dårlig tilstand som var synlige symptomer. Han ble da tilsynelatende plutselig kvalm og kastet opp. Gråt og var veldig dårlig (ikke feber), sovnet og var som regel helt frisk da han våknet igjen.

Først da han var rundt 4 år begynte han å beskrive smertene som "vondt i panna", og jeg kjente igjen mønsteret fra min egen migrene. (lys- og lydømfindtlig, kvalme, sterke smerter i hodet)

Etter noen runder bestilte vi time hos fastlegen. Han sjekket reflekser, blodtrykk, lyttet på hjerte/lunger og kontrollerte øynene.

Han sa at han ikke kunne finne noen annen grunn til smertene, og mistenkte

barnemigrene. Så henviste han oss til barneavdelingen på sentralsykehuset.

I forkant av sykehustimen fikk vi et migreneskjema av fastlegen. Dette fylte vi ut ved hvert anfall. Har fortsatt registreringen senere også (har laget meg et skjema i Excel) - det er fint å ha oversikt over lengre tid for å følge med på om det blir verre/bedre. Har f.eks. sett at det er oftere anfall nå i mørketiden, og færre om sommeren - spesielt i ferien. Han har gjennomsnittlig 3 anfall pr. måned. Ikke alle er like ille.

Der sjekket de akkurat de samme tingene, stilte ham og oss foreldre noen spørsmål, og kom til samme konklusjon. Vi fikk ny time 6 måneder etter, og så skal vi tilbake igjen om 1 år.

I tillegg ble han henvist til øyelege for en sjekk for sikkerhets skyld. (Han fant ingen avvik)

Vi fikk beskjed om å bruke paracetamol stikkpiller i vanlig dose for alderen

(250 mg). Migrenemedisin gis dessverre ikke til barn under 12 år. (Jeg sier dessverre fordi jeg selv har veldig god hjelp av disse - men er selvsagt glad for at man er restriktiv med medisiner til barn så lenge det ikke er skikkelig utprøvd) Stikkpillene hjelper ham veldig godt hvis han får det med en gang han merker at anfallet kommer. (vondt i panna) og han får sove + / - 1/2 time.

Hvis vi venter for lenge - eller han ikke får den lille søvnen, hjelper det

lite.

Barnelegen på sykehuset tilbød oss i tillegg MR-undersøkelse for å eventuelt utelukke andre sykdommer (migrene vises ikke på MR)

Han understreket at han selv var sikker på diagnosen, og at det kun var for å berolige oss, hvis vi ønsket det. Vi valgte å ikke utsette ham for dette, siden vi også er sikre på at det er migrene. Den sikkerheten er nok hjulpet av mine egne erfaringer, i tillegg til at min far også har migrene, og har hatt det siden han var barn. Hans mor (min farmor) har beskrevet ganske nøyaktig samme symptomer på ham som skolegutt)

I barnehagen informerte vi muntlig da han fikk diagnosen. De kjente ham godt

fra før, og det var ikke så store forhold. De ga ham stikkpille de gangene han hadde behov for det. Noen ganger var det nok til at han ble helt frisk igjen etter en halvtimes blund - andre ganger virket det ikke, og vi måtte hente ham.

Da han begynte på skolen nå i høst, laget jeg et to-siders skriv som jeg

leverte til læreren og til SFO. Den første siden beskriver forløpet, hva som er lurt å gjøre etc. Den andre handler om barnemigrene generelt. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på det fra både lærer og SFO. Hvis du vil, kan jeg sende det til deg - men da trenger jeg en mailadresse, for jeg har ingen anonym adr. å legge ut her

Vi har ikke forsøkt alternativer til paracetamol. Jeg har litt tro på akupunktur, men tror nok ikke det vil være populært.

Lykke til med utredningen! Det er uansett godt å få en diagnose. Også for barnet, som får aksept og forståelse for smertene sine - ikke bare fra de nærmeste (de forstår gjerne uansett , men også i forhold til skole, fritidsaktiviteter og venner.

[Gjest GA]

Uff da, stakkars. det hørtes ikke noe godt ut hverken for prinsen eller mamma'n som må se på at gutten har vondt.

Har ikke noen råd å komme med, men jeg skal tenke på dere!

-og jeg er helt sikker på at du greier å være sterk løvemamma og står på for gutten.

*trøsteklem*

[Rhea Silvia]

Uff da, stakkars. det hørtes ikke noe godt ut hverken for prinsen eller mamma'n som må se på at gutten har vondt.

Har ikke noen råd å komme med, men jeg skal tenke på dere!

-og jeg er helt sikker på at du greier å være sterk løvemamma og står på for gutten.

*trøsteklem*

Takk skal du ha! Gutten sjølv tar dette knusende med ro. Og det gjør nok jeg etterhvert også!

[Rhea Silvia]

Hei.

Sønnen vår har barnemigrene. Han er 6 år, og har hatt det siden han var ca. 2. Det tok en tid før det gikk opp for oss at det muligens kunne være migrene.

De første par årene var det oppkast og generell dårlig tilstand som var synlige symptomer. Han ble da tilsynelatende plutselig kvalm og kastet opp. Gråt og var veldig dårlig (ikke feber), sovnet og var som regel helt frisk da han våknet igjen.

