Trenger profesjonelle hjelp

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har noen ganger depressiv reaksjoner på ting.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet.

For 1 og 1/2 år siden ble jeg kjent med en mann som er kjepe god med meg. Det har hjulpet meg mye. Men det har vært opp og ned med forholdet fordi jeg ikke er helt sikker noen ganger. Jeg samligner for mye med min eks. osv.

Denne perioden har jeg det ekstra vanskelig fordi barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna min på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Dette gjør at jeg blir depremert.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall. I natt f. eks. var alt bare svart for meg. Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag. Jeg har ellers god jobb, god økonomi, kjæreste som jeg elsker og fine barn...Den bekymringen jeg har for barna er jo kun basert på at jeg ikke er sikker på hva som kan skje.

Jeg må ha en psykolog til hjelp. Jeg har vært skeptisk til det fordi jeg ikke vil innerømme min svakhet. Er det noen andre her som har erfaring med det?

Hva med medisin? Må jeg bruke medisin?

Blir glad for all mulig kommentarer.

Hilsen

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.

[Gjest Nils Havard Dahl, psykiater]

Du skriver: "Min nåværende kjæreste sa at jeg må ha profesjonelle hjelp, ellers kan vi ikke være sammen. Jeg er enig med ham fordi min depressiv reaksjon har likesom ikke bra nok grunnlag."

Jeg er ikke helt enig med deg. Jeg synes du har god grunn for å være deprimert. Hadde mine barn vært i samme situasjon, ville jeg også vært særdeles skeptisk.

Men det rokker ikke ved konklusjonen. Jeg synes absolutt du skal søke profesjonell hjelp. Det vil være til nytte både for deg selv, for parforholdet ditt og for barna dine.

Jeg synes du skal satse på samtaleterapi i første omgang. Etterhvet kan det bli aktuelt med medisiner, og dette vil behandleren din vurdere sammen med deg.