Har så lyst på barnebarn :-(

[Gjest bella - (tb)]

Du må skaffe deg en hobby og la dem være i fred.

[Meg1365380063]

Jeg har en kamerat som stadig maste om barn (han har ingen selv da, men har heller ingen etablert kjæreste å få barn med foreløpig). Til slutt var jeg så lei maset at jeg måtte si ifra på en svært klar og tydelig måte at jeg var møkklei maset, og at han skulle få vite det når noe var på gang. Han tok "skyllebøtta" pent, og sluttet å mase

Men hva sier man når man ikke har tenkt at noe skal være på vei noen gang?

[Gjest bella - (tb)]

Jeg vil også ha barnebarn men jeg tror ikke jeg kan bestemme det gitt.

Jeg maser på dattera mi da, men synes egentlig hun er for ung og skjønner godt at hun ikke vil ha enda. Men jeg vil bli mormor, ikke farmor. Farmor faller sjelden heldig ut i forhold til mormor.

Neida, bestemødre er toppen okke som om det er farmor eller mormor, spelar ingen roll :-)

[Gemini]

Men hva sier man når man ikke har tenkt at noe skal være på vei noen gang?

Jeg skrev visst feil i forrige svar til deg, jeg tror jeg sa til ham at han skulle få vite HVIS og når noe evt. skjedde på den fronten.

Men man må bare finne ut et-eller-annet å si som stopper dem, ikke alltid like lett. Men om folk ikke er høflige, så plikter man jo heller ikke å svare så ekstremt høflig etter min mening.

Jeg sa i alle fall i alle år - hvis noen spurte/maste - at jeg overhodet ikke hadde noe ønske om å få barn. Men at jeg selvsagt ikke kunne vite om jeg en gang ville skifte mening. I såfall - den tid osv. Og skiftet mening har jeg jo, selv om jeg overhodet ikke så for meg dengang at jeg noensinne skulle ønske å sette barn til verden. At jeg sa dette om at jeg evt. kunne komme til å skifte mening i fremtiden var av to grunner. Det ene er at folk da har litt færre argumenter å "diskutere" med, det andre er at hvis jeg nå faktisk skulle komme til å forandre mening, så ville jeg ikke at barnet skulle risikere å oppleve at noen ville komme med en slengkommentar om at "mora di ville jo ikke engang ha barn". Tviler på at så mange kunne vært såpass ubetenksomme og dumme, men man vet aldri med folk...

[Meg1365380063]

Jeg skrev visst feil i forrige svar til deg, jeg tror jeg sa til ham at han skulle få vite HVIS og når noe evt. skjedde på den fronten.

Men man må bare finne ut et-eller-annet å si som stopper dem, ikke alltid like lett. Men om folk ikke er høflige, så plikter man jo heller ikke å svare så ekstremt høflig etter min mening.

Jeg sa i alle fall i alle år - hvis noen spurte/maste - at jeg overhodet ikke hadde noe ønske om å få barn. Men at jeg selvsagt ikke kunne vite om jeg en gang ville skifte mening. I såfall - den tid osv. Og skiftet mening har jeg jo, selv om jeg overhodet ikke så for meg dengang at jeg noensinne skulle ønske å sette barn til verden. At jeg sa dette om at jeg evt. kunne komme til å skifte mening i fremtiden var av to grunner. Det ene er at folk da har litt færre argumenter å "diskutere" med, det andre er at hvis jeg nå faktisk skulle komme til å forandre mening, så ville jeg ikke at barnet skulle risikere å oppleve at noen ville komme med en slengkommentar om at "mora di ville jo ikke engang ha barn". Tviler på at så mange kunne vært såpass ubetenksomme og dumme, men man vet aldri med folk...