Først da han var rundt 4 år begynte han å beskrive smertene som "vondt i panna", og jeg kjente igjen mønsteret fra min egen migrene. (lys- og lydømfindtlig, kvalme, sterke smerter i hodet)

Etter noen runder bestilte vi time hos fastlegen. Han sjekket reflekser, blodtrykk, lyttet på hjerte/lunger og kontrollerte øynene.

Han sa at han ikke kunne finne noen annen grunn til smertene, og mistenkte

barnemigrene. Så henviste han oss til barneavdelingen på sentralsykehuset.

I forkant av sykehustimen fikk vi et migreneskjema av fastlegen. Dette fylte vi ut ved hvert anfall. Har fortsatt registreringen senere også (har laget meg et skjema i Excel) - det er fint å ha oversikt over lengre tid for å følge med på om det blir verre/bedre. Har f.eks. sett at det er oftere anfall nå i mørketiden, og færre om sommeren - spesielt i ferien. Han har gjennomsnittlig 3 anfall pr. måned. Ikke alle er like ille.

Der sjekket de akkurat de samme tingene, stilte ham og oss foreldre noen spørsmål, og kom til samme konklusjon. Vi fikk ny time 6 måneder etter, og så skal vi tilbake igjen om 1 år.

I tillegg ble han henvist til øyelege for en sjekk for sikkerhets skyld. (Han fant ingen avvik)

Vi fikk beskjed om å bruke paracetamol stikkpiller i vanlig dose for alderen

(250 mg). Migrenemedisin gis dessverre ikke til barn under 12 år. (Jeg sier dessverre fordi jeg selv har veldig god hjelp av disse - men er selvsagt glad for at man er restriktiv med medisiner til barn så lenge det ikke er skikkelig utprøvd) Stikkpillene hjelper ham veldig godt hvis han får det med en gang han merker at anfallet kommer. (vondt i panna) og han får sove + / - 1/2 time.

Hvis vi venter for lenge - eller han ikke får den lille søvnen, hjelper det

lite.

Barnelegen på sykehuset tilbød oss i tillegg MR-undersøkelse for å eventuelt utelukke andre sykdommer (migrene vises ikke på MR)

Han understreket at han selv var sikker på diagnosen, og at det kun var for å berolige oss, hvis vi ønsket det. Vi valgte å ikke utsette ham for dette, siden vi også er sikre på at det er migrene. Den sikkerheten er nok hjulpet av mine egne erfaringer, i tillegg til at min far også har migrene, og har hatt det siden han var barn. Hans mor (min farmor) har beskrevet ganske nøyaktig samme symptomer på ham som skolegutt)

I barnehagen informerte vi muntlig da han fikk diagnosen. De kjente ham godt

fra før, og det var ikke så store forhold. De ga ham stikkpille de gangene han hadde behov for det. Noen ganger var det nok til at han ble helt frisk igjen etter en halvtimes blund - andre ganger virket det ikke, og vi måtte hente ham.

Da han begynte på skolen nå i høst, laget jeg et to-siders skriv som jeg

leverte til læreren og til SFO. Den første siden beskriver forløpet, hva som er lurt å gjøre etc. Den andre handler om barnemigrene generelt. Jeg har fått gode tilbakemeldinger på det fra både lærer og SFO. Hvis du vil, kan jeg sende det til deg - men da trenger jeg en mailadresse, for jeg har ingen anonym adr. å legge ut her

Vi har ikke forsøkt alternativer til paracetamol. Jeg har litt tro på akupunktur, men tror nok ikke det vil være populært.

Lykke til med utredningen! Det er uansett godt å få en diagnose. Også for barnet, som får aksept og forståelse for smertene sine - ikke bare fra de nærmeste (de forstår gjerne uansett , men også i forhold til skole, fritidsaktiviteter og venner.

Takk for godt og utfyllende svar.

Vi har nok hatt en mistanke en stund,men en periode ble det forklart med en "lett hjernerystelse".

Han er ikke den som klager mest,men vi har jo opplevd at ikke har vert seg selv, spesielt siste halvåret.Og i dag var han sprudlende som få,tror han er lettet over at hodepinen kanskje har et navn.

Vi får ta det herfra,skal til lege igjen om en uke!

Det er flere i familien som ar migrene, heldigvis er det ingen som er hardt plaget.

[Rhea Silvia]

Her finner du et eksempel på migrenedagbok:

http://www.helsenett.no/pdf/migrene/anfallskalender.pdf

Takk for den!

Vi skal sette oss ned i kveld og se på den. Det erj o absolutt viktig å vite hva som trigger det!

[Gjest kan vokse det av seg]

Bare som en liten oppmuntring så kan man vokse det av seg i mange tilfeller. Jeg hadde det ganske hyppig når jeg gikk på barneskolen, men plutselig gikk det over. Så er det er nødvendigvis ikke noe han blir plaget med resten av livet:)

[MillaMy]

Min gutt har det også. Ikke ofte, men ca 5-6 ganger per år. Det kommer ofte ifm at han gleder seg veldig til noe. Da blir han blir skikkelig blek og fjern og kaster som regel opp. Etter et par timers søvn er han bra igjen.

Han har tatt EEG og MR for å utelukke alvorligere ting. Lykke til med utredningen!