Gjest Tenker for mye Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 I de siste når jeg sitter å tenker for meg selv så tenker jeg på døden.Om hvordan det føles å dø.Eller hvordan vil ungene ta det vist jeg døde nå.Hvordan ville jeg reagere vist jeg mistet en av ungene eller mannen.Er det vanlig å ha sånne tanker? 0 Siter
Gjest kvinne 46 Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Tenker ikkje så mykje på døden nå. Tenker heller på å leve, nyte kvart øyeblikk så godt eg kan. Håper eg ikkje dør før eg blir gammal - for barnas skyld. 0 Siter
Zummer Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Har nok det en gang i blant; Ikke for å dø selv, men det å miste noen jeg er glad i... Men tror man bare skal prøve å legge fra seg tankene om døden, og heller tenke at du er heldig som har den tiden ilag med dem som du har nå=) 0 Siter
pekkaline Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Jeg tror nok at de flerste er innom tanker om døden. Frykten for den. Det sies at når kjærligheten blir stor, så kommer frykten for å miste det man har. Det henger sammen. Jeg skyver bort død-tanker, og er takknemlig for det jeg har heller. 0 Siter
Gjest sjøstjerna Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Tror vel de fleste en eller annen gang tenker en del over døden. Selv gjorde jeg det rett etter jeg ble mor. Og en god stund etter jeg mistet en forelder. Men nå tenker jeg sjelden på det. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Ja, jeg tror det er vanlig. Jeg håper i alle fall det, for jeg har da slike tanker innimellom. Nå har det nylig skjedd to grufulle drap ikke så alt for langt unna her jeg bor, og det har satt tankene i sving igjen. Jeg prøver å alltid dra fra mann og barn med gode ord. Slik at hvis det skulle være de siste ordene vi veksler, så er det gode ord å minnes. 0 Siter
Bookworm Skrevet 1. mai 2007 Skrevet 1. mai 2007 Ja, jeg har slike tanker innimellom, jeg sliter med kronisk sykdom (ikke livstruende, men kan være invalidiserende) så tanken har streifet meg... I tillegg kommer slike tanker når det kommer saker som dobbeltdrapet i Overhalla, samt ting jeg leser. Har akkurat lest "Idas dans" om ei jente på 18 som får kreft, og da kommer i hvert fall tankene (den boka anbefales, men gjør vondt å lese). Så det er nok temmelig vanlig at tanker om døden kommer med ujevne mellomrom, spesielt hvis man har barn og familie som man må tenke på... 0 Siter
Gjest nyttig bok Skrevet 2. mai 2007 Skrevet 2. mai 2007 Jeg vil anbefale deg å lese boken: "Den dagen jeg døde" som kom ut i fjor. Det er saklige intervjuer med folk som har opplevd å bli klinisk døde, for så å komme til live igjen (etter operasjoner osv). Den er utrolig spennende. Uten religiøse fasitsvar. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.