Det er akkurat det jeg sier! Jeg vet med meg selv at tanken er helt utenkelig - men jeg vet også at jeg har tenkt det om andre ting tidligere. Trodde for eksempel at jeg var en person som foretrakk å være single, men snart har vi syvårsjubileum... :-) Dog mener jeg at jeg vet mer om hva jeg vil med livet mitt i dag enn for ti år siden, og at mitt ønske om å forbli uten barn er mer realistisk enn å forbli single. Så at jeg sier at jeg kan skifte mening er mer for å tilfredsstille besserwissere som alltid vil være eldre og ha mer livserfaring (oj, nå spydde jeg litt). Når vil jeg i svigerforeldre og venninners øyne bli gammel nok til å vite hva jeg vil? Og hva skjer om jeg som femtiåring angrer - skal jeg da få høre det i tretti år? Jeg NEKTER å få barn NÅ, fordi jeg KANSKJE angrer når jeg ikke lenger er fruktbar. Jeg NEKTER å få et barn som er uønsket nå, som vil fucke opp livet mitt, gi meg et liv jeg overhode ikke ønsker, og i det hele tatt være det motsatte av alle mine drømmer og begjær. Man kan ikke forsikre seg mot alt. Det vil alltid være ting man angrer på, og jeg nekter å angre på å ha satt et barn til verden - det er en verre anger enn å angre på at jeg ikke fikk barn.

Frustrert...

[Gemini]

Det er akkurat det jeg sier! Jeg vet med meg selv at tanken er helt utenkelig - men jeg vet også at jeg har tenkt det om andre ting tidligere. Trodde for eksempel at jeg var en person som foretrakk å være single, men snart har vi syvårsjubileum... :-) Dog mener jeg at jeg vet mer om hva jeg vil med livet mitt i dag enn for ti år siden, og at mitt ønske om å forbli uten barn er mer realistisk enn å forbli single. Så at jeg sier at jeg kan skifte mening er mer for å tilfredsstille besserwissere som alltid vil være eldre og ha mer livserfaring (oj, nå spydde jeg litt). Når vil jeg i svigerforeldre og venninners øyne bli gammel nok til å vite hva jeg vil? Og hva skjer om jeg som femtiåring angrer - skal jeg da få høre det i tretti år? Jeg NEKTER å få barn NÅ, fordi jeg KANSKJE angrer når jeg ikke lenger er fruktbar. Jeg NEKTER å få et barn som er uønsket nå, som vil fucke opp livet mitt, gi meg et liv jeg overhode ikke ønsker, og i det hele tatt være det motsatte av alle mine drømmer og begjær. Man kan ikke forsikre seg mot alt. Det vil alltid være ting man angrer på, og jeg nekter å angre på å ha satt et barn til verden - det er en verre anger enn å angre på at jeg ikke fikk barn.

Frustrert...

Ja, selvsagt skal man følge sine egne ønsker.

Du får bli enda mer tverr, og si at dette er IKKE aktuelt for noen som helst diskusjon. Og om dere ikke kan la temaet ligge, så vil du/dere begrense kontakten fremover.

Evt. gå ut av situasjoner der folk ikke respekterer et "nok er nok".

Noen har dessverre dårlige evner til å respektere andres grenser, både for hva som er egnet som "diskusjonstema" og tid og sted.

Jeg opplevde selv en person som satte igang med mas om at vi måtte se å få barn, og det i en _begravelse_ til en av min manns slektninger. Denne dama var en tidligere inngiftet, nå fraskilt person ift. denne familien, og jeg aner ikke hva det ga henne å være så frekk.

Skulle ønske jeg virkelig hadde klart å målbinde kjerringa. Hun kunne jo ikke vite om vi fx. hadde holdt på å prøve å få barn i flere år, som jo en del gjør. Ikke at det var vår situasjon, men jeg har jo venner som har strevet i årevis med å få barn, så jeg vet jo hvor sårt sånt kan være, og at det ikke er noe man ønsker å dele med kreti og pleti.

Nei, om du trenger det, så bli tøffere, krassere, og be folk passe sine egne saker!

Lykke til!

[Meg1365380063]

Ja, selvsagt skal man følge sine egne ønsker.

Du får bli enda mer tverr, og si at dette er IKKE aktuelt for noen som helst diskusjon. Og om dere ikke kan la temaet ligge, så vil du/dere begrense kontakten fremover.

Evt. gå ut av situasjoner der folk ikke respekterer et "nok er nok".

