Uønsket barnebarn

[Gjest cooco]

Jeg er en kvinne i slutten av 20 årene. På forsommeren hadde jeg et kort forhold med en mann på 50. Forholdet resulterte i graviditet, og jeg føder om få uker.

Barnefaren har vært svingende når det gjelder om han vil ha kontakt med barnet. I høst gikk det 3 måneder uten at jeg hadde noe kontakt med ham. Jeg syntes det var tungt å gå gravid uten å vite om noen i hans familie vil ha noe med barnet å gjøre. Derfor bestemte jeg meg for å ringe den kommende farmor for å høre om hun vil ha kontakt med barnet.

Farmoren var tydelig skuffet over sønnen sin. Hun var stakkarslig, og la ut om hvor mye hun har måtte tåle gjennom livet sitt, og at hun ikke visste om hun orket dette i tillegg. Jeg forstår at hun har måtte tatt mange belastninger. Jeg prøvde å forklare henne at jeg ikke ville bruke henne som et avlastningshjem. Det jeg ønsker, er at barnet skal ha kontakt med farmoren sin, og at det selvsagt blir på hennes premisser. Jeg sa at jeg ønsket å treffe henne, for å vite hvem hun er (hun bor knapt 2 km fra meg, og jeg vet bare navnet hennes, men ikke hvem hun er).

Farmoren ville ikke gi meg et klart svar. Men på slutten av samtalen sa hun at det ville være barnebarnet hennes, og hun kunne ikke si at hun ikke ville ha kontakt.

Etter dette kontaktet jeg barnefaren. Han har vært frem og tilbake, og nå har jeg ikke hørt fra ham på 1 mnd. Det siste han sa var at han ikke ville være med på fødselen, og at han kanskje ikke ville ha kontakt med barnet. Han sier også at hvis han ikke skal ha kontakt, så skal ikke noen andre i hans familie heller ha kontakt.

Dermed står jeg like langt. Barnet har farmor, søsken, onkler og søskenbarn i denne byen. Jeg vet ikke hvem noen av dem er, og ingen viser interesse. Jeg synes det er sårt.

Er det noen eldre her som kan sette seg inn i hvordan farmoren tenker? Jeg forstår at hun skammer seg. Jeg forstår at hun har måtte tåle mye og at mange belastninger har vært lesset på henne. Jeg forstår at hun begynner å bli gammel (hun er 70 år), og begynner å få vondt i ryggen.

Tror hun at jeg med dette barnet vil gi henne nok en belastning? Jeg tenker at dette barnet kan glede henne i alderdommen. Men da jeg snakket med henne fikk jeg inntrykk av at hun helst ville glemme alt sammen.

Nå nærmer fødselen seg, og familien på hans side bryr seg tilsynelatende ingenting.

Farmoren vet at jeg ønsker kontakt, hun vet navnet mitt og kan lett finne telefonnummeret mitt. Er det da dumt av meg om jeg sender henne bilder etter fødselen? Bør jeg la henne være i fred?

[hidi, the scorpion]

Send bilder av den nyfødte både til farmor og pappaen. Om de da ikke viser noen interesse, så hadde jeg kuttet dem ut.

Et barn bør bli elsket av alle det skal omgås med. å bare bli tolerert er ikke et alternativ, synes jeg.

Da er det mye bedre med venner, som stiller opp og virkelig nyter den lille.

Masse lykke til!

[laban]

Send bilder og se hva som skjer.

Det er vanskelig å vite hvordan en på ca. 70 vil reagere. Hun kan la skammen overskygge alt, eller hun kan smelte av babybilder. Sønnen hennes kan bli smittet av hennes reaksjon, eller det kan være omvendt.

Kutt ut (sviger)familie som skammer seg over barnet ditt, dem har du ikke bruk for

synes

[Dorthe]

Mora mi var 70 og faren min 74 da jeg fikk minstemann. De orket aldri å ha skikkelig kontakt med ham og brydde seg egentlig ikke om ham. De hadde mye bedre kontakt med de to elste.

