Deutchland, Deutchland*S*

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[Gjest En sosionom]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Dahl har noen gode poeng der, tvangsmedisinering er etter mitt syn ett nødvendig onde. Jeg arbeider selv på en såkalt "lukket" post på en psykiatrisk avd. Jeg har sett mennesker som har det veldig vondt med seg selv, og familier rundt disse menneskene som også lider. Disse pasinetene som lider av ulike psykiatriske lidelser som f.eks.: mansisk-depressiv, de trenger i noen tilfeller medikamentell behandlig for at de skal kunne stabilisere sitt stemningsleie, slik at de igjen kan fungere i forhold til seg selv og sin familie. Medikamentell behandling er etter mitt syn IKKE ett "must", men kan i mange tilfeller faktisk hjelpe et menneske i en slik situasjon, og ja, i noen tilfeller må en ty til tvangsmedisinering, selv om dette faktisk etter min mening er ett overgrep........

Mvh

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*

[signy]

Alt har sin pris.

Tvangsmedisinering er et onde.

Psykose er et onde.

En kan ikke alltid få i pose og sekk.

Hva velger en?

Psykose er et onde. Det vet finnene som med spesialteam etter den svenske Falunmodellen reiser hjem til pasienten, og dennes familie hvis vedkommende bor sammen med pårørende. Pasienten får trygghet og omsorg øyeblikkelig i hjemmet. Dermed blir også innleggelser vesentlig redusert. Når innleggelse finner sted i Finland, og pasienten nekter å ta medisin, må det gå tre uker før medisinering kan settes inn. I mange tilfeller går psykosen over. Ved Seter Sykehus startet Barbro Lundin en behandling av schizofrene uten medisinering i Sverige med vellykket resultat. Kontrollgruppa i dette eksperimentet som fikk tradisjonell behandling, kom seg fortere ut av sykehuset, mens Barbro Lundins pasienter etter lang tid frisknet til og ble ikke reinnlagt. Flere startet utdanning, og klarte å etablere seg i jobb. Så har vi og Soteria House som gjør sukse bl. annet i Tyskland. Syke kriminelle er ikke beskyttet mot tvangsinnleggelse i Tyskland. Syke kriminelle må vekk fra gaten for andres sikkerhet. Er ikke i mot tvangsinnleggelse for en hver pris, men det som er påfallende er at pasienter, pårørende og selve helsevesenet i Norge tvinges til å krisemaksimere hvis en i det hele skal få hjelp.

Jeg vet flere som har fått ektemann, mor evt. andre pårørende med tutorfullmakt til å lyve farlighet på pasienten ut fra pasientens ønske om hjelp.

Flere har løyet selvmordsforsøk på seg for å entre nåløyet.

Tvangsmedisinering som et onde. Det er jeg ikke enig i. Det finnes folk som er så krakilske at de kan utøve farlig skade, og en f.eks. nøytraliserende sprøyte er på plass for å redde pasient, helsepersonell og innventar. Som det blir praktisert i visse andre land, bør medisinering mot pasientens vilje utøves i ekstremsituasjoner. Det jeg mener er forstemmende er at medisiner brukes som substitutt for menneskelig omsorg. Dette vet jeg da jeg selv er pårørende til en person som i sin psykose verken var voldelig eller selvdestruktiv. Mange blir totalt initiativløse. Etter at vedkommende ble trappet av medisinen, kom livslysten tilbake, og han begynte å studere. Løsning. Bilegg profesjonsstrider. Se hva andre land får til, og ikke legg ned tiltak for pasienter som fungerer som f. eks Kastanjebakken rehabiliteringssenter på Gaustad.

Det er vel og bra å satse milliarder på "kaffe-og-kake-sentre" for hjemmeboende brukere, men forakt for svakhet å tyne de etablerte institusjonene i disse opptrappingstider. Disse har ekspertise, og disse kan og praktisere nytenkning hvis midler til forskning frigis. Håper dette var klargjørende*S*