hare1365380455 Skrevet 4. januar 2007 Skrevet 4. januar 2007 Hehe, på overskriften trodde jeg du mente noe annet... 0 Siter
Zarine Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Eg helsar på babyen, og snakkar med den littegranne dersom den er stor nok til å følge sånn nokonlunde med. Blir halden oppe og sånn. Drister meg kanskje til eit lite klapp på hovudet eller noko slikt. Ein baby som ligg i vogna si, kikker eg på, men lar ellers vere i fred. Syns babyar er fine, men eg har aldri vore typen til å tilrane meg alle små eg ser for å kose og halde og dulle, nei. 0 Siter
morsan Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Hehe, på overskriften trodde jeg du mente noe annet... Me too! ;-) Men ikke dermed sikkert at jeg trodde at dette "annet" er det samme som du trodde! ;-) Trodde amber var skikkelig babysjuk! ;-) 0 Siter
morsan Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Jeg er vel mer som deg. Men kan godt pludre litt, men vil helst ikke få babyen plassert for bæring;-) Husker forresten et venninnetreff mens jeg gikk gravid. En annen venninne kom med sin noen måneder gamle baby, og en av de andre spurte meg med skikkelig "ååååååå" i stemmen om jeg ikke gledet meg EKSTRA my når jeg så på den nusselige babyen der! ;-) Jeg var jo bare pent nødt til å svare "ja", for barnets stolte mor satt jo der, men jeg ble ærlig talt ikke det spor mer babysjuk av det. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Det er tydeligvis flere av oss ;-) Jeg vil helst ikke holde - og småsnakke i evigheter med kollegers babyer... Hvis det er en kollega jeg liker spesielt godt, er det litt mer interessant... 0 Siter
hare1365380455 Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Me too! ;-) Men ikke dermed sikkert at jeg trodde at dette "annet" er det samme som du trodde! ;-) Trodde amber var skikkelig babysjuk! ;-) Jeg også.... 0 Siter
Babette Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Jeg har aldri pludret, men heller aldri registrert noen rare blikk eller reaksjoner på at jeg trekker meg litt unna. Som regel rømmer jeg når det dikkes, men mødrene reagerer ikke på dette. Som barnløs har man enkelte privilegier. Men hvis noen stikker innom med valp eller voksen hund, skal du se på kosing og babysnakk. Da er jeg fortapt, og vil helst bare stjele dyret. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Jeg har aldri pludret, men heller aldri registrert noen rare blikk eller reaksjoner på at jeg trekker meg litt unna. Som regel rømmer jeg når det dikkes, men mødrene reagerer ikke på dette. Som barnløs har man enkelte privilegier. Men hvis noen stikker innom med valp eller voksen hund, skal du se på kosing og babysnakk. Da er jeg fortapt, og vil helst bare stjele dyret. "Da er jeg fortapt, og vil helst bare stjele dyret." _Det_ er jo noe helt annet! ;-) Jeg er så "uheldig" i sånne settinger (baby-besøk) at jeg har barn selv. Så det forventes jo at man skal interessere seg. De mannlige kollegene har det enkelt i forhold 0 Siter
Babette Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 "Da er jeg fortapt, og vil helst bare stjele dyret." _Det_ er jo noe helt annet! ;-) Jeg er så "uheldig" i sånne settinger (baby-besøk) at jeg har barn selv. Så det forventes jo at man skal interessere seg. De mannlige kollegene har det enkelt i forhold Ja, ikke sant? Ingen stusser om mannfolka rømmer banen og ikke dikker. Men jeg tror stort sett at folk ikke legger så mye merke til om ikke alle er like ivrige. På ungdomsskolen hadde vi babystell i faget heimkunnskap. Og øvde på ei dukke. Jeg hadde småsøsken hjemme og kunne dette fra før, men i timen saboterte jeg hele opplegget og nektet å prøve. Da sa lærerinna at hva om jeg fikk en baby selv en gang, hva skulle jeg da gjøre? Da skyller jeg den ned i dass, sa jeg. Hun ble helt sjokkert, stakkar. 0 Siter
April Skrevet 5. januar 2007 Skrevet 5. januar 2007 Jeg pleier ikke å oppsøke kreti og pleti som kommer innom, men er det en kollega jeg kjenner godt som har fått baby vil jeg gjerne både holde og kose litt om jeg får lov. Samtidig har jeg full forståelse for at ikke alle liker babyer, det er jo opp til enhver, derfor er jeg noe tilbakeholden med min egen når jeg er på besøk. Jeg er selv ute i permisjon nå, lilletuppa er 5 mnd. Når jeg besøker jobben min, noe jeg gjør både titt og ofte, forventer jeg ikke at noen skal verken dulle eller bære henne. De som ønsker det kommer oftes til meg der jeg er, om jeg nå er i kantina, resepsjonen eller inne på et kontor, jeg "inviterer" ikke på visning. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.