Gå til innhold

For en dag.....


wester

Anbefalte innlegg

For en dag... hvordan kan alt sammen snu opp ned på denne måten? Har ikke spist på to dager, men så plutselig skulle mamma komme hjem tidlig i dag og det betyr: MIDDAG! Derfor har jeg brukt hele dagen på å planlegge hvordan jeg skal lure unna maten, for å slippe å skippe en fastekur som jo skal vare i 14 dager til! Kom hjem fra skolen og ventet rastløst i en time på at mamma skulle komme så jeg kunne få det overstått. Ventet i både to og tre timer men hun kom ikke. Gjett om jeg var sinna! Brukt hele dagen på å bekymre meg for middagen også blir det ingen middag!! Selvsagt skulle jeg blitt glad, men istedet ble jeg så sint at jeg begynte å spise... Først en tørr brødskive, så enda en, også var hele sirkuset igang! HVORFOR!!! Og enda verre; når jeg ikke klarte mer og skulle spy opp alt sammen så kom de jammen hjem! Også ble jeg så sressa og nervøs at jeg nesten ikke ble kvitt noen ting......det er der fortsatt!!! Så motbydelig og ekkelt! Finner ikke ord for å beskrive det.....-men det er vel mange som kjenner igjen den følelsen?! De kiloene som det har tatt flere uker å bli kvitt, bare raser på igjen på noen minutter.....! Men NÅ! Nå er det nok. Nå skal ikke noen eller noe få ødelegge 13 rene, perfekte dager for meg, er vel bare å ta opp tråden igjen! Vel,vel dette ble jamen nok et deppressivt, selvsentrert innlegg fra meg. Men jeg er bare så lei meg og frustrert og ikke minst sinna at jeg måtte bare få det ut... Huff, ironisk nok sitter samboern til mamma å leser i en artikkel som lå på bordet der jeg har understreket en hel masse om slanking og forbrenning..... Også nå som jeg er så tjukk og tung at jeg ikke orker å rette meg opp engang! Åå! Nå ble jeg sint på han også!!! Nei, de fortjener vel ikke dette, men når det er sånn som nå blir jeg som en humørsyk, overvektig ELEFANT som kjefter og smeller rundt meg! Kanskje for å få dem på avstand, for jeg klarer ikke å holde maska, redd for å bryte helt sammen. Nei, nå skal jeg gå å legge meg under dyna og gråte og hate meg selv enda mer. Klarer ikke å holde det tilbake lenger. Skal ta straffen imorgen....Nei, det får vel være grenser for syting! Om noen har giddet å lese helt hit så ønsker jeg ihvertfall alle her inne en god helg! Prøv å kos dere, det fortjener dere alle.... vet at det er mange som sliter og har det vanskelig, og jeg unner dere virkelig alt godt! Selv om livet kan være hardt å takle noen ganger....:o(

Klemmer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient

Kjære Wester

Frustrasjon, slitenhet, oppgitthet, vilje..dette re for meg stikkord i ditt innlegg der du beskriver din gårsdag. Dager uten mat betyr ofte "sprekk". Du har sikkert kjent flere ganger at et slikt opplegg som du beskriver ikke helt går den veien du ønsker. Dersom du ikke har en som kan gi deg noen råd om hvorledes du kan jobbe deg ut av denne vonde sirkelen vil jeg anbefale deg å oppsøke en. Ellers synes jeg det er viktig at du og andre her på nettet får ut frustrasjoner, men forsøk og unngå slike ting som besktivelse av langvarige sultperioder, beskrivelse av "tømmingen" osv. Har du kjent på om det var andre frustrasjoner enn at du måtte spise middag som opptok deg ved at din mor skulle komme?? Jeg ønsker deg i alle fall lykke til videre, men oppfordrer deg til å søke hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest engelen

Kjære Wester!!

DU er verdifull, og det som trekker deg enda mer ned er at du ikke ser det, men bare alt hatet som er rettet mot deg selv.. Hvorfor hater du deg selv??? Hva har du gjort som er mindreverdig enn andre mennesker?? Ingen mennesker fortjener straff, ialefall ikke straff med å la være å spise, men det er jo det den forbaska sykdommen vil vi skal gjøre; straffe oss selv fordi vi er verken tynne eller gode nok..!!! Og vi mennesker står der uten helt å vite hva vi skal gjøre for å bli kvitt sykdommen som tar tak i oss, kanskje du ikke engang forstår at du er syk?? For det er jo "sykt" å nekte seg selv mat, fordi en vil bli tynn, eller dersom det går for langt, kan det bli sykt!

Første bud er å lære å bli glad i seg selv, klarer du det, kan du kjempe deg ut av det. Sp what om du veier så å så mye?!? Det er jo det indre som teller, ikke det ytre! Dagens samfunn ser jo bare på det ytre, og dømmer mennesker ofte etter hvordan de ser ut. Det er så håpløst og feil!

Håper virkelig du har noen du kan snakke med? For det hjelper ikke ¨å legge seg under dyna å gråte, det er ingen som ser hvaordan du har det på den måten!!! Du fortjener så mye mye mer enn den elendigheten du er oppe i nå!!

Ta tak i noen du stoler på, fortell hvordan du har det!!

*varme klemmer* fra ei som er gla i deg for den DU er!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...