Men farmora hans var 54 og hun bryr seg ikke hun heller, så jeg tror faktisk ikke alltid at det har noe med alder å gjøre. Ikke får han jule- og bursdagspresang, ikke vil hun se ham. Hun vil bare se de barnebarna hun er mormor til. Hun er farmor til en på 12 også og bryr seg ikke om ham heller.

Du får bare la være å bry deg og bestemme deg for at når den dagen kommer, så skal ikke du bli en slik bestemor.

[Gjest Pee]

Det første du må gjøre er å la henne fordøye det. Hun er gammel, og sånne ting tar sannsynligvis på. Å få et ufødt barnebarn poppende opp fra en ukjent dame å skulle ta stilling til sånn på stående fot er sikkert ikke bare bare for noen uten altfor mye energi å gi bort.

Kanskje er hun i tillegg gammeldags, og skammer seg og vet ikke helt hva hun skal gjøre.

I tillegg så kjenner hun sikkert at hun ikke har overdoser med energi lenger, og hun er kanskje redd for hva du egentlig vil med å ta kontakt med henne. At hun er redd for at du skal dumpe barnet på henne når du trenger barnevakt(ja, jeg så du skrev at du prøvde å overbevise henne om det motsatte.). Hun er kanskje redd for at om hun har kontakt med dette barnet at hun blir satt i en situasjon og posisjon hun ikke er sprek nok til å takle.

På deg virket det som om hun hadde en åpning for at hun ville ha kontakt, så da virker det for meg som at hun er redd for at hun vil måtte bidra mer enn hun klarer.

Men uansett, jeg aner jo ikke. Var bare det jeg tenkte sånn i farta, langt fra bestemor jeg. Men har veldig tett forhold til min egen bestemor, og kjenner hennes forhold til ungene i familien. Og hun liker godt å se hvordan de minste ungene vokser til, og diskuterer hvor stor de er blitt og sånn, og sitter å studerer de når de leker. Men hun er livredd for å være alene med de(minste 4 år). For hun vet hun ikke klarer å løfte på han, løpe etter han els om noe skjer. Hun er mye eldre og slagrammet da.

Poenget med dette var bare å prøve å bygge opp under hvorfor jeg tror det største problemet er at hun er redd for sine begrensninger.

Jeg ville ha latt dette synke litt inn hos henne, også truffet henne personjlig. Ta en tlf til henne å spør om å få treffe henne bare for å prate litt. Kanskje etter barnet er født så kan du ta med bildene(se reaksjoner.), og forklart henne enda en gang at du ikke mener hun skal bidra med noe du vil bare tilby kontakt med barnebarnet/at barnebarnet skal kjenne bestemoren.

Jeg tror å oppsøke henne for å få forklart deg skikkelig kanskje er nøkkelen.

Uansett, lykke til. Kjedelig situasjon.

[Gjest cooco]

Det første du må gjøre er å la henne fordøye det. Hun er gammel, og sånne ting tar sannsynligvis på. Å få et ufødt barnebarn poppende opp fra en ukjent dame å skulle ta stilling til sånn på stående fot er sikkert ikke bare bare for noen uten altfor mye energi å gi bort.

Kanskje er hun i tillegg gammeldags, og skammer seg og vet ikke helt hva hun skal gjøre.

I tillegg så kjenner hun sikkert at hun ikke har overdoser med energi lenger, og hun er kanskje redd for hva du egentlig vil med å ta kontakt med henne. At hun er redd for at du skal dumpe barnet på henne når du trenger barnevakt(ja, jeg så du skrev at du prøvde å overbevise henne om det motsatte.). Hun er kanskje redd for at om hun har kontakt med dette barnet at hun blir satt i en situasjon og posisjon hun ikke er sprek nok til å takle.