Noen har dessverre dårlige evner til å respektere andres grenser, både for hva som er egnet som "diskusjonstema" og tid og sted.

Jeg opplevde selv en person som satte igang med mas om at vi måtte se å få barn, og det i en _begravelse_ til en av min manns slektninger. Denne dama var en tidligere inngiftet, nå fraskilt person ift. denne familien, og jeg aner ikke hva det ga henne å være så frekk.

Skulle ønske jeg virkelig hadde klart å målbinde kjerringa. Hun kunne jo ikke vite om vi fx. hadde holdt på å prøve å få barn i flere år, som jo en del gjør. Ikke at det var vår situasjon, men jeg har jo venner som har strevet i årevis med å få barn, så jeg vet jo hvor sårt sånt kan være, og at det ikke er noe man ønsker å dele med kreti og pleti.

Nei, om du trenger det, så bli tøffere, krassere, og be folk passe sine egne saker!

Lykke til!

Takk for moralsk støtte! Jeg skal bli flinkere til å si til folk at NU tråkker de faktisk på følelsene mine. Legger jeg meg opp i deres privatliv? Ja, selvfølgelig, det er venner og familie, man kan legge seg litt oppi det da - men jeg prøver å unngå å krysse grenser. Konfrontere barnløse med det faktum er visst ikke et moralsk problem. Hadde de enda spurt hvorfor jeg ikke har gått ned flere kilo, når de vet at det er noe jeg prøver å få til - kanskje hadde slike spørsmål fått meg litt oftere på treningssenter og fått meg til å legge bort sjokoladen... Men neida, mas på ting som bare ikke vil skje... For å konfrontere noen med deres vekt er UFØLSOMT! Hah!

[Gemini]

Takk for moralsk støtte! Jeg skal bli flinkere til å si til folk at NU tråkker de faktisk på følelsene mine. Legger jeg meg opp i deres privatliv? Ja, selvfølgelig, det er venner og familie, man kan legge seg litt oppi det da - men jeg prøver å unngå å krysse grenser. Konfrontere barnløse med det faktum er visst ikke et moralsk problem. Hadde de enda spurt hvorfor jeg ikke har gått ned flere kilo, når de vet at det er noe jeg prøver å få til - kanskje hadde slike spørsmål fått meg litt oftere på treningssenter og fått meg til å legge bort sjokoladen... Men neida, mas på ting som bare ikke vil skje... For å konfrontere noen med deres vekt er UFØLSOMT! Hah!

Tja, synes du skal være glad de ikke maser på det med vekt jeg da... Sånt er ikke noe hyggelig å få påpekt heller.

Husker enda altfor godt da mora mi kom med en boks med Herbalife slankepulver (og noe andre tilleggsprodukter fra samme sted) for en rekke år tilbake.

Jeg er absolutt overvektig, men satte ikke pris på det "hintet" for å si det sånn...

[Meg1365380063]

Tja, synes du skal være glad de ikke maser på det med vekt jeg da... Sånt er ikke noe hyggelig å få påpekt heller.

Husker enda altfor godt da mora mi kom med en boks med Herbalife slankepulver (og noe andre tilleggsprodukter fra samme sted) for en rekke år tilbake.

Jeg er absolutt overvektig, men satte ikke pris på det "hintet" for å si det sånn...

Det er klart, det kan også være utidig. Men jeg vet at jeg er flinkere til å skjerpe meg når jeg får passe mengde "pes". Også ville det være god støtte om venne- og familiebesøk ikke måtte involvere godteri. Jeg kan la være å forskyne meg, men den evnen er jeg ikke født med...

Uansett var det mest for å vise at noen ting blir ansett for altfor private til å spørre om - men befruktning er ikke en av de.

[Gemini]

Det er klart, det kan også være utidig. Men jeg vet at jeg er flinkere til å skjerpe meg når jeg får passe mengde "pes". Også ville det være god støtte om venne- og familiebesøk ikke måtte involvere godteri. Jeg kan la være å forskyne meg, men den evnen er jeg ikke født med...

Uansett var det mest for å vise at noen ting blir ansett for altfor private til å spørre om - men befruktning er ikke en av de.

