Min sønn har ingen venner...

[Gjest itj no nei]

Han går i 2.klasse, og er en av 6 gutter. I barnehagen lekte han bare med barn som var yngre enn ham selv, og som nå går i 1.klasse.

De andre guttene i klassa er mye tøffere, mer fysiske enn min sønn. Min sønn er nok en liten "raring", som tenker masse, og som er en liten kunstner. Han er også noe somlete, og kommer seg ofte ikke ut før friminuttet er over. Da er selvfølgelig de andre "over alle hauger".

På fritida er det _aldri_ noen som ringer og inviterer min sønn hjem, og han vil gjerne ringe noen for å invitere. Da er svaret som aller oftest at de ikke gidder, ikke har tid, skal noe annet osv. Dette sårer selvfølgelig sønnen min, og som mor er det aldeles forferdelig å oppleve at han har begynt å grue seg for å gå på skolen.

Han er med på fotball, på langrenn og er med i svømmehallen osv. Men ingen tar kontakt med ham, og vil ha ham med seg på noe.

Skjønner jo at dette er et toveis problem, men hva kan vi som foreldre bidra med? JEg har snakka med kontaktlæreren, og hun har ikke sett noe av dette, men har notert seg at han er veldig treig med å kle på seg. Noe vi hjemme er smertelig klar over...

Huff, dette ble sytete, men jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre for å hjelpe guten vår.

[Gjest kvitsymra]

Ingen er like. Gutten din er unik. :c)

Som foreldre kan du gjøre litt. Prøve å bli kjent med noen foreldrene i fritiden, noen som du trives sammen med. Finn på noe med dem i fritiden -av og til. Inviter dem med på svømming, søndagsturer, kaffe etc.. Forutsatt at sønnen din og deres unge går sammen.

Ellers ville eg fokusert på hans interesser i fritiden. Jenta mi begynte på drama i høst, for å utvide sin vennekrets i fritiden, og har virkelig blomstret opp!

Tror det er litt drastisk å skifte skole, hvis han ikke blir mobbet av noe slag.

Men mistrives han, så bør det være et alternativ, for ikke alle kontaktlærere klarer å få frem et godt samhold i klassen,

[Mirean]

Uff - dette kunne jeg nesten selv ha skrevet da min sønn begynte i 1. klasse.

Er ikke lett, en vil jo så gjerne at ungene skal ha det godt, alltid!

Jeg vet at man i mange klasser har veldig god erfaring med arrangere lekegrupper.

Ungene blir delt inn i grupper på ca. 5 stk og så er de hjemme hos hverandre for å leke ca 1 gang i mnd., på omgang.

Vi forsøkte dette opplegget på trinnet til min sønn også, men det var mange foreldre som ikke gadd å være med på opplegget.(Deres argument var at deres barn hadde nok venner/fritidssysler...heeelt feil innstilling synes nå jeg)

Heldigvis var det nok til å danne 2 grupper som gjorde at barna i disse gruppene blei godt kjent, på tvers av vennekretser.

Går sønnen din på SFO? Mitt inntrykk er at de ansatte på SFO har mye bedre anledning til å følge med barna i lek og samspill, de kan hjelpe sønnen din til å bli integrert. Samt at barna som går der blir godt kjent med hverandre.

Min sønn har i dag en god venn i klassen, samt at han leker ganske godt med de på trinnene under, men han er en liten nerd, en outsider.

Det gjelder å styrke selvtilliten til disse outsiderne våre, og øke deres sosiale kompetanse. Du skal se at han med tiden finner noen som han blir god venn med.

[Gjest itj no nei]

Uff - dette kunne jeg nesten selv ha skrevet da min sønn begynte i 1. klasse.

Er ikke lett, en vil jo så gjerne at ungene skal ha det godt, alltid!

Jeg vet at man i mange klasser har veldig god erfaring med arrangere lekegrupper.

Ungene blir delt inn i grupper på ca. 5 stk og så er de hjemme hos hverandre for å leke ca 1 gang i mnd., på omgang.

Vi forsøkte dette opplegget på trinnet til min sønn også, men det var mange foreldre som ikke gadd å være med på opplegget.(Deres argument var at deres barn hadde nok venner/fritidssysler...heeelt feil innstilling synes nå jeg)

Heldigvis var det nok til å danne 2 grupper som gjorde at barna i disse gruppene blei godt kjent, på tvers av vennekretser.

Går sønnen din på SFO? Mitt inntrykk er at de ansatte på SFO har mye bedre anledning til å følge med barna i lek og samspill, de kan hjelpe sønnen din til å bli integrert. Samt at barna som går der blir godt kjent med hverandre.

Min sønn har i dag en god venn i klassen, samt at han leker ganske godt med de på trinnene under, men han er en liten nerd, en outsider.

Det gjelder å styrke selvtilliten til disse outsiderne våre, og øke deres sosiale kompetanse. Du skal se at han med tiden finner noen som han blir god venn med.

Tusen takk for tilbakemelding!

Jo, på SFO går det bedre. Det er i friminutta han har litt vanskelig for å "komme inn". Og i fjor gikk det bedre, helt til kompisen hans fant seg en annen hjertevenn.. Min lille sønn trodde nok, i sin litt naive verden, at de to skulle være bestiser resten av livet...

Sønnen min ringte forresten til en i klassa i kveld, og fikk napp! Han får besøk på onsdag!;-) Og det får lillesøstera også! Ho har mye lettere for å få kontakt, så der i gården er det ikke mye bekymring om venner, akkurat... Og det preger jo også storebror en smule...

Nei, vi må ikke krisemaksimere dette heller,da. Det kan jo være en periode han er inne i akkurat nå... (Håpe håpe)

[puppola]

Kjenner dere noen andre med barn på hans alder?

Isåfall ville jeg invitert foreldrene med barn hjem. Barn må hjelpes av og til for å få kontakt med andre og hjelpes til å ta kontakt og til å skjønne hvordan man forholder seg til andre. Det går an å ta en tur i skogen sammen med de andre voksne og deres barn og la ungene leke sammen der. ta med noe godt å spise- lag bål og grill pølser, stek pinnebrød på bål, la de sammen finne "poster" i skogen, prøv å få de andre barna og din sønn til å samarbeide om noe eller løse en oppgave sammen- skattekart de må finne ut av sammen, rebus mm. Tror det kan være en start for å "dytte" dem igang.

Noen barn trenger jo den "dytten"- kanskje det ikke skal mer til en det?

Skjønner at du som mor er fortvilet- det blir vi alle når vi ser at barna våre ikke er helt med. Men jeg tror at de aller fleste barn fikser det sosiale hvis de hjelpes litt av voksne.

Lykke til