På deg virket det som om hun hadde en åpning for at hun ville ha kontakt, så da virker det for meg som at hun er redd for at hun vil måtte bidra mer enn hun klarer.

Men uansett, jeg aner jo ikke. Var bare det jeg tenkte sånn i farta, langt fra bestemor jeg. Men har veldig tett forhold til min egen bestemor, og kjenner hennes forhold til ungene i familien. Og hun liker godt å se hvordan de minste ungene vokser til, og diskuterer hvor stor de er blitt og sånn, og sitter å studerer de når de leker. Men hun er livredd for å være alene med de(minste 4 år). For hun vet hun ikke klarer å løfte på han, løpe etter han els om noe skjer. Hun er mye eldre og slagrammet da.

Poenget med dette var bare å prøve å bygge opp under hvorfor jeg tror det største problemet er at hun er redd for sine begrensninger.

Jeg ville ha latt dette synke litt inn hos henne, også truffet henne personjlig. Ta en tlf til henne å spør om å få treffe henne bare for å prate litt. Kanskje etter barnet er født så kan du ta med bildene(se reaksjoner.), og forklart henne enda en gang at du ikke mener hun skal bidra med noe du vil bare tilby kontakt med barnebarnet/at barnebarnet skal kjenne bestemoren.

Jeg tror å oppsøke henne for å få forklart deg skikkelig kanskje er nøkkelen.

Uansett, lykke til. Kjedelig situasjon.

Takker for alle svar.

Jeg tror det er riktig som farmoren sier. Hun har hatt mye opp igjennom. Jeg vet hun har måtte tåle mye, og jeg vet at hun spesielt har tatt seg mye av det ene barnebaret (som nå er voksen). Ut i fra det jeg har forstått, har mange belastninger blitt lempet over på henne. Hun kjenner ikke meg, så for henne er det kanskje naturlig å tro at jeg også vil legge belastninger på henne? Jeg prøvde å forklare at det ikke er meningen. Jeg ser for meg at jeg og barnet kan komme innom av og til når vi er på trilletur. Jeg håper vi kan få til et forhold der barnet og farmoren kan ha gjensidig glede av hverandre. Jeg tenker ikke engang tanken på å bruke henne som barnevakt.

Men jeg forstår at ting er kompliserte og vanskelige. Forholdet mellom meg og barnefaren er problematisk. Vi har for tiden ikke kontakt. Han vil ta DNA test for å få bevis på at han er faren, og han vet ikke om han ønsker kontakt. Om det blir til at faren ikke vil ha noe med barnet å gjøre, så forstår jeg at det blir vanskelig også for farmoren. Jeg sa til farmoren at jeg ikke på noen måter ønsker å sette henne opp mot sønnen. Men jeg synes vi som voksne for barnets skyld kan prøve å få til å snakke sammen.

Nå er det drøye 2 uker til termin. Hverken barnefaren eller noen i familien hans gir lyd fra seg. Det synes jeg er synd. Men jeg håper det forandrer seg etter at barnet er født.

[Gjest ikke signatur i dag]

Jeg skal bli farmor selv til mitt første barnebarn, og jeg synes det er vanskelig å forholde meg til et barn som ennå ikke er født.

Jeg har fått bilde av barnet i magen og i går ville sønnen min sende fil med hjertelyden, allikevel venter jeg med følelsene til barnet er født.

Du kan ikke forvente at ukjente skal forholde seg til et ukjent ufødt barnebarn.

Vent til barnet er født før du tar mer kontakt. Ennå er barnet bare virkelig for deg.

Hilsen

[Gjest cooco]

Jeg skal bli farmor selv til mitt første barnebarn, og jeg synes det er vanskelig å forholde meg til et barn som ennå ikke er født.

Jeg har fått bilde av barnet i magen og i går ville sønnen min sende fil med hjertelyden, allikevel venter jeg med følelsene til barnet er født.