Ja, skjønte poenget ditt. Men du må nok ta ansvar for din egen helse og evt. vektreduksjon, ikke la manglende mas på det området bli en sovepute... ;-)

Vet det ikke er lett altså!

Kan for øvrig anbefale deg å bli gravid i så måte! ;-) Har aldri hatt så vanskelig for å legge på meg noen gang som jeg har nå! *ler*

Er drøyt 28 uker på vei (og har altså under 12 uker igjen), og veier fortsatt mindre enn da/før jeg ble gravid!

[mrxx]

Hva i all verden er det du forsøker å blande deg inn i? Jeg blir helt matt av slike som deg som skal bli fortvilet over at ditt barn ikke har fått barn ennå.

Makan.

Du kan lett bli en svigermor(?) fra helvete.

[Gjest plaprekjærring]

La oss si at din sønn og kjæreste prøver å få barn. Det vises ikke alltid utenpå om det er ikke alle som går rundt og sier de er i forsøksfasen.

Kanskje får de det ikke til. Da tar det ofte et år (minst) før man får sjekket om det ligger et medisinsk grunnlag bak. Det kan vøre menga grunner eller grunner man ikke finner for at par ikke får barn når de vil og bestemmer seg for det.

Kanskje har de opplevd en abort eller to. Ikke så uvanlig det, men det går man heller ikke ut å proklamerer. Mange sørger en tid, og ikke alle hopper i det med en gang på nytt.

Kanskje har en av dem vært utro, så de er usikre i forholdet, men jobber med det. Det er en sak for dem, og bare dem, og da trenger de tid til å bygge tillit før de kaster seg ut i det å få barn sammen. De er kanskje såpass oppegående at de ikke velger å få barn som "problemløsning".

Det kan være så mange grunner til at de ikke har presentert barneønsker eller graviditet enda, og la dem få avgjøre slikt ifred. For det første er det UTROLIG sårende å ha slikt velmenende "mas" fra de nærmeste som ikke vet årsaken. Og man velger å ikke fortelle det. Man kan bli sint, oppgitt og føle det hele ganske håpløst.

Så vil din svigerdatter kejfte på din sønn for alt maset ditt, men som hans mor vil han antagelig bare dekke over for deg og dette skape irritasjon i hverdagen. Det blir da mindre sex.

Det jeg prøver å si, er at nå må du heller finne deg noe annet å gjøre. Barn kommer når de føler for det, og forhåpentligvis ønsker og får det til.

[laban]

Fikk du noen gang høre sårende kommentarer om at du hadde et enebarn?

I så fall burde du vite bedre enn å mase på dem.

Det å ha barn er en såpass stor jobb at ønsket bør komme fra foreldrene, ikke fra bestemor, venner, naboer eller andre synsere.

[Gjest Nei]

Du må komme til fornuft selv, og få deg andre interesser og mening i livet. Jeg har en svigermor som kun lever for framtidig barnebarn, og det er virkelig en stor sten til byrden i og med at vi ikke klarer å få barn. Dette er ikke noe vi diskuterer med mine eller hans foreldre. Ikke bare syns vi vårt eget liv er ganske trist uten barn, men vi har vissheten om at svigerforeldrenes liv også er uten mål og mening uten disse barnebarna. Og jeg er sjeleglad vi ikke nevnte våre planer for dem den gangen vi begynte å forsøke å få barn, det hadde vært katastrofe å skuffe svigers hver eneste måned i fire år i tillegg til oss selv. Vi sier at vi venter med slike planer til senere. Det kan godt være at din sønn også tenker slik, men uansett er dette ikke din sak. Skaff deg et eget liv uten barnebarn, og ta eventuelle barnebarn som en gledelig innslag når de kommer, ikke som selve innholdet livet.

Og tenk om din sønn og svigerdatter slett ikke vil involvere deg i noen særlig grad hvis de barn? kanskje livet ditt blir akkurat som før, bare at du blir sittende og lengte etter barnebarna som du syns du ser for sjelden?

Det er ingen menneskerett å få barn, og slett ingen å få barnebarn.