Barndomstraumer og ufrivillig barnløshet

[Pleasebaby!]

Jeg har etter 10 år aktiv bearbeidelse endelig kommet til en relativt normal hverdag etter ”barndomstraumer”. Jeg ble utsatt for psykisk og fysisk mishandling og omsorgsvikt. Dette gjorde meg engstelig og innesluttet. Jeg var helst alene, hadde ikke venner og viste ikke hvordan man oppførte seg sammen med andre mennesker. Først da jeg ble 15 forstod jeg at noe var galt, og jeg fikk da etter hvert profesjonell hjelp. Det tok mange år å lære meg å føle, mange år å bearbeide mitt indre kaos, så å innse at det kom av barndommen og at det ikke var noe ”galt” med meg. Først da jeg møtte min nåværende mann, begynte jeg å oppleve en normal og stabil tilværelse. Likevel skvetter jeg fortsatt når han tar på meg for å gi meg en klem, jeg blir irritert hvis han overrasker meg i mine egne tanker, men jeg fungerer relativt normalt. Jeg føler ikke lengre sinne over fortiden, kanskje tidvis sorg. Så det meste er i orden. Men så forsøker vi på det som har vært så viktig for meg: å få min egen familie. Vi har nå forsøkt å få barn i 2 ½ år uten resultater. Vi har begge sjekket oss og det er ikke noe galt. Jeg har villet vente med å gå videre med medisinske forsøk, men prøver homøopati/akupunktur/fotsoneterapi. Dette er en stor belastning og en stor sorg. Det jeg lurer på er om årsaken kan være traumer fra barndommen?