Du kan ikke forvente at ukjente skal forholde seg til et ukjent ufødt barnebarn.

Vent til barnet er født før du tar mer kontakt. Ennå er barnet bare virkelig for deg.

Hilsen

Jeg forstår at det er vanskelig for farmoren å forholde seg til barnet før det er født.

Årsaken til at jeg før jul ringte, var at jeg ikke hadde hørt fra barnefaren på 3 måneder. Det eneste jeg ønsket svar på, var om hun ville ha kontakt. Jeg mente ikke at hun der og da skulle få følelser for barnet.

For meg har det vært vanskelig å gå gjennom et helt svangerskap uten å vite om noen fra farssiden vil ha kontakt med barnet. For meg ville det lettet resten av svangerskapet å få en bekreftelse fra farmoren. Det fikk jeg dessverre ikke, men jeg prøvde ihvertfall.

Jeg snakket med barnefaren igjen for ett par dager siden. Han sa da at moren hans ikke ville ha kontakt hvis ikke han skulle. For meg hadde det vært bedre å få et klart svar enn å måtte forholde meg til dette. Men jeg innser at jeg må være tålmodig. Om de gir blaffen i barnet de første årene, så har de når som helt angrerett. Jeg synes det er respektløst overfor barnet ikke å bry seg fra starten av. Men nå har jeg gjort mitt. Resten er opp til dem.

Jeg tipper at du ønsker kontakt med ditt kommende barnebarn uansett om din sønn og kona går fra hverandre?

[Gjest ikke signatur i dag]

Jeg forstår at det er vanskelig for farmoren å forholde seg til barnet før det er født.

Årsaken til at jeg før jul ringte, var at jeg ikke hadde hørt fra barnefaren på 3 måneder. Det eneste jeg ønsket svar på, var om hun ville ha kontakt. Jeg mente ikke at hun der og da skulle få følelser for barnet.

For meg har det vært vanskelig å gå gjennom et helt svangerskap uten å vite om noen fra farssiden vil ha kontakt med barnet. For meg ville det lettet resten av svangerskapet å få en bekreftelse fra farmoren. Det fikk jeg dessverre ikke, men jeg prøvde ihvertfall.

Jeg snakket med barnefaren igjen for ett par dager siden. Han sa da at moren hans ikke ville ha kontakt hvis ikke han skulle. For meg hadde det vært bedre å få et klart svar enn å måtte forholde meg til dette. Men jeg innser at jeg må være tålmodig. Om de gir blaffen i barnet de første årene, så har de når som helt angrerett. Jeg synes det er respektløst overfor barnet ikke å bry seg fra starten av. Men nå har jeg gjort mitt. Resten er opp til dem.

Jeg tipper at du ønsker kontakt med ditt kommende barnebarn uansett om din sønn og kona går fra hverandre?

Hei!

Det er jo en hypotetisk problemstilling.

Sønnen min har planer om et livslangt ekteskap med kona si.

Hilsen

[Ulrikke]

Send bilder av barnet når det er født. Det blir mer håndfast for mange da!

Ellers er det vel ikke så mye du kan gjøre med saken annet enn å håpe på at de vil ha kontakt når de vet at barnet er født. Krysser fingre for at barnet også vil kunne kjenne pappans familie! Og lykke til med det forestående til deg!

[Gjest cooco]

Hei!

Det er jo en hypotetisk problemstilling.

Sønnen min har planer om et livslangt ekteskap med kona si.

Hilsen

Du sier at sønnen din har planer om et livslangt ekteskap. Ideelt sett skulle det i alle situasjoner være slik. Men ting kan skje, og det før du aner det. Jeg mener at uansett hva som skjer mellom foreldrene, så bør de voksne strekke seg så langt som mulig for barnas beste. Jeg mener at barn/ barnebarn bør bli behandlet likt av sine foreldre/ besteforeldre uavhengig av forholdene dem imellom.

