Dere med felles økonomi og som deler alt...

[Gjest funderer og grubler]

Jeg og min mann har felles økonomi, det har vi hatt siden vi flyttet sammen for 15 år siden.

Vi deler på alt, og har tilgang til hverandres kontoer. Min konto bruker til regninger, hans til forbruk. Uavhengig av hvem som tjener mest. Det er likegyldig.

Og vi har felles gjeld på 1,2 millioner.

Dere som har det som oss:

Hva gjør dere den dagen en av foreldrene dør og det kommer arv inn i bildet??

Jeg ser jo for meg at vi alltid skal være sammen, og at arv går inn i felles bo. Feks ved at vi bygger ut, pusser opp eller kjøper hytte. Og fortsetter å dele ALT.

Men, samtidig KAN jo ekteskapet rakne før all arv er tildelt, slik at feks kun den enes arv er brukt opp felles.

Hmmmm....funderer veldig på dette.

Har ikke så lyst heller til å bruke arv på å feks bygge ut også skal vi skrive kontrakt på at den ene eier 45% av huset og den andre eier 55%. Det synes jeg ødelegger følelsen av at vi to er ett )

Hva gjør andre???

[Gjest AveM]

Vi har snakket om dette, og vi lar alt gå inn i felleskassa. Den ene av oss fikk for en stund siden noen hundre tusen, og det gikk til nedbetaling av gjeld.

[Bunny]

Vi har også helt felles økonomi, vi har ikke engang hver vår lønnskonto, men kun en kontor der begge ønningene kommer inn, og hvor vi har hvert vårt visakort.

Jeg har arvet en del penger, dette gikk rett til å betale ned felles gjeld.

Er det eiendommer eller andre ting med stor affeksjon / viktig for familien at blir i familien, så kan man jo lage egen avtale for dette.

Men vi deler alt av økonmi.

[Speak]

Ja, dere eier jo alt felles. Men arv skal holdes utenom dersom dere en dag går fra hverandre. Men det kan være vanskelig å bevise hva disse pengene har gått til. Så jeg tror jeg ville satse på å bruke de på noe konkret. F.eks. å betale ned gjeld. Det er jo enkelt å bevise ved et evt. brudd.

[Gjest sfiba]

Har en venninne som fikk en arv og lot det gå til nedbetaling av huslån.

Da hun ble skilt noen år etterpå så ble boligen delt 50/50. Ergo tapte hun halve arven sin. For å si det pent så er hun litt bitter på det. Alene med to barn så ble økonomien tøff og det gjør ikke ting lettere at eksen kom ut av forholdet noen hundretusen rikere som han faktisk ikke, moralsk sett, hadde krav på. Juridisk så hadde han det.

Det er viktig at du gjør det på rett måte slik at du faktisk kan bevise at det var dine penger som reduserte boliglånet. Hva som er rett måte aner jeg ikke, men det bør du da sjekke opp.

[Lillemus]

Har en venninne som fikk en arv og lot det gå til nedbetaling av huslån.

Da hun ble skilt noen år etterpå så ble boligen delt 50/50. Ergo tapte hun halve arven sin. For å si det pent så er hun litt bitter på det. Alene med to barn så ble økonomien tøff og det gjør ikke ting lettere at eksen kom ut av forholdet noen hundretusen rikere som han faktisk ikke, moralsk sett, hadde krav på. Juridisk så hadde han det.

Det er viktig at du gjør det på rett måte slik at du faktisk kan bevise at det var dine penger som reduserte boliglånet. Hva som er rett måte aner jeg ikke, men det bør du da sjekke opp.

Da setter man opp en kontrakt som viser at Hun betalte ned 300.000,- på boliglånet med sin arv den ddmmåå og ved et evt. oppgjør skal Hun ha 300.000,- mer enn Ham. Begge skriver under denne i to eksemplarer og beholder hvert sitt, evt. får en advokat ti å sitte på kontrakten.

[Gjest 12345åse]

Vi har samme system som dere og deler på absolutt alt. Og jeg har aldri tenkt på at en arv skulle bli særeie på en eller annen måte. Men nå vil ingen av oss få så mye arv utbetalt at det burde bli noe problem.

Hvis det hsdde vært snakk om millioner så ville vi kanskje ha skrevet en kontrakt. Men noen hundre tusener er så lite i dagens samfunn at det ville gått rett i felleskassa.

Og vi har allerede vært sammen i over 20 år og enda ikke gått lei av hverandre. Om vi gjør det i fremtiden er ikke noe tema vi funderer over. Her og nå så ser vi for oss alderdommen i sammen.

Om det i et forhold føles litt vanskelig mellom partene så ville jeg også vurdert sterkt å skrive en kontrakt om arv. Men ellers så kan man ikke gå rundt og tro at forhold går i stykker og være sikret mot alt som kan skje.

[Gjest sjøstjerna]

Har ikke ofret det der en tanke.

Vi har felles alt- og arv har gått til felles forbruk- eks en reise. Men jeg kjøpte også noe eget- som var dyrt- som jeg ønsket meg- og som også minner meg om min avdøde forelder.

Tenker meg om her og nå- og finner ut at det der gidder jeg ikke bruke tanker på. Vi har felles økonomi- ferdig med det.

[Else]

Vi har begge arvet litt "småpenger", fra femti til et par hundre tusen. Dette har gått rett i felles kassa.

Men hadde jeg arvet mange hundre tusen, hadde jeg nok ønsket å kontraktfeste dette. Og hadde nok heller ikke blitt fornærmet på noe vis, om han ønsket det samme andre veien.

[Debra-irl]

Vi er i samme situasjon som det. Sammen i 15 år, gift i 9. Vi har absolutt alt felles. MEN når det kommer til arv vil det bli en betydelig skjevhet. Den gang hans foreldre dør, vil han få en arv på ca 2 millioner, jeg etter min mor vil nok ikke arve noe kontanter. Kun ting av affeksjonsverdi.

Men den tid, den sorg. Vi må se an forholdet den dagen det skjer. Men foreløpig er vi på det planet at alt er felles uansett og penger fra arv han bruker i huset er felles, selv om han i prinsippet har rett til skjevdeling. Dette har noe med vårt syn på ekteskapet å gjøre. Vi må satse. Vi lever ikke med forbehold. Men kanskje det har endret seg den dagen vi må ta et seriøst standpunkt til det....