Å bearbeide sorg

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Hva skal jeg gjøre i bearbeiding av sorg?

[Gjest Ragby]

Stå sammen med andre som har opplevd det samme, finne på ting ilag med venner, snakke om det(må IKKE holde det inne i deg selv), få psykologhjelp ved behov, gråte mye og lenge.. Smerten blir ``bedre``etterhvert, da føler man mest savnet, ikke det vonde som man gjør rett etter man har mistet noen...

Håper det går bra med deg

[Dorthe]

Gjør de tingene du føler er riktig for deg. Snakk hvis du trenger det, gråt når du føler behov. Etter en tid blir det faktisk bedre.

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Gjør de tingene du føler er riktig for deg. Snakk hvis du trenger det, gråt når du føler behov. Etter en tid blir det faktisk bedre.

Takk

for

svaret.

Jeg

lurer

fælt

på

hvor

lenge

jeg

skal

føle

sorg.

Har

grått

innimellom

i

ca.

en

uke

nå.

Dette

er

ikke

lett.

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Stå sammen med andre som har opplevd det samme, finne på ting ilag med venner, snakke om det(må IKKE holde det inne i deg selv), få psykologhjelp ved behov, gråte mye og lenge.. Smerten blir ``bedre``etterhvert, da føler man mest savnet, ikke det vonde som man gjør rett etter man har mistet noen...

Håper det går bra med deg

Takk

for

ditt

svar.

Jeg

får

prøve

å

følge

dine

råd:o)

Tusen

takk.

Jeg

håper

det

går

bedre

snart,

for

dette

er

ikke

lett.

[Gjest Hakke Peiling]

Gråt når du føler for det.

Snakk med noen.

Stor klem fra "Hakke".

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Gråt når du føler for det.

Snakk med noen.

Stor klem fra "Hakke".

Takk

for

svaret:o)

Dette

jeg

er

igjennom

nå

er

vansklig

[Gjest sjøstjerna]

Tillat deg selv at du har "unntakstilstand" i perioder. At du gråter og ikke bryr deg om oppvasken etc.

Skriv gjerne. Sett ord på tanker og følelser, og få de plassert på ark- i stedet for at alt er i hodet. Tårene spruter kanskej mens du holder på- men det er greit.

Så tar du deg "fri" fra sorgen. Ved å dra på kino, eller til venner eller annet

Deretter kommer nye runder med gråt og kaving. - som du jobber deg igjennom.

'Så kommer ny "ro" eller pause hvor du blir opptatt med andre ting. Før du igjen går inn i gråt igjen.

Etter hvert som tiden går- vil toppene med pause/fri bli lengre, og bunnene- med gråt- bli kortere.

Dette er hvordan jeg taklet tap av en forelder. og dette ble måten å håndtere det for meg.

Noen "fasit" på hvordan takle sorg er det vel ikke. Enhver sørger på sin måte. Det er lov å bli sint. Det er lov å plutselig le. Det er lov å gråte. Sorg er et arbeid man går igjennom- og hvor hele følelsesaspektet er "lov".

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Tillat deg selv at du har "unntakstilstand" i perioder. At du gråter og ikke bryr deg om oppvasken etc.

Skriv gjerne. Sett ord på tanker og følelser, og få de plassert på ark- i stedet for at alt er i hodet. Tårene spruter kanskej mens du holder på- men det er greit.

Så tar du deg "fri" fra sorgen. Ved å dra på kino, eller til venner eller annet

Deretter kommer nye runder med gråt og kaving. - som du jobber deg igjennom.

'Så kommer ny "ro" eller pause hvor du blir opptatt med andre ting. Før du igjen går inn i gråt igjen.

Etter hvert som tiden går- vil toppene med pause/fri bli lengre, og bunnene- med gråt- bli kortere.

Dette er hvordan jeg taklet tap av en forelder. og dette ble måten å håndtere det for meg.

Noen "fasit" på hvordan takle sorg er det vel ikke. Enhver sørger på sin måte. Det er lov å bli sint. Det er lov å plutselig le. Det er lov å gråte. Sorg er et arbeid man går igjennom- og hvor hele følelsesaspektet er "lov".

Jeg

har

problemer

å

godta

at

jeg

har

sorg.

Jeg

føler

at

jeg

alltid

må

være

blid

og

smile.

Så

tusen

takk

for

det

du

skrev:o)

[Dorthe]

Takk

for

svaret.

Jeg

lurer

fælt

på

hvor

lenge

jeg

skal

føle

sorg.

Har

grått

innimellom

i

ca.

en

uke

nå.

Dette

er

ikke

lett.

Det kommer vel an på. Jeg mistet faren min for et og et halvt år siden og jeg griner enda men langt fra hver dag nå.

[frosken]

Tillat deg selv at du har "unntakstilstand" i perioder. At du gråter og ikke bryr deg om oppvasken etc.

Skriv gjerne. Sett ord på tanker og følelser, og få de plassert på ark- i stedet for at alt er i hodet. Tårene spruter kanskej mens du holder på- men det er greit.

Så tar du deg "fri" fra sorgen. Ved å dra på kino, eller til venner eller annet

Deretter kommer nye runder med gråt og kaving. - som du jobber deg igjennom.

'Så kommer ny "ro" eller pause hvor du blir opptatt med andre ting. Før du igjen går inn i gråt igjen.

Etter hvert som tiden går- vil toppene med pause/fri bli lengre, og bunnene- med gråt- bli kortere.

Dette er hvordan jeg taklet tap av en forelder. og dette ble måten å håndtere det for meg.

Noen "fasit" på hvordan takle sorg er det vel ikke. Enhver sørger på sin måte. Det er lov å bli sint. Det er lov å plutselig le. Det er lov å gråte. Sorg er et arbeid man går igjennom- og hvor hele følelsesaspektet er "lov".

Dette synes jeg var en god beskrivelse:-)

[Gjest sjøstjerna]

Dette synes jeg var en god beskrivelse:-)

Takk. :-)

[Gjest Ei som ikke er seg selv:(]

Det kommer vel an på. Jeg mistet faren min for et og et halvt år siden og jeg griner enda men langt fra hver dag nå.

Takk

for

svaret.

Ja,

det

er

sikkert

trist

å

ha

mistet

faren

sin.

Ja,

det

kommer

vel

annpå.

Håper

bare

det

kan

bli

bedre

dager

snart.

[Dorthe]

Takk

for

svaret.

Ja,

det

er

sikkert

trist

å

ha

mistet

faren

sin.

Ja,

det

kommer

vel

annpå.

Håper

bare

det

kan

bli

bedre

dager

snart.

Det er veldig kjipt å være eldste generasjon og være padre eller skal jeg si madre familias.

[frosken]

Min erfaring er at sorg skal leves - og ikke "bearbeides" så mye. Smerten er ikke farlig - men den er smertefull.

[org]

Jeg satte av en halvtime hver dag til å leve ut sorgen. Sørget for å være alene, og satte meg ned på sengekanten med kondolanseprotokoll, avisutklipp, dødsannonsen, brev og kort. Leste og gråt.

Etterhvert holdt det med et kvarter hver dag.

Og så trengte jeg til slutt ikke den stunda - bare en gang innimellom.

Jeg forestilte meg sorgen som ei bok. Ei bok som _jeg_ bestemte når skulle åpnes - og ikke minst lukkes når det passet meg. Det hjalp meg, pluss at jeg var og er flink til å snakke med mannen min om det som skjedde.

Lykke til. Sorg er hardt arbeid - mye tankespinn. Men den lugnes etterhvert, utrolig nok.