Men folk har forskjellige oppfatninger av dette. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gi dem tilbudet og legge ting til rette for dem. Om de går rett forbi meg og barnet på gaten, så er det deres valg. Men jeg vil bli dypt såret på barnets vegne.

Nå er det lenge til mine barn blir voksne. Om min kommende sønn skulle gjort ei jente gravid og deretter gi blaffen, så ser jeg ikke for meg at jeg skulle gi blaffen i barnet. Selv om dette er hypotetisk, og jeg ikke selv har vært i situasjonen, så har jeg en mening om at barnet ikke skal lide. Jeg ville gitt min sønn beskjed om at jeg ville stille opp som bestemor, uansett hva han valgte å gjøre.

Selv om jeg mener dette, så prøver jeg å sette meg inn i farmorens situasjon. Jeg prøver å forstå henne.

Jeg har planer om å gi både faren og farmoren god tid. Men om det blir slik faren forespeiler, så synes jeg det er veldig synd for sønnen min.

[Gjest ikke signatur i dag]

Du sier at sønnen din har planer om et livslangt ekteskap. Ideelt sett skulle det i alle situasjoner være slik. Men ting kan skje, og det før du aner det. Jeg mener at uansett hva som skjer mellom foreldrene, så bør de voksne strekke seg så langt som mulig for barnas beste. Jeg mener at barn/ barnebarn bør bli behandlet likt av sine foreldre/ besteforeldre uavhengig av forholdene dem imellom.

Men folk har forskjellige oppfatninger av dette. Jeg kan ikke gjøre så mye annet enn å gi dem tilbudet og legge ting til rette for dem. Om de går rett forbi meg og barnet på gaten, så er det deres valg. Men jeg vil bli dypt såret på barnets vegne.

Nå er det lenge til mine barn blir voksne. Om min kommende sønn skulle gjort ei jente gravid og deretter gi blaffen, så ser jeg ikke for meg at jeg skulle gi blaffen i barnet. Selv om dette er hypotetisk, og jeg ikke selv har vært i situasjonen, så har jeg en mening om at barnet ikke skal lide. Jeg ville gitt min sønn beskjed om at jeg ville stille opp som bestemor, uansett hva han valgte å gjøre.

Selv om jeg mener dette, så prøver jeg å sette meg inn i farmorens situasjon. Jeg prøver å forstå henne.

Jeg har planer om å gi både faren og farmoren god tid. Men om det blir slik faren forespeiler, så synes jeg det er veldig synd for sønnen min.

Ja, jeg mener at barn har krav på at både far og mor stiller opp for de, viser de omsorg og at gir uttrykk for at de er glad i dem. Barn har behov for å vite at de er ønsket av både far og mor.

Og det innebærer også at besteforeldrene viser at de er glad i barnebarna sine.

Jeg har ikke tenkt så mye over problemstillingene, du nevner, og derfor har jeg heller ingen mening om det.

Barna mine har bare hatt morfar og mormor, og de bor i et annet land. Farmor døde da eldstemann var liten og farfar var ikke i stand til å vise noen interesse. Derfor er det lite kontakt barna mine har hatt med besteforeldrene sine, allikevel er de blitt harmoniske, fornøydde og glade voksne.

Hilsen

[sammfunnskritiker]

JA, gjett om jeg ville latt dem i fred. Jeg hadde opplyst far ukjent til myndighetene også.

[Gjest zakkoo]

Ja, jeg mener at barn har krav på at både far og mor stiller opp for de, viser de omsorg og at gir uttrykk for at de er glad i dem. Barn har behov for å vite at de er ønsket av både far og mor.

Og det innebærer også at besteforeldrene viser at de er glad i barnebarna sine.

Jeg har ikke tenkt så mye over problemstillingene, du nevner, og derfor har jeg heller ingen mening om det.

