Farlige følelser

[Gjest Androdine]

Angsten er så vond å holde ut og det har vært sånn de siste 4 ukene. Jeg trodde at det var medisinen som ikke funker lenger, men behandler mener at når angstnivået er så høyt, så føler jeg ikke på samme måte som før at den virker.

De få gangene jeg tør å la sorgen over et knust bilde tyte ut, så forsvinner angsten, til den tar seg opp igjen når jeg kommer på at jeg faktisk kjenner på sorgen. Tør ikke, den er farlig.

Den omhandler ikke bare ett konkret svik, men en kjede av lignende opplevelser fra jeg var helt til og frem til i dag. Jeg har presset meg selv gjennom jobb og høyere utdannelse. Men nå har jeg kollapset. Og jeg har fått sånne traumelignende følelser. Forferdelige mareritt hver natt, angst som nærmest grenser til det paranoide over at noe forferdelig skal skje meg, uten at det er mer enn en slags abstrakt skikkelse.

Den er ansiktsløs.

Jeg har jo nå en mannlig behandler igjen. Og en natt drømte jeg at jeg var forelsket i han. En fæl drøm. Jeg er ikke forelsket i han, men han vekker aspekter av følelser som ligner på de jeg hadde for min eksvenn. Og det skremte meg. Hva er galt med meg som kan ha sånne følelser? Og hva betyr det? Vil det forandre på noe i forhold til historien som er skrevet?

Jeg prøver å fokusere på pusten min, men når jeg roer meg i kroppen, så er det som et slags faresignal blir sendt til hjernen min, slik at jeg igjen får angst..

Jeg vet at jeg bøttevis av sorg og sinne inne i meg. Det føles bunnløst og jeg tør ikke røre ved det. For hvis jeg gjør det, så raser alt sammen, jeg får sammenbrudd og må aantakelig bæres avgårde av menn i hvite frakker..

Følelsene mine er farlige..

[Gjest Happiness]

Kjære deg!

Følelsene dine er ikke farlige, men svært ubehagelige. Av og til trenger vi hjelp til å tolke dem litt, og det kan hjelpe oss til å oppleve dem litt mindre skummelt.

Å begynne i terapi trigger. Og angsten din er nok høyere på grunn av det. Kanskje du kunne øke dosen på cipralex og atarax litt?

Du skriver at det er seksuelt innhold i drømmene dine rundt terapeuten, selv om du ikke er forelsket i ham. Har opplevd akkurat det samme, og det er ikke skummelt. Det er et vanlig fenomen. Årskene til slike drømmer kan variere. I mitt tilfelle dreide det seg om følelsen av invadering følelsesmessig, siden jeg åpnet slik opp for ham. Og ble pushet til å åpne opp for ham. Vi snakket om dette. Han sa at det er ofte slik at hjernen i drømme bruker bilder på intimitet som er seksuelle, selv om det i virkeligheten ikke er seksuelt det vi føler for vedkommende. Noe av det mest intime i oss er jo nettopp seksualiteten, og at det blir visualiseringen på den intimiteten som blir trigget, er egentlig ganske logisk. Dette kan du selv ufarliggjøre mentalt.

Jeg drømte at jeg ble voldtatt av den første opsykiateren min, i starten av terapien, for invaderingen i et fra før av lukket sinn var så altomfattende.

Heldigvis kunne jeg snakke med terapeuten min om dette. Selv om det aldri er helt lett å ta opp slike ting. Vet jo ikke om jeg hadde vært komfortabel med å snakke med en hvilken som helst terapeut om dette. Det forutsetter jo en anelse av at terapeuten forstår hva det dreier seg om.

Uansett hva som er årsaken til dine drømmer, er det vanlig i terapi. På mange måter tenker jeg at det betyr at du jobber bra i terapien og åpner opp, noe som er en forutsetning for en god terapi.

Av og til må man brytes litt ned for å bygge opp noe nytt. Ikke se på det som en tilbakegang i din psykiske helse. Prøv å se ting litt utenfra. Fugleperspektiv. Man kommer av og til for nært på seg selv og sine egne følelser og pplevelser.

Tenk; "Jeg er på rett vei nå. Jeg får hjelp, og det aller meste er naturlig å føle. Mennskelig og naturlig. Og kan snakkes om."

Vh