Barna mine har bare hatt morfar og mormor, og de bor i et annet land. Farmor døde da eldstemann var liten og farfar var ikke i stand til å vise noen interesse. Derfor er det lite kontakt barna mine har hatt med besteforeldrene sine, allikevel er de blitt harmoniske, fornøydde og glade voksne.

Hilsen

Enig. For at et barn skal fødes, bør det stilles krav fra attest fra begge foreldre om at barnet er ønsket til verden. Kvinnens eventuelle abortmotstand må underrettes dette.

[Gjest cooco]

I dag er jeg så glad :-)

Sønnen min har blitt 2 uker gammel. Faren har ikke truffet ham enda, men lover å besøke oss i neste uke.

Han sier at farmoren har forstørret opp det lille bildet som stod i avisen for noen dager siden. Hun har visst veldig lyst til å se ham.

Nå håper jeg bare at det til tross for vanskelighetene skal gå an å samarbeide med dem.

[Gjest karyana]

I dag er jeg så glad :-)

Sønnen min har blitt 2 uker gammel. Faren har ikke truffet ham enda, men lover å besøke oss i neste uke.

Han sier at farmoren har forstørret opp det lille bildet som stod i avisen for noen dager siden. Hun har visst veldig lyst til å se ham.

Nå håper jeg bare at det til tross for vanskelighetene skal gå an å samarbeide med dem.

Er du den samme dama som skrev den 190107, i så fall er gratulere så mye!

[pekkaline]

I dag er jeg så glad :-)

Sønnen min har blitt 2 uker gammel. Faren har ikke truffet ham enda, men lover å besøke oss i neste uke.

Han sier at farmoren har forstørret opp det lille bildet som stod i avisen for noen dager siden. Hun har visst veldig lyst til å se ham.

Nå håper jeg bare at det til tross for vanskelighetene skal gå an å samarbeide med dem.

Jøss! Dette var morro. Jeg leste nettopp hovedinnlegget ditt, og ser at neste innlegg så har du født ! Gledelig at de bryr seg nå da, smi mens jernet er varmt All hell og lykke til videre!

[fillolin]

I dag er jeg så glad :-)

Sønnen min har blitt 2 uker gammel. Faren har ikke truffet ham enda, men lover å besøke oss i neste uke.

Han sier at farmoren har forstørret opp det lille bildet som stod i avisen for noen dager siden. Hun har visst veldig lyst til å se ham.

Nå håper jeg bare at det til tross for vanskelighetene skal gå an å samarbeide med dem.

Leste tråden først nå, men da så jeg jo også den hyggelige oppdateringen med en gang: gratulerer med en sønn! Og de hyggelige nyhetene! Fra en mor til en annen; husk bare uansett på at du er den viktigste for sønnen din. Hvordan han opplever forholdet til andre vil selvfølgelig være preget av hvordan de oppfører seg, men vil også i stor grad være preget av hvordan du formidler det til ham. Dine følelser for ham og det du gjør for ham vil uansett være det viktigste for ham, men selvfølgelig er det flott både for ham og deg om det står flere rundt ham. Ønsker dere alt godt!

[fillolin]

Leste tråden først nå, men da så jeg jo også den hyggelige oppdateringen med en gang: gratulerer med en sønn! Og de hyggelige nyhetene! Fra en mor til en annen; husk bare uansett på at du er den viktigste for sønnen din. Hvordan han opplever forholdet til andre vil selvfølgelig være preget av hvordan de oppfører seg, men vil også i stor grad være preget av hvordan du formidler det til ham. Dine følelser for ham og det du gjør for ham vil uansett være det viktigste for ham, men selvfølgelig er det flott både for ham og deg om det står flere rundt ham. Ønsker dere alt godt!

Ojsann, her i dette forumet bør en visst lese datoen på innleggene før en svarer --- ja, ja....

[Karamellis]

Leste tråden nå.. Gjest_cooco, er du fortsatt her? Hvordan gikk det? Håper alt er bra med deg og